Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike går inn for å kutte EUs foreslåtte koronakrisepakke fra 750 til 700 milliarder euro.
De fire medlemslandene, som kalles «de forsiktige fire» i EU, går samtidig inn for å dele det nye krisefondet på midten, slik at 350 milliarder euro gis som overføringer til medlemslandene, mens 350 milliarder euro gis som lån.
Stats- og regjeringssjefene for de 27 medlemslandene i EU var søndag samlet for tredje dag på rad for å forsøke å nå enighet om den massive koronakrisepakken, samt rammene for EUs nye langtidsbudsjett for de kommende sju årene.
Splittelse
Toppmøtet skulle egentlig avsluttes lørdag, men EU-president Charles Michel besluttet å ta søndagen til hjelp. Planen var å begynne på formiddagen, men møtestart ble utsatt flere ganger, og samtalene var ventet å pågå utover kvelden og muligens til mandag.
Det er ingen lett oppgave å få alle til å samles om utformingen og størrelsen på gjenreisingsfondet, som skal hjelpe EU-landene ut av koronakrisen.
Tysklands statsminister Angela Merkel, som allerede før møtet gjorde det klart at det kan bli nødvendig å samle EU-lederne på nytt senere i måneden, la også søndag en demper på forventningene.
– Jeg kan fortsatt ikke si om vi finner en løsning. Det er mye godvilje, men mange forskjellige ønsker. Jeg skal gjøre mitt beste, men det kan tenkes at det ikke blir noe resultat i dag, sa den tyske statsministeren da hun ankom.
Macron har fortsatt troen
Frankrikes president Emmanuel Macron insisterte på sin side på at det fortsatt var mulig å nå enighet. Men det kan ikke skje for enhver pris, la han til.
– Vi må finne det rette kompromisset i timene som kommer. Jeg tror fortsatt det er mulig, men det er en risiko her. Og jeg vil si veldig klart at vi ikke kan inngå kompromisser på bekostning av europeiske ambisjoner, sa Macron.
Macron og Merkel møtte EU-president Michel og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen før alle EU-landenes ledere igjen satte seg rundt det store forhandlingsbordet.
EU har tatt i bruk sitt største møterom og begrenset staben til hver leder for å sikre at de kan holde god nok avstand. Men fotografier fra toppmøtet forteller samtidig sin tydelige historie om hvordan munnbindene har forsvunnet og meteren krympet underveis i det tre dager lange forhandlingsløpet.
Ungarsk krav
De 27 stats- og regjeringssjefene har også hatt andre spørsmål enn de rent økonomiske å hanskes med på toppmøtet.
Ungarns statsminister Viktor Orbán har truet med å legge ned veto mot alle krav om at EU-midler skal komme med betingelser om at mottakerne følger rettsstatens prinsipper. Mens Ungarn har fått mye kritikk internt i EU for hvordan myndighetene opptrer overfor domstoler, organisasjoner og mediene, mener Orbán han er på linje med resten i spørsmål om rettsstaten. Han synes bare ikke de hører hjemme på dette møtet.
– Dersom noen ikke aksepterer rettsstatens prinsipper, burde de øyeblikkelig gå ut av EU. De skal ikke straffes med å bli fratatt penger eller noe annet. Da er det bare takk og farvel, sa han på et pressetreff i en park nær toppmøtelokalene.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier på sin side hun ikke kan se for seg at det blir noen avtale hvis Orbán ikke vil akseptere at den inkluderer respekt for rettsstaten.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
