fbpx
 

AnalyseFriheten må vernes om, hver eneste dag

https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2019/05/20170508MMQ_5561-2-1280x853.jpg
LANDETS FRIHET: 8. mai hvert år markerer vi frigjøringen av Norge etter 2. verdenskrig. Og de siste årene er det også markert som veterandagen. Men det synes nødvendig å stadige minne norske politikere på at frihet ikke er gratis. Den kommer ikke av seg selv. Her legger kong Harald ned krans ved Nasjonalmonumentet på Akershus festning under markeringen i fjor. Foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

ANALYSE: 75-årsjubileet etter frigjøringen av Norge 8. mai 1945 blir markert på Akerhus festning uten publikum tilstede. Covid-19-pandemien understreker ytterligere alvoret av markeringen. Frihet vil aldri være gratis, slik den avdøde krigshelten Joachim Rønneberg fra Kompani Linge pleide å understreke.

kjetil@aldrimer.no

Over 100 000 nordmenn har siden 2. verdenskrig tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land i fire verdensdeler, skrev jeg i en tilsvarende kommentar på 8. mai i fjor. Derfor er 8. mai også veterandagen, der vi hedrer våre soldater og veteraner for det de har ofret for å verne friheten til oss alle. Mange har betalt for andres frihet med sine egne liv.

Kampen om begrensede naturressurser kommer til å tilspisse seg. Det samme gjelder stormaktsrivaliseringen, også her i nord.

De restriksjonene Norge og nordmenn har måttet leve med siden 12. mars i år, da regjeringen innførte de mest alvorlige restriksjonene i Norge i fredstid, har forhåpentligvis satt tankeprosesser i gang hos generasjoner som ikke har opplevd annet enn fred i sin livstid. Dersom Norge igjen blir rammet av krig, vil de opplevelsene vi har vært gjennom de siste to månedene kunne blekne i forhold. Prisen vil vil kunne måtte betale dersom Norge blir satt på en ny, alvorlig prøve for første gang siden 9. april 1940, vil kunne bli langt høyere. Det er på ny det alvorlige bakteppet når vi i dag markerer frigjørings- og veterandagen 8. mai.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

INGENTING ER GRATIS: Ingenting er gratis. Heller ikke friheten vår. Det understreket til stadighet krigshelten Joachim Rønneberg, som døde i februar 2015, 99 år gammel. Foto: MARTE CHRISTENSENNTB SCANPIX

Da Solberg-regjeringen i april la fram sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret viste statsminister Erna Solberg at hun fortsatt ikke er villig til å ta de grepene som er nødvendige for å ivareta og gjenoppreise Norges forsvarsevne. Og det som var en farlig sikkerhetspolitisk risiko på denne tiden i fjor, er blitt til en nesten uutholdelig risiko i år. Hatet og motsetningene bobler fram over alt i verden, slik FNs generalsekretær i dag uttaler. Kampen om begrensede naturressurser kommer til å tilspisse seg. Det samme gjelder stormaktsrivaliseringen, også her i nord.

Det synes ikke ut som om Solberg-regjeringen har tatt dette innover seg, selv ikke etter å ha opplevd det som beskrives som den største krisen i Norge siden 2. verdenskrig. Mens den fortsatt står midt oppe i pandemien hevder regjeringen at den viderefører sin såkalte «historiske satsing» på Forsvaret. Problemet er bare at det som gjennomføres, fortsatt er altfor lite og altfor sent. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har vært krystallklar på at han ikke lenger er i stand til å utføre sitt oppdrag. Det gjelder både forsvar av Norge mot en ytre fiende og Norges allianseforpliktelser i NATO. Det minimumsforsvaret han tidligere har påpekt at Norge hadde, er ikke lenger på et minimum. Det er på minussiden. Mindre enn hva som er å betrakte som kritisk masse. Senere fastslo Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at den nåværende langtidsplanen (LTP) er underfinansiert med 100 milliarder kroner.  I fjor skrev jeg at uttalelsene burde ha ført til krisemøter og strakstiltak, men at reaksjonen i stedet er skuldertrekk i det politiske miljøet. Og nå er det i tillegg lagt fram forslag til en ny langtidsplan som var dårligere enn den aller dårligste modellen som forsvarssjefen skisserte i sitt fagmilitære råd i oktober i fjor. Han beskrev fire alternative modeller, hvorav bare alternativ A ville svare tilfredsstillende på de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor. Regjeringen kom tilbake med så lite penger at det ikke ble råd til en gang modell D, det billigste og dårligste alternativet.

