Før søndagens valg i Polen er det svært jevnt mellom president Andrzej Duda og utfordrer Rafal Trzaskowski på meningsmålingene. Politisk er avstanden større.
Av FREDRIK LJONE HOLST
I første valgomgang for halvannen uke siden fikk Duda 43,5 prosent av stemmene mot 30,5 for Trzaskowski. Da hadde velgerne ti kandidater å velge blant, men i søndagens andre runde står det bare to navn på listen. Det er tydelig at det er utfordreren som har plukket opp flest av dem som stemte på kandidater som ikke lenger er med i kampen.
En oversikt over 14 meningsmålinger siden første valgomgang viser at Duda leder på sju av dem, mens Trzaskowski leder på de andre sju. Det skiller mellom 0,7 og 2,6 prosentpoeng.
Det er langt færre enn dem som ikke har bestemt seg eller som ikke har tenkt å stemme. Dermed er det helt åpent hva som blir resultatet 12. juli, og hvem som skal lede landet de neste fem årene.
Jevngamle
Selv om de to kandidatene har visse åpenbare fellestrekk – de er begge 48 år gamle menn med doktorgrad – vil de ta polsk politikk i svært ulike retninger. Duda er konservativ, stadig i konflikt med EU, og i valgkampen har han profilert seg på motstand mot homofiles rettigheter.
– De siste fem årene har vært gode, og vi har brukt dem godt. Jeg vil fortsette en politikk for familieverdier, for å utvikle Polen og skape bedre forhold for alle generasjoner av mine landsmenn, sa Duda nylig.
Trzaskowski er på sin side en liberal EU-tilhenger som har signert en toleranseerklæring og støtter likekjønnet partnerskap i et konservativt land der katolisismen står sterkt og homofiles rettigheter svakt. Han er i dag ordfører i Warszawa og tilhører det liberale opposisjonspartiet Borgerplattformen (PO).
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
FAKTA om Rafal Trzaskowski
- Født: 17. januar 1972 i Warszawa. (48 år gammel)
- Warszawas ordfører siden 22. november 2018. Har også politisk erfaring fra EU-parlamentet, og som polsk administrasjons- og digitaliseringsminister og viseutenriksminister.
- Statsviter med doktorgrad fra Universitetet i Warszawa. Har ogsåPiS studert i Oxford og Paris.
- Tilhører det liberalkonservative partiet Borgerplattformen (PO). Kom sent inn som presidentkandidat og erstattet Malgorzata Kidawa-Blonska, som gjorde det svakt på meningsmålingene.
- Fikk 30,46 prosent av stemmene i første valgomgang 28. juni. Antas å sanke mange velgere blant dem som stemte på de åtte kandidatene som ikke gikk videre fra første valgomgang.
- Står for et brudd med den mest konservative politikken til regjeringspartiet PiS. Har uttrykt støtte til likekjønnet ekteskap. Har stor støtte i hovedstaden, men en utfordring er at han kan bli oppfattet som en kandidat for den liberale, urbane eliten.
FAKTA om Andrzej Duda
- Født: 16. mai 1972 i Krakow. (48 år gammel)
- Polens president siden 6. august 2015. Søker gjenvalg 12. juli. Har blant annet erfaring fra EU-parlamentet, fra den polske nasjonalforsamlingen og fra stillingen som statssekretær.
- Advokat med doktorgrad i juss fra Det jagellonske universitet i Krakow.
- Tilhørte det konservative regjeringspartiet PiS (Lov og rettferdighet) fram til han ble valgt, men meldte seg ut av partiet i tråd med polsk tradisjon om at presidenten ikke skal ha noen formell partitilhørighet. Støttes av PiS, som ikke stilte med en egen kandidat i første valgomgang.
- Fikk 43,50 prosent av stemmene i første valgomgang 28. juni. Ledet på meningsmålingene hele veien. I mai viste flere målinger at han hadde en oppslutning på over 50 prosent, noe som ville sikret seieren allerede i første valgomgang.
- Har løftet fram familieverdier og motstand mot homofiles rettigheter i valgkampen. Står for en videreføring av dagens politikk og er ofte på kant med EU. Står sterkt blant eldre velgere og på landsbygda.
Før han ble president tilhørte Duda regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS). I tråd med polsk tradisjon meldte han seg ut av partiet da han ble president, men har fortsatt deres støtte og er politisk på linje med sine gamle partifeller.
Veto
Uansett utfall av søndagens presidentvalg, er det fortsatt PiS som har flertall i nasjonalforsamlingen. Men presidenten kan nedlegge veto mot vedtak fra de folkevalgte.
For å overstyre denne vetoretten, kreves det et kvalifisert flertall på over 60 prosent, mer enn PiS har i dag. Dermed kan Trzaskowski sette en stopper for – eller i det minste bremse – mye av den konservative politikken.
Duda har i sine fem år ved makten satt navnetrekket sitt på flere omstridte vedtak, som blant annet har gitt politikerne innflytelse over rettsvesenet og landets dommere. Dette mener EU er i strid med maktfordelingsprinsippet og EUs egne regler.
Trzaskowski har sagt at han vil gjenopprette de konstitusjonelle normene dersom han blir valgt på søndag.
Trump og Obama
Den polske presidenten har en viktig utenrikspolitisk rolle, og i tillegg til at de to kandidatene har et svært ulikt forhold til EU, sier også kontakten på tvers av Atlanteren den siste tiden litt om det som skiller dem.
Duda var nylig på besøk hos sin amerikanske kollega Donald Trump i Det hvite hus; Trzaskowski tok en prat med Trumps forgjenger Barack Obama om polsk demokrati og forholdet mellom USA og Polen.
– Tilliten mellom landene våre er en hjørnesten i det transatlantiske forholdet, tvitret presidentkandidaten etter samtalen med ekspresidenten.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
