KREVENDE OVERGANG: Forsvarsledelsen og regjeringen har lenge lovet tiltak for å stanse personellflukten på Andøya flystasjon. Men nå begynner de tillitsvalgte å bli utålmodige. Dersom personellflukten fortsetter, kan Norges kapasitet for maritim overvåking i nordområdene gå ned for telling. Her returnerer en Orion P-3 -besetning etter endt tokt. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARET
Personellflukten fra Andøya flystasjon truer driften av Forsvarets maritime patruljefly (MPA). Det er kritisk viktig at flyene er operative fram til de nye P-8 Poseidon-flyene kan overta oppdraget fra rundt 2024. Men personellflukten fortsetter. Tillitsvalgte etterlyser tiltak. Forsvarets ledelse lover fokus på løsninger.
Av ALF RAGNAR OLSEN / alf@aldrimer.no
I kjølvannet av Stortingets vedtak høsten 2016 om å legge ned Andøya flystasjon og bygge opp en ny MPA-base på Evenes, har rundt 50 personer forsvunnet ut av porten ved Andøya flystasjon. Nå starter samtidig opplæringen av personell til P-8 Poseidon-flyene, som som skal avløse P-3 Orion-flåten fra rundt 2024. Det øker driftsutfordringene, gitt at personell med nøkkelkompetanse må sendes på langvarig opplæring i USA.
Les mer: Usikker operativ evne under MPA-omstilling
Overgangstiltak
Tillitsvalgte på flystasjonen frykter i tillegg at personellflukten vil fortsette. Årsaken er en kombinasjon av stort arbeidspress, vedvarende usikkerhet rundt fremtidig arbeidssituasjon, og manglende vilje hos arbeidstaker til å iverksette overgangstiltak for å stanse eller bremse personellflukten.
Både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Luftforsvarets sjef Tonje Skinnarland har i tur og orden lovet at arbeidet med å sikre tiltak og overgangsløsninger på Andøya har høy prioritet. Men i praksis har lite skjedd.
Les mer: Forsvarssjef lover tiltak for Andøya og MPA
Les mer: Svekket Orion-kapasitet er farlig
UTÅLMODIG: Stein-Håkon Eilertsen, tillitsvalgt for NOF på Andøya flystasjon.
Det bekrefter Stein Håkon Eilertsen, som er lokallagsleder for Norges Offisersforbund på Andøya flystasjon.
– Overfor sentralt hold har vi vært tydelig på at dette er vanskelig, og at det er et prekært behov for handling og tiltak. Men det har kommet lite nytt tilbake fra ledelsen. Det sies at årsaken er at man frykter overgangsordningene kan skape presedens. Det mener vi er en feig og feil holdning. Dette er en ekstraordinær situasjon, og en avdeling som er den eneste i Norge, sier Eilertsen til Aldrimer.no.
– Skal man ha Orion i lufta må overgangsordninger på plass for å stanse personellflukten. Tiltak må komme før det er for sent, sier Eilertsen. Han er tydelig på hvilken innretning tiltakene bør ha.
– Enkelte grupper har blitt langt bedre ivaretatt enn andre med kompensasjoner så langt. Det er ødeleggende for arbeidsmiljøet. For alle er like viktige. Vi tåler ikke å miste mange flere nå. Så tiltak må gjelde alle personellkategorier. På teknisk og flyvende side. Vi er som et urverk, og vi trenger alle. På en arbeidsplass der sikkerhet i alle ledd må ha prioritet, er forskjellsbehandling både ødeleggende og farlig, sier Eilertsen.
Han er skuffet over at løfter ikke er fulgt opp. Eilertsen sier det haster med tiltak for å stanse personellflukten.
Alle må ivaretas
– Vi er kommet til et knekkpunkt. En avgjørende fase. Vi har lenge bedt dem komme med overgangsordninger og tiltak for å beholde personellet. Det er helt nødvendig for å ivareta driften av oppgavene vi får høre er kritisk viktige. Vi har fått løfter om at det skal skje. Tidligere i år signaliserte både statsråden, sjefen for Luftforsvaret og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at de ville sette fart på dette. Men vi har til gode å se handling, sier Eilertsen frustrert.
KREVENDE: Hanna Sesselja Mikalsen i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) etterlyser tiltak for å rekruttere og beholde personell. Foto: FORSVARET
Hanna Sesselja Mikalsen er lokallagsleder for Befalets fellesorganisasjon (BFO) på Andøya. Hun slår fast at det er viktig å få på plass tiltak som virker. Det må i tillegg skje raskt.
– Leveransene som kommer fra Andøya flystasjon i dag er basert på høy innsats og arbeidsmoral blant samtlige ansatte. Slik vil det også være ut levetiden til P-3 Orion. På kortere sikt mener vi det trengs et generelt rekrutterings- og beholdetillegg til alle ansatte på 133 Luftving for å dempe den pågående personellflukten, sier Mikalsen.
