Atlanterhavspaktens artikkel 5 forutsetter at et angrep mot ett av NATOs medlemsland skal utløse et kollektivt forsvar fra hele alliansen. Men så enkelt er det ikke i virkeligheten, fastslår forsvarseksperter.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det er nemlig ikke sikkert at et medlemsland i NATO som er under militært angrep, får militær hjelp i det hele tatt.
Varme tepper
- De fleste tror artikkel 5 garanterer umiddelbar militær unnsetning fra alle NATOs medlemsstater. Det oppfattes slik av politiske beslutningstagere. Men ordlyden sier ingenting . . .
Denne artikkelen er for abonnenter
Bli abonnent og få tilgang til mer innhold og eksklusive artikler!
Årsabonnement: Kr. 1940,-
Årsabonnement veteraner: Kr. 1164,- (NB: Må brukes sammen med rabattkode. Ta kontakt på abonnement@aldrimer.no dersom du ikke har)
Halvårsabonnement: Kr. 1040,-
Kvartalsabonnement: Kr. 539,-
Månedsabonnement: Kr. 199,-
Årsabonnement bedrifter/inst: Kr. 5999,- (inntil fem samtidige brukere)
Årsabonnement biblioteker: Kr. 4999,- (inntil fem samtidige brukere)
Allerede abonnent?
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
