NorgeForsvarets operative evne er «mindre god»

NTB27/04/20205 min
https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2017/06/20170207osh_rein-19-1280x853.jpg
DYSTER DOM: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen feller i Forsvarets årsrapport for 2019 en dyster dom over Forsvarets operative evne. Den går feil vei og blir når beskrevet av forsvarssjefen som «mindre god». Her fra da forsvarssjefen 8. oktober 2019 la fram sitt fagmilitær råd. Foto: SKJERMPDUMP FRA REGJERINGEN.NO

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen beskriver i sin siste årsrapport klare begrensninger i Forsvarets beredskap og evne til å løse operasjoner i krise og krig.

Av KRISTIAN SKÅRDALSMO

De nedslående konklusjonene om måloppnåelse berører to av Forsvarets kjerneoppgaver:

* Når det gjelder operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver, skriver Bruun-Hanssen at «volumet på personell og materiell er lavt. Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god».

* På området beredskap og evne til operasjoner i krise og krig peker han på at bemanningen i ulike avdelinger er for lav til å si at utholdenheten er tilstrekkelig. «Utviklingen er samlet sett positiv, men det er behov for ytterligere innsats. Derfor vurderes beredskap og evne til operasjoner til mindre god».

«Forferdelig dårlig»

Årsrapporten for 2019 ble lagt fram mandag og er den siste Bruun-Hanssen presenterer før han over sommeren takker av som forsvarssjef.

Bruun-Hanssen mener beredskapen var «forferdelig dårlig» da den nåværende langtidsplanen ble sjøsatt i 2017.

Alt av lagre var bygd ned, beholdningen av reservedeler var for liten, etterslepet på vedlikehold massivt og bemanningen for lav til å sikre tilstrekkelig utholdenhet og robusthet, oppsummerer han.

– Det er gjort betydelige grep de siste tre årene for å bedre beredskapen, sier Bruun-Hanssen til NTB.

– Vi ser tegn på at det blir bedre. Men det er fortsatt et stykke igjen til det nivået vi mener det bør være. Beredskapen må bli ytterligere forbedret, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STORE PROBLEMER: Anskaffelsen av de nye maritime NH-90-helkikoptrene har vært sterkt forsinket og bydd på store tekniske problemer for Forsvaret. Her et NH-90 under en sambandstest utenfor Bodø 16. november 2017. Foto: MARIUS VÅGENES VILLANGER/FORSVARET

I sitt fagmilitære råd ba admiralen om flere tusen ekstra folk, en bønn regjeringen i stor grad overhørte i sitt forslag til langtidsplan.

Når det gjelder materiell, kommer innfasing av nye kampfly og overvåkingsfly på plussiden. De sterkt forsinkede NH 90-helikoptrene og fregatten KNM Helge Ingstads forlis i 2018 trekker ned.

Erkjennelsen sunket inn

Bruun-Hanssens oppsummering er at Forsvaret løser oppdraget, men er helt på marginene av kapasiteten på flere områder. Derfor vurderes altså måloppnåelsen for operativ evne og beredskap som «mindre god».

– Hvordan er det å forlate skuta med disse konklusjonene?

– Jeg er relativt fornøyd med at vi har fått en erkjennelse, både i regjeringen og Forsvaret, av at beredskapen har vært for dårlig, og at ekstra ressurser er satt inn for å styrke den, sier han.

– Jeg forventer at den nye langtidsplanen, gitt at den blir vedtatt i Stortinget, ytterligere vil styrke beredskapen i Forsvaret og bygge på det fagmilitære rådet som vi har gitt.

Endret bilde

Store sikkerhetspolitiske endringer har skjedd siden Bruun-Hanssen ble forsvarssjef i 2013. I Syria og Irak bygde ekstremistgruppen IS i 2014 opp et gigantisk såkalt kalifat og har de senere årene påtatt seg ansvaret for en rekke terroraksjoner i Europa.

Men norsk sikkerhetspolitikk har fremfor alt blitt preget av et mer aggressivt og selvhevdende Russland, som i 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya. Uro over utviklingen i Russland preger årsrapporten for 2019:

«Økt russisk og alliert aktivitet i våre nærområder har utfordret vår evne til å gjennomføre nødvendig overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse», skriver forsvarssjefen.

«Det økte russiske aktivitetsnivået har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser og kapasiteter».

– Tidvis har ressursene våre vært strukket til det maksimale. I perioder skulle jeg sett at vi klarte å følge bedre med enn det vi har gjort, konstaterer Bruun-Hanssen.

(©NTB)

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

NTB

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.