– Trenings- og øvingsbudsjettene må i tillegg økes. Det er nødvendig for at alle de nyansatte skal få tilstrekkelig trening til å komme hurtig opp på et høyere kompetansenivå, slik at noe av kompetansegapet som oppstår når svært kompetent personell går ut porten, eller sendes på konvertering til P-8 Poseidon, sier Mikalsen, med adresse både til forsvarsledelsen og beslutningstakerne i regjering og på Stortinget.
– Dette er en prioritering som må behandles både internt i Forsvaret, men også politisk, all den tid midler kommer over statsbudsjettet, påpeker BFOs lokallagsleder Hanna Sesselja Mikalsen på Andøya flystasjon.
Økende frustrasjon
Flere ansatte på Andøya flystasjon bekrefter at den krevende driftssituasjonen tærer på kreftene, og at det nå er oppstått en situasjon der det er kritisk viktig å stanse personellflukten. Nå er bemanningen så marginal at driften på Andøya kan knekke helt sammen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
OVERGANG: Bemanningssituasjonen på Andøya har vært krevende lenge. Når opplæringen på P-8 Poseidon starter for alvor over nyttår, blir det ytterligere krevende å holde flåten av P-3 Orion (bildet) overvåkingsfly operative. P-3-flyene skal ivareta overvåkingen i nord for Norge og NATO fram til P-8 overtar rundt 2024. Foto: FORSVARET
– Så mange har sluttet at det blir stadig færre til å holde hjulene i gang. Vi jobber sent og tidlig for å holde Orionflyene operative. Vi er fortalt at jobben som gjøres på Andøya flystasjon er uhyre viktig strategisk for NATO og USA. Uten at oppgavene på alle felt ivaretas, stanser driften opp. Men vi ser sørgelig lite fra ledelsen som tyder på at de er opptatt av å sikre driften på Orion. Derfor er mange oppgitte og frustrerte, sier en av de ansatte ved 133 Luftving.
Kollegaen nikker og bekrefter den samme situasjonsbeskrivelsen.
– Det har alltid vært stemning for å stå på litt ekstra her på flystasjonen. Folk har alltid stilt opp uten å mukke. Men nå er folk lei og slitne av usikkerhet over tid. Når endel kolleger starter opplæringen etter nyttår, vil presset øke enda mer. Skal folk stå i dette, må de ha forutsigbarhet, og økonomiske overgangsordninger som kompenserer. De må se at de de gjør blir verdsatt, sier vedkommende.
– Hvor dramatisk er situasjonen?
– Det er en reell sjanse for at flere slutter dersom tiltak ikke kommer på plass snart. Da kan alt stanse opp. Det vil være svært alvorlig, sier vedkommende, som også er ansatt ved 133 Luftving på Andøya.
– Har høy prioritet
Pressetalsmann Stian Roen i Luftforsvaret sier følgende om hvorfor arbeidet med å få overgangsordninger på plass har tatt så lang tid;
TILTAK KOMMER: – Noe er på plass, og nye tiltak kommer fortløpende for personellet på Andøya, sier major og pressetalsmann Stian Roen i Luftforsvaret. Foto: FORSVARET
– Det er igangsatt en rekke tiltak både for å beholde personell på Andøya, og sikre rekruttering til P-8 på Evenes. Dette handler både om dialog mellom personellet og ledelsen, forutsigbarhet for personellet, økonomiske tiltak, pendlerordninger og boligtiltak, sier Roen, som mener det fortsatt er for tidlig å vurdere den fulle effekten av tiltakene.
Roen forsikrer at arbeidet med å få kontroll på personellsituasjonen på Andøya har høy prioritet.
– Vi har stor fokus på dette, men det er tidkrevende å få på plass ordninger som er tilpasset den enkelte medarbeider. Samtidig er arbeidet er godt i gang, sier Roen.
– Tillitsvalgte på Andøya er opptatt av at alle kategorier personell blir sett og verdsatt. Vil det komme overgangsordninger som ivaretar alle grupper?
– Luftforsvaret arbeider kontinuerlig med tiltak som er tilpasset den enkelte medarbeider. Men alle tiltak vil ikke ha gyldighet for alle, sier Roen. Han legger til at noen konkrete ordninger allerede er på plass, og sier flere vil komme fortløpende.
– Har driften av MPA ved 133 Luftving lavere prioritet nå enn tidligere, og klarer Luftforsvaret å levere etterretningsinfo og operative MPA-tokt i henhold til Norges forpliktelser overfor NATO og USA?
– Nei, 133 Luftving på Andøya har høy prioritering, det er ingen endringer der, sier Roen. Han vil imidlertid ikke si noe om hva slags konsekvenser den svekkede bemanningen har fått, herunder for produksjonen av operative tokt.
– Det handler om operative kapasiteter. Det kommenterer vi ikke, sier Roen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Share On
