ADVARER MOT OPPKJØP: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer mot at fremmede stater kan kjøpe selskaper og infrastruktur i Norge for å kartlegge norsk forsvarsevne og beredskap samt for å få tilgang til hemmeligheter. Det fremgår av den nye trusselvurderingen for 2019, som PST-sjef Benedicte Bjørnland (t.h.) og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) la fram mandag. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer mot at fremmede stater kan kjøpe selskaper og norsk infrastruktur for å få tilgang til hemmeligheter og for å påvirke norske myndigheter.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
«Flere stater bruker investeringer og oppkjøp som virkemidler for å påvirke politiske beslutninger, innhente sensitiv informasjon og skaffe seg tilgang til teknologi eller naturressurser av strategisk betydning. Vi har registrert slik bruk av økonomiske virkemidler i Norge og forventer at dette også vil forekomme i 2019», skriver PST i sin nyeste trusselvurdering, som ble lagt fram på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Kartlegger systematikk
Den åpne trusselvurderingen ble lagt fram av PST-sjef Benedicte Bjørnland. Også justisminister Tor Mikkel Wara deltok.
I dokumentet understreker PST at det er nødvendig å kartlegge spesifikke lands økonomiske engasjement i Norge over lang tid. På det aktuelle temaet identifiseres ikke de statene som PST bekymrer seg for, men i andre deler av vurderingen fremhever PST særskilt Russland og Kina som land som representerer en særskilt etterretningstrussel mot Norge.
«For å identifisere og motvirke uønsket aktivitet, er det viktig å se et lands økonomiske engasjement i Norge samlet og over tid. Hver enkelt investering, oppkjøp eller finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter vil ofte være uproblematisk når det betraktes isolert. Sett under ett kan imidlertid omfanget medføre at stater vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, får makt og innflytelse over det norske samfunnet, norsk næringsliv og norske politiske beslutninger», skriver PST og forklarer:
«Slik maktbruk kan arte seg på flere måter. Norske byråkrater og politikere, sentralt eller lokalt, kan legge bånd på egne beslutninger og ytringer i frykt for negative konsekvenser for samarbeidsavtaler og næringsliv. I tillegg vil samfunnsdebattanter eller forskere kunne føle seg tvunget til å dempe kritikk etter direkte eller indirekte trusler om at finansieringen av prosjekter vil bli trukket tilbake».
Sensitiv informasjon
PST gir også ytterligere eksempler.
«I andre tilfeller vil formålet ikke nødvendigvis være å påvirke, men å komme i posisjon til å innhente sensitiv informasjon. Vi ser at det å kjøpe eierandeler i enkelte norske virksomheter kan gi innsikt i beslutningsprosesser, beredskapsordninger eller kritisk infrastruktur. Det vil også kunne forekomme tilfeller der utenlandske aktører ønsker å kjøpe strategisk plasserte eiendommer, som kan brukes til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk og alliert militær aktivitet», påpeker sikkerhetstjenesten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VEDVARENDE ETTERRETNINGSTRYKK: PST peker på at Russland har et vedvarende og høyt etterretningstrykk rettet mot Norge. Her Russlands ambassade i Oslo. Foto: ALDRIMER.NO
Flere eksempler på det siste, er det siste året kommet fra blant annet Finland og andre deler av Østersjøområdet, der russiske selskaper har kjøpt opp kystnære eiendommer som kan benyttes til kartleggingsvirksomhet men også styrkemottak i en militær innsatssituasjon.
Våpenteknologi
PST peker i tillegg på at oppkjøp av selskaper og infrastruktur kan ha som formål å få tilgang til sensitiv informasjon eller teknologi, herunder fra forsvarsindustrien.
«Økonomiske virkemidler kan også være effektive når formålet er å få tilgang til sensitiv informasjon eller teknologi som en stat har hatt problemer med å skaffe gjennom ordinære etterretningsoperasjoner. Bedrifter som utvikler høyteknologi til bruk i våpenprogrammer, eller annen industri av strategisk betydning, er særlig utsatt, og vi forventer enkelte forsøk på at slike bedrifter kan bli kjøpt opp av utenlandske aktører», skriver PST.
Ekstrem islamisme
Generelt opplyser PST i den åpne vurderingen at trusselbildet i Norge er preget av stabile og relativt varige utviklingstrekk.
Den mest alvorlige terrortrusselen vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper.
