FASTLEGER MISTENKT: Fastleger i nærheten av norske militærbaser kan være aktuelle mål for utenlandske etterretningstjenester. Illustrasjonsfoto: ALDRIMER.NO
Russland, Kina og andre makter øker innsatsen for å rekruttere agenter og innsidere i det norske samfunnet, advarer PST. To tidligere etterretnings-topper mener det må tas på alvor. – En like stor trussel som kuler og krutt, sier Egil Eikanger noe tidligere E-14 sjef Ola Kaldager støtter fullt ut.
Av ALF RAGNAR OLSEN / alf@aldrimer.no
Rekruttering av kilder og agenter er en kjerneoppgave for enhver etterretningstjeneste. Flere lands etterretningstjenester har stasjonert personell i Norge, som har slik rekruttering som hovedoppgave.
Russisk etterretningsvirksomhet vurderes fortsatt å ha størst skadepotensial. I tillegg vil andre lands tjenester, deriblant kinesiske, kunne utføre uønsket og skadelig virksomhet. Det skriver PST i sin trusselvurdering, som ble presentert tirsdag denne uka. Her fokuseres det blant annet på fremmede makters innsats for å rekruttere agenter og innsidere i det norske samfunnet – blant annet for å kunne lamme kritisk infrastruktur i samfunnet.
Les mer: Kan påføre Norge betydelig skade
Les mer: PST, UD og AP hacket av Russland
Les mer: Slik jobber russisk etterretning mot Norge
– Må tas på alvor
Tidligere sjef for Etterretningstjenesten, Egil Eikanger, sier infiltrering og digitale angrep utgjør en like stor trussel som militære angrep.
– Det PST her advarer mot, er noe myndighetene og instansene i samfunnet må ta på høyeste alvor. De militære truslene er formidable, men der har man mye bedre oversikt. Innen etterretning og den digitale verden, er bildet mer uoversiktlig. Der kan mindre nasjoner være like farlige som de store supermaktene. Her er truslene langt mer komplekse. Alt de trenger er dyktige hackere, som vet å skjule sine spor.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FARLIG NØLING: Undersøkelser har vist at færre enn halvparten vil varsle PST dersom de mistenker at en venn, kollega eller et familiemedlem spionerer for fremmed makt. Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTOCK.COM
– Spionasje og sabotasje for å destabilisere kritisk infrastruktur i samfunnet, kan også lamme og pasifisere nasjonen, og gjøre oss sårbare for fremmede makter. Det at PST advarer mot at andre stater forsøker å rekruttere agenter og innsidere, må man også ta alvorlig, sier Eikanger.
– Da jeg satt i Sårbarhetsutvalget sammen med Kåre Willoch var det allerede store bekymringer knyttet til digitale trusler. De har bare blitt forsterket siden den gang. Vi har PST, Cyberforsvaret og E-tjenesten som jobber med dette, men alt tyder på at innsatsen må intensiveres, sier Eikanger.
Farlig mye informasjon
Han får støtte av en annen tidligere etterretningstopp, Ola Kaldager. Kaldager var tidligere sjef for etterretningsgruppen E-14, som opererte i internasjonale konfliktområder der Norge var tilstede med egne styrker.
– Talentspeiding etter potensielle overløpere er blitt betydelig mye enklere i dagens informasjonssamfunn. Sosiale medier har en stor del av æren for det. I tillegg har vi trådløse nettverk og andre digitale kommunikasjonsformer som er sårbare. Derfor er det blitt lettere for fienden å finne hvem som vet noe de ønsker å få innblikk i, fastslår Kaldager.
– Før måtte man bruke mye tid på fotarbeid for å finne ut dette. Nå er mengden informasjon enorm. Hos bedrifter og statlige instanser legges det ut organisasjonskart, som ofte forteller mye om hvem som gjør hva. Det forenkler jobben for de som vil ha informasjon fra innsiden. Bruken av åpne kilder har revolusjonert fotarbeidet og endret etterretningstjenestene verden over, sier han.
Kaldager understreker at det fortsatt er like viktig å rekruttere personell, og at PSTs advarsler må tas på alvor.
Tidligere sjef for E-14, Ola Kaldager, mener truslene PST påpeker må tas på alvor. Foto: Bodø Forsvarsforening
– Den beste måten å komme under huden på folk på, er å skaffe seg pressmidler eller sensitiv informasjon om dem eller deres krets på. På den måten sikrer man seg sensitiv informasjon, og det har blitt lettere å finne frem til disse nøkkelpersonene i dagens samfunn.
