Beredskapslagrene for ammunisjon er i ferd med å gå tomme i Heimevernet. Det opplyser flere forsvarskilder. Situasjonen er av forvarsledelsen karakterisert som «alvorlig».
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Situasjonen for tilgang til ammunisjon har utover i 2021 blitt stadig mer krevende i Heimevernet, sier velinformerte forsvarskilder til Aldrimer.no.
Har ikke råd
På grunn av stramme økonomiske rammer skal Heimevernet ikke ha råd til å kjøpe den ammunisjonen som er nødvendig. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har avvist kritikk mot mulig mangelfulle innkjøpsrutiner ved å peke på at det ikke kan foretas innkjøp dersom Heimevernet ikke har penger til å betale.
Og nå, allerede i september, er beredskapslagrene for ammunisjon i Heimevernet i ferd med å gå tomme, sier flere velinformerte forsvarskilder uavhengig av hverandre til Aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
En kilde, som har kontakt med personer i kretsen rundt forsvarssjef Eirik Kristoffersen, opplyser at forsvarssjefen til sine nærmeste har karakterisert situasjonen i Heimevernet som «alvorlig».
Forsøkte å dementere
Da Aldrimer.no først kontaktet Forsvarsstaben med spørsmål om saken, ble opplysningene forsøkt dementert.
«Forsvaret har ammunisjon i våre beredskapslagre. Utover dette gir vi ikke ut informasjon om lagerbeholdninger», skrev en av Forsvarets talsmenn i en e-post til Aldrimer.no.
Vedkommende ville heller ikke svare på om det var aktuelt å omfordele ammunisjon internt i Forsvaret for å avhjelpe situasjonen i Heimevernet.
Da vi tok ny kontakt og konfronterte talsmannen med hvilken vurdering forsvarssjefen har gitt av situasjonen internt, tok Heimevernets kommunikasjonssjef over stafettpinnen.
Svaret herfra ble enda kortere.
«Forsvaret går ikke ut med informasjon om lagerbeholdninger eller intern fordeling/omfordeling av ammunisjon», skriver oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen i en e-post til Aldrimer.no.
Ikke nytt problem
Ammunisjonsmangel er et stadig tilbakevendende problem i Forsvaret. Driftsbudsjettene er svært knappe. Samtidig har forsvarsledelsen og regjeringen i årevis forsikret om at det er en prioritert oppgave å gjøre noe med dette, slik at norske soldater faktisk har noe å skyte med dersom de må i krigen.
Aldrimer.no har satt fokus på problemet gjentatte ganger.
– Det er ammunisjonskrise i Forsvaret. Lagrene er tomme for viktige ammunisjonstyper, opplyste ulike forsvarskilder til Aldrimer.no i august 2017. På det tidspunktet ville norske landstyrker kun ha nok ammunisjon til maks et par dagers strid.
– Vi er i «deep shit» hvis det skjer noe, sa en forsvarskilde.
Les mer: Innrømmer ammunisjonsmangel
Les mer: – Ammunisjonssaken en varslet krise
Les mer: Ammunisjonskrise i Forsvaret
Les mer: — Arbeidet fortsetter
Les mer: Analyse: Kuler, krutt og skattekutt?
«Satsingsområde» siden 2015
«I forbindelse med utarbeidelsen av forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) til Forsvarsdepartementet, overlevert 1. oktober 2015, ble beregningene for etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger satt til 2,5 mrd kroner. Forsvaret forholder seg til gjeldende rammer for inneværende periode i det omfattende arbeidet som nå pågår med vedlikehold og reparasjon av materiell og våpen Forsvaret har i dag», skrev daværende pressetalskvinne for forsvarssjefen i august 2017, major Linn Therece Johansen i en e-post til Aldrimer.no.
I 2015 het forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen.
Nå er den samme situasjonen oppstått på ny, samtidig som det å fylle beredskapslagrene er blitt definert som en prioritert oppgave de siste seks årene, stort sett i hele Erna Solbergs regjeringstid.
Bistand til politiet
Ulike kilder peker på at en av årsakene til den anstrengte økonomisituasjonen i Heimevernet skyldes mange ekstraoppdrag under pandemien, blant annet ved bistand til politiets grensekontroll.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
«Forsvarets ekstrautgifter tilknyttet bistand til politiet og grensekontroll faktureres politiet i tråd med bistandsinstruksen», skriver en av Forsvarets talsmenn i en e-post til Aldrimer.no.
Men ifølge sentrale kilder i Heimevernet blir forsvarsgrenen, som er den som i dag har ansvaret for det territorielle forsvaret av Norge, bare delvis kompensert for ekstraoppdragene.
Dette bidrar til at et knapt driftsbudsjett blir enda knappere, understrekes det overfor Aldrimer.no, og som igjen – på ny – har skapt den prekære ammunisjonsmangelen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
4 comments
Roger
22/09/2021 at 21:19
Kjekt å se deg tilbake Kjetil!