«Svekkelsen av Den islamske stat (ISIL) har medført redusert radikaliseringsvirksomhet og støtte til ekstrem islamisme i Norge. Det vil likevel være enkelte ekstreme islamister som anser Norge som et legitimt mål for terrorhandlinger. Det vurderes derfor som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep, og dette vurderes å være den mest alvorlige terrortrusselen i Norge i år», skriver PST og legger til at trusselen imidlertid er vesentlig høyere mot en rekke andre europeiske land, selv om Norge inngår i fiendebildet til både Al Qaida og IS.
PST forventer ikke at Norge vil være et prioritert mål i 2019.
1-2 personer
«Det er om lag 30 norgestilknyttede fremmedkrigere igjen i Syria. Flere av disse er sannsynligvis drept, og svært få er forventet å returnere til Norge det kommende året. Den primære trusselen som de representerer, ligger i muligheten de har til å oppfordre sympatisører i Norge til å gjennomføre terrorangrep her», skriver PST.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RADIKALE ISLAMISTER: Ytterliggående islamister som er tilhengere av Al Qaida og Islamsk Stat (IS) er fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge, mener PST. Men sikkerhetstjenesten tror ikke Norge vil være noe prioritert mål i 2019. Her en IS-parade i Raqqa i Syria 30. juni 2014. Foto: REUTERS
«Et eventuelt forsøk på et ekstremt islamistisk terrorangrep i Norge vil mest sannsynlig gjennomføres av 1-2 personer. Steder med få eller ingen sikringstiltak der det oppholder seg mange sivile, er mest utsatt. Målet vil være å drepe og skade så mange som mulig. Samtidig vil uniformert politi og forsvarspersonell også i 2019 anses som legitime mål. Eventuelle angripere vil sannsynligvis ha intensjon om selv å bli drept under gjennomføringen av terrorangrepet», heter det i trusselvurderingen.
Eventuelle terrorangrep kan skje ved hjelp av kjøretøy, hugg-/stikkvåpen, improviserte eksplosive innretninger (IED-er) eller skytevåpen.
«Kombinasjoner av disse angrepsmidlene kan også forekomme. Bruk av kjemiske eller biologiske midler i et angrepsforsøk i Norge vurderes som mindre sannsynlig enn angrepsforsøk med de andre midlene», mener PST.
Høyreekstremisme
PST vurderer det som lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2019.
«Selv om det fortsatt vil være mye spredning av innvandrings- og islamfiendtlig propaganda på internett, vil terskelen for å gjennomføre terrorhandlinger være høy. Høyreekstremisme i Norge preges primært av radikalisering og organisasjonsbygging», skriver PST. Men legger til:
«Omfanget av radikalisering og sannsynligheten for høyreekstreme volds- og terror handlinger kan imidlertid øke som en følge av spontane og uforutsette hendelser i Norge.»
Sikkerhetstjenesten understreker at fere høyreekstreme i og rundt innvandrings- og islamfiendtlige og nynazistiske miljøer i Norge i dag har kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger.
I 2017–2018 ble det registrert åtte gjennomførte og elleve avvergede høyreekstreme terrorangrep i Europa. De fleste var rettet mot muslimer, ikke-vestlige innvandrere eller politikere. Gjerningspersonene bak flere av angrepene var delvis motivert av et ønske om å hevne ekstrem islamistisk terrorisme.
Hovedpunktene
Dette er hovedpunktene i PSTs åpne trusselvurdering for 2019:
STATLIG ETTERETNINGSVIRKSOMHET
- Arbeidet med å rekruttere og føre hemmelige kilder i norske virksomheter er en prioritert oppgave for flere lands etterretningstjenester. Dette arbeidet vil de videreføre i 2019.
- Statlig styrte datanettverksoperasjoner representerer en vedvarende trussel mot norske verdier. Slike operasjoner er billige, effektive og i konstant utvikling, og angriperne finner stadig nye sårbarheter de kan utnytte.
- I tillegg til aktører innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor vil virksomheter innenfor norsk politikk og forvaltning være særskilt utsatt for innhentingsoperasjoner og forsøk på påvirkning fra blant annet fremmede etterretningstjenester.
POLITISK MOTIVERT VOLD
- Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.
- Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging. Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige grupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstreme miljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.
- Det vurderes som svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2019. Vi forventer imidlertid at den markante økningen i politisk motivert vold mot dem de definerer som motstandere, vil fortsette.
TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER
- Selv om det jevnlig fremsettes trusler, forventes det at terskelen for å gjennomføre angrep mot myndighetspersoner fortsatt vil være høy.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Share On