– PSTs vurderinger overrasker meg ikke. Tvert i mot. Beredskap mot digitale trusler vil bare bli viktigere og viktigere. Samfunnet blir mer og mer komplisert. Det er ikke bare supermaktene som er farlige. Terrororganisasjoner som IS og Taliban har vært flinke. De har høyt utdannede folk, og er like godt utstyrt som statlige etterretningsorganisasjoner. Det har jeg bitterlig fått erfart sjøl. De vet også hvor de skal slå til for å øve mest skade og få oppmerksomhet, sier Kaldager.
Jakter kilder og agenter
PST skriver i sin åpne trusselvurdering at for å få tilgang til verdier innenfor de mest utsatte virksomhetene vil etterretningstjenestene benytte en rekke ulike metoder.
– I 2018 forventer vi at enkeltpersoner blir forsøkt rekruttert som kilder og agenter, og at norske virksomheter blir utsatt for kartlegging og nettverksangrep. I tillegg vil beslutningsprosesser bli forsøkt påvirket og undergravet, og norske virksomheter bli utsatt for forsøk på ulovlig anskaffelse av kunnskap og teknologi, heter det i trusselvurderingen.
Målsettingen for disse tjenestene er å rekruttere innsidere med direkte tilgang til etterspurt informasjon. En tjeneste kan imidlertid også rekruttere personer med et stort kontaktnettverk, men som kun har indirekte tilgang til relevant informasjon.
– Det er svært krevende å avdekke slik aktivitet selv. En indikasjon, som medarbeidere i utsatte virksomheter kan merke seg, er dersom en kollega, kontakt eller bekjent etterspør sensitiv informasjon som ikke er en naturlig del av vedkommendes arbeidsportefølje, skriver PST.
Innsideagenter i Norge
Innsidere vil i mange tilfeller være etterretningstjenesters beste inngang til skjermingsverdige norske verdier.
Dette gjelder blant annet verdier som politiske og økonomiske strategier, teknologi og forskning, registre og sensitive personopplysninger, bank og finans samt informasjon om norsk forsvar, beredskap og kritisk infrastruktur. Ved rekruttering av kilder og agenter vil etterretningsoffiseren innledningsvis forsøke å etablere et personlig og vennskapelig forhold til personer innenfor virksomhetene. Som regel vil offiseren da ha en dekkstilling og et påskudd som gjør det naturlig å ta kontakt. Vi ser at etterretningsoffiserer særlig benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon, som arenaer for å etablere slike kontakter. Vi forventer at disse arenaene vil være aktuelle også i 2018.
Skaper takknemlighetsgjeld
PST opplyser at det er vanlig at etterretningsoffiserer på et senere tidspunkt i rekrutteringsprosessen vil foretrekke å kommunisere på tomannshånd.
– Gjennom ulike former for kultivering vil offiseren for eksempel forsøke å få sitt objekt til å stå i takknemlighetsgjeld, som offiseren kan utnytte videre i rekrutteringen. Etterretningsoffiseren vil også kunne komme med tilsynelatende uskyldige forespørsler for å teste villigheten til å utføre oppdrag. Dersom etterretningsoffiseren etter hvert også tilbyr økonomisk godtgjøring, kan man være i ferd med å utvikle et forhold til etterretningsoffiseren det kan være vanskelig å komme ut av.
Etterretningstjenester har betydelig større handlefrihet til å rekruttere nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ikke minst vil nordmenn som oppholder seg i land med autoritære regimer der sikkerhets- og etterretningstjenestene har en sterk og dominerende posisjon, være særlig utsatte. Her kan tjenestene overvåke og gjennomsøke bolig, hotellrom, bagasje og elektroniske medier, på jakt etter informasjon eller forhold som kan utnyttes.
Presses til spionasje
I rapporten påpeker PST også at flere lands sikkerhets- og etterretningstjenester har dessuten makt og myndighet til å legge betydelig press på eget lands borgere som jobber i Norge.
– PST kjenner til flere tilfeller der personer, som enten før de flyttet hit eller ved senere besøk til hjemlandet, er forsøkt presset til å spionere for hjemlandet. I enkelte land er privatpersoner så vel som bedrifter, organisasjoner og statlige virksomheter forpliktet til å samarbeide med landets etterretningstjenester.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