Konfliktnivået stiger. Demokratiet smuldrer sakte bort i USA, hos vår viktigste allierte. Russland og Kina tar seg til rette og krenker folkeretten og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

Årets frigjøringsdag markeres på Akershus festning med kong Harald og dronning Sonja tilstede, sammen med kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen deltar også på 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge i mai-dagene 1945. Markeringen foregår uten publikum til stede. Allerede klokken 08 heiste forsvarssjefen det norske flagget, som er starten av det offisielle programmet. Deretter følger det slag i slag. Covid-19-pandemien gir en spesiell og ytterligere alvorspreget ramme for årets markering.

Den beste måten landets ledelse kan ære alle de soldater som har satt liv og helse på spill for å bevare vår egen og andres frihet, er å ta forsvarsutfordringene for nasjonen på større alvor. Det må foretas et krafttak for å reetablere en akseptabel forsvarsevne. Det haster, enda mer enn i fjor og året før det igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PÅ LÅNT TID: Norge og statsminister Erna Solberg (bildet) lever på lånt tid i dagens sikkerhetspolitiske klima. Neste gang krisen rammer, kan det bli enda mer alvorlig enn en pandemi. Nå må jobben starte med å gjenoppbygge en troverdig forsvarsevne og en tilfredsstillende totalberedskap. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Det er altfor få norske politikere som virkelig tror at det kan bli krig i Norge igjen. Norske politikere opplever ikke dette som noen reell risiko og derfor, innerst inne, skjønner de heller ikke behovet for eller nødvendigheten av å bruke enormt mye penger på Forsvaret. Den manglende risikoforståelsen kan koste dette landet dyrt. Nok en gang. Krig er alltid en reell risiko i internasjonal sammenheng. Enda mer i den tiden vi nå lever i. De fleste bør nå ha fått med seg at den såkalt «dype freden» etter Berlin-murens fall i 1989 var unntaket, og ikke regelen. Det siste året er internasjonale institusjoner og avtaleverk ytterligere svekket. Konfliktnivået stiger. Demokratiet smuldrer sakte bort i USA, hos vår viktigste allierte. Russland og Kina tar seg til rette og krenker folkeretten og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. I slike tider er det alltid ubehagelig å være et lite land, her langt oppe i nord. Da må vi holde oss med et nasjonalt forsvar som har en vesentlig større avskrekkende effekt enn det vi har nå. 

Nå trenger vi et krafttak for å reetablere ikke bare forsvarsevnen, men også en tilfredsstillende totalberedskap.

Bare idioter dropper brannforsikringen, selv om ingen regner med at huset skal brenne ned i morgen. Alle bruker bilbelte, for å redusere risiko, selv om vi ikke tror at vi kommer til å kollidere på neste kjøretur. Men det kan skje. Ulykker skjer støtt og stadig i trafikken, selv om vi gjør alt for å unngå dem. Nå trenger vi et krafttak for å reetablere ikke bare forsvarsevnen, men også en tilfredsstillende totalberedskap. Vi må få bedre matvarelagre, kornlagre, egen produksjon og lagre av medisiner og smittevernutstyr, og alt det andre som forbindes med en velfungerende beredskap. Og vi må få et forsvar som faktisk har forutsetningen for å løse sitt oppdrag, som har nok folk, godt nok utstyr og ammunisjon til å kunne kjempe i kveld, ikke om 10-15 år.

Vi må bygge den framtidige beredskapen utifra erkjennelsen av at det som rammer oss neste gang kan være langt mer alvorlig enn det vi står oppe i nå. På samme måte som norske politikere etter terrorangrepene 22. juli 2011 burde ha begynt å forberede seg på at Norge kunne bli rammet av noe langt mer alvorlig enn et terrorangrep, som for eksempel en global pandemi. Neste gang kan det være at det ikke bare er arbeidsplasser, kapasiteten i helsevesenet og deler av oljeformuen som står på spill. Da kan hele landets selvstendighet og vår frihet bli utfordret. Den kan vi ikke tape. Det skylder vi oss selv og kommende generasjoner.

Gratulerer med 8. mai, alle sammen!

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

One comment

  • H. Boye Svendsen

    10/05/2020 at 16:16

    Norge må gjenreise vårt nasjonale forsvar, og gjenreise vårt gode naboforhold til Russland og slutte med provokasjoner mot Russland etter USAs anvisninger. Å hvile på fremmede bajonetter har sin pris og farvel til selvstendighet og uavhengighet. Det er kolonistatus og i strid med Grunnloven.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.