Det virker nesten som den ene utrolige historien avløser den neste. Kanskje det mest alvorlige er den kulturen som har utviklet seg, hvor ingenting får konsekvenser annet enn forfremmmelser for slett arbeid.
Jägarna
19/10/2021 at 09:21
Det er ikke bare HV som lider av ammunisjonsmangel. Hele forsvaret. For å få øvd så «spiser» vi av beredskaplagrene, det er snart tomt for de fleste vanlige typer ammunisjon. Anskaffelser går i sneglefart, det som kjøpes inn er i små kvanta, brannslukking, som er mye dyrere enn å kjøpe større. Mye av ammunisjonen som er på lager er så gammel at det er tekniske sperringer på den mht bruk. Ammunisjonsregulativene til avdelingene er ikke oppdatert, det er stort sett «copy paste» fra år til år. Ledelsen er mest opptatt av å spare penger, de er livredde for å gjøre en feil, må ha «grønne» tall ved årsskifte, kan få konsekvenser for karrieren vet du… Finnes ingen offiserer med ryggrad lengre. Sånn kan vi fortsette i det uendelige. Avdelingene lider av utstyrsmangel, sjefen melder «klar» selv om de får beskjed at halvparten av det rullende materiellet står på verksted, grunnet delemangel. Men det spiller vel ingen rolle så lenge soldatene har GoreTex, masse kit, skuddsikker vest som har gått ut på dato, NVG og en fin HK416 med tomme magasiner…
Christian
03/02/2022 at 22:02
Dette er en gammel artikkel og historien er skrevet av mange før meg, men temaet har igjen blitt høyaktuelt -derfor en kommentar fra en sivilist. Jeg minnes med stor glede førstegangstjenesten i Brig.N., 1992-93. Tropp1, Ingeniørkompaniet på Holmen leir, Skjold, gjennom en iskald vinter og en tilsvarende flott og varm sommer. Det var for meg et eventyr i verdens vakreste natur, gode kamerater -og mulighet til å skyte med HK-91 (AG3). Og vi skøyt mye! Hver gang jeg vant en individuell- eller lagskonkurranse fikk jeg/ vi som belønning store mengder 7,62 til å «brenne av». Som oftest på auto, og ofte med et våpen i hver hånd -og en stødig hånd eller to fra et befal i ryggen. Magasin etter magasin etter magasin med messing, kobber og bly. Personlig har jeg aldri sett meningen med å sette velgeren på auto på en AG, men foretrekker å bruke siktemidlene, slik våpenet er ment å bli brukt, til å faktisk treffe med enkeltskudd. Poenget er at den gangen skulle vi «bruke opp» de store mengdene med eldre ammunisjon som lå lagret -og derfor pøste befalet på, både til oss og til seg selv. Dagens ekspert-uttalelser om situasjonen i Ukraina kommer for øvrig fra den gang kompanisjef Palle, som støttet meg i ryggen der oppe på vindblåste Mauken. Min AG var ’69 modell fra KV, og svært presis. Ammunisjonen var av betydelig nyere dato enn våpnene våre -som nå vel stort sett har blitt til spiker… Ammunisjonen var lagret tørt, i original plast/ gummi-embalasje, 200stk./posen, og hadde sannsynligvis vært fullt brukbar om hundre år (jf. diverse objektive tester på bruk og erfaringer fra skyttere med f.eks. Krag og eldgammel 6,5mm.). Fremtidsrettet planlegging, hvor ikke de umiddelbare kost/ nytte avveiningene er det førende for beslutninger, synes å være helt fraværende i Forsvaret. Det samme kan det synes som gjelder Sivilforsvaret (jf. forhåndslagring) og innenfor helsesektoren (Jf. pandemiberedskap). Jeg er ikke så(!) gammel, men det er med hoderystende undring at jeg ser på historieløsheten og den manglende evnen (viljen?) til å «se «fremover i tid, med lærdom fra historien, som stadig kommer til syne innenfor så mange, ulike samfunnssektorer. Igitur qui desiderat pacem, praeparet bellum.
Pensjonist med int-opp bakgrunn
12/10/2022 at 23:42
Under øvelse Oslo, ikke den siste men forrige.
Snakket jeg med MP som passet på området vi var plassert på, (vil ikke si noe om sted, men det var ett av flere sikrings punkt i Oslo)
Spurte vedkommende MP om hvor ofte de trente på skytebanen.
«Hmm, hva er skyte bane og ammunisjon, det har vi IKKE hatt på 5 år.
Vi skal kun sjekke ID på folk inn på området etter liste. Tar han til våpen har vi ikke en sjanse.»
Redd dette ikke har blitt bedre siden dette er en del år siden.