VerdenFrykt for skrekkscenarioer i fattige og krigsherjede land

NTB30/06/20207 min

Ekspertene frykter skrekkscenarioer når koronaviruset setter seg fast i fattige og krigsherjede land uten kapasitet til å hindre spredning.

Frykten er alt blitt til virkelighet blant annet i Sør-Jemen, der helsearbeidere flykter fra sine stillinger på grunn av mangel på beskyttelsesutstyr og noen sykehus avviser pasienter med pustevansker.

Også i Darfur i Sudan melder problemene seg. Der fins det knapt testkapasitet, og en mystisk korona-lignende sykdom sprer seg i leirene for internflyktninger.

I India og Pakistan skyter også antall smittede i været. De to landene har til sammen 1,5 milliarder innbyggere, og omfattende nedstengninger er ikke lenger mulig på grunn av stor fattigdom.

Ukontrollert i Brasil

I Brasil er det flere smittede og døde enn i noe annet land i verden enn USA, og viruset sprer seg ukontrollert, uten at presidenten synes villig til å gjøre noe for å bremse spredningen.

Også i andre latinamerikanske land som Peru, Chile, Ecuador og Panama skyter smitten i været, til tross for at de raskt stengte ned deler av landet.

De første meldingene om tap av kontroll kommer nå også fra Sør-Afrika, som har Afrikas mest avanserte økonomi. Syke pasienter ligger i korridorene på ett sykehus som er fullt, mens det måtte bygges et ekstra likhus til over 700 døde på et annet.

Underrapportert

Globalt er det nå registrert 10 millioner smittede og over 500.000 døde, ifølge Johns Hopkins-universitetet. Men ekspertene mener det virkelige tallet er langt høyere grunnet manglende testing og at mildere tilfeller ikke registreres.

Sør-Afrika har mer enn en tredel av alle registrerte tilfeller i Afrika. Epidemien der nærmer seg trolig toppen, men om deres helsesystem bryter sammen, vil det være et kraftig varsku fordi det er det beste i Afrika.

Mange fattige land reagerte raskt, for eksempel Uganda som fra før hadde et sofistikert sporingssystem etter årelang kamp mot bløderfeber. Noen av landene gjorde det faktisk bedre enn USA og andre rike land i kampen mot korona.

Men generelt har de fleste fattige og krigsherjede land ligget dårlig an siden koronapandemien brøt ut, og situasjonen er ikke noe bedre nå.

Prisene i været

Den globale jakten på beskyttelsesutstyr sendte prisene i været, og utstyr for testing er mangelvare. Til å spore og sette pasienter i karantene trengs det mange helsearbeidere.

– Alt er en dominoeffekt. Land der det står dårlig til økonomisk, blir hardere rammet sier Kate White i Leger Uten Grenser.

Ekspertene sier at nøkkelen til kontroll er testing, men de fleste utviklingsland har små muligheter til å gjøre titusener av tester i uka som trengs for å oppdage og stanse utbrudd.

– De fleste land der vi arbeider, har ikke kapasitet til å ha et slikt nivå på testing, og det er dette nivået som trengs om man virkelig skal få kontroll, sier White.

Overbelastet

Sør-Afrika ligger best an i Afrika. Men et testprogram som først var lovende, er nå overbelastet i Cape Town, en by som alene har flere koronasmittede enn noe annet land i Afrika unntatt Egypt.

Kritisk mangel på testutstyr har tvunget byens myndigheter til å droppe testing av alle under 55 år om de ikke har et alvorlig helseproblem eller er innlagt på sykehus.

Et eksplosivt utbrudd som i Cape Town kan raskt finne sted i store byer i Nigeria, Kongo og Kenya, som ikke har ressurser til å håndtere det.

Nedstengning er den mest effektive måten å bremse epidemien på. Men slike nedstengninger har kostet selv middelklassefamilier dyrt i Europa og Nord-Amerika, og i utviklingsland blir de fullstendig ødeleggende.

Til fots langs motorveien

Den brå og totale nedstengningen som India innførte i mars, gjorde at utallige migrantfamilier mistet jobben fra en dag til den neste i de største byene. Av frykt for sult la hundretusener i vei til fots langs motorveien til sine landsbyer, og mange mistet livet i ulykker eller av vannmangel.

Myndighetene opprettet senere karantenefasiliteter og satte opp ekstratog for å frakte folk hjem, men bekymringen er at migrantene allerede har spredt viruset i landsbyene, der helsetilbudet er langt dårligere enn i byene.

Fattigdom har også satt ekstra fart i pandemien i Latin-Amerika, der millioner av mennesker i uformell sektor ikke kan la være å gå på jobb og deretter returnerer til trange boliger og sprer viruset til slekt og familie.

Peru stengte ned i tre måneder, men greide likevel ikke å stanse epidemien, og landet med 32 millioner innbyggere har nå verdens sjette høyeste antall tilfeller. 88 prosent av intensivenhetene er fulle, og viruset sprer seg fortsatt.

På randen av kollaps

– Sykehusene er på randen av sammenbrudd, sier epidemiologen Ciro Maguiña, professor på Cayetano Heredia-sykehuset i Lima.

Bistandsorganisasjoner gjør sitt beste, men de har sine egne utfordringer. Leger Uten Grenser sier at prisen på munnbind tredoblet seg i begynnelsen og fortsatt er langt høyere enn normalt.

I tillegg har de problemer med å frakte medisinsk utstyr til fjerntliggende områder etter at flyselskapene kuttet drastisk ned på sine flygninger. Dessuten frykter de at rike land som sliter med egne utbrudd, skal redusere den humanitære bistanden.

– Ingen medisinsk behandling

Etter fem år med borgerkrig var Jemen allerede rammet av verdens verste humanitære krise før viruset kom. Nå undertrykker houthi-opprørerne all informasjon om viruset i nord, mens helsesystemet i det regjeringskontrollerte sør kollapser.

– Koronaviruset har invadert våre hjem, våre byer, vår landsbygd, sier dr. Abdul Rahman al-Azraqi, som er indremedisiner og tidligere direktør ved sykehuset i Taiz, en by som er delt mellom rivaliserende grupper.

– Våre sykehus har ingen leger, bare noen få sykepleiere og kontorpersonell. Det er i virkeligheten ingen medisinsk behandling, sier han.

(©NTB)

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

NTB

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.