President Donald Trump skrev tirsdag under på en lov og en presidentordre som gjør slutt på Hongkongs unike handelsstatus og ilegger sanksjoner på banker.
– Hongkong vil nå bli behandlet på samme måte som Fastlands-Kina. Ingen privilegier, ingen spesiell økonomisk handelsstatus og ingen eksport av sensitiv teknologi, sa presidenten på en pressekonferanse tirsdag.
Den nye loven ble vedtatt i Kongressen tidligere denne måneden som en reaksjon på at Kina gikk videre med sin sikkerhetslov for Hongkong. Den ilegger sanksjoner på kinesiske embetsmenn og politiet i Hongkong, og på banker som handler med dem.
Vil tvinge banker til å velge
Håpet er at den nye loven skal tvinge bankene til å velge mellom å bistå Kinas inngripen i Hongkong eller å handle i dollar i verdens største økonomi.
Lovforslaget og ordren er del av Trump-administrasjonens offensiv mot Kina. Den siste tiden har det nærmest kommet daglige verbale angrep på den asiatiske stormakten.
Samtidig forsvarer Trump håndteringen av koronakrisen, tross i at smittetallet stiger kraftig i flere delstater, og forsøker å framstille presidentutfordreren Joe Biden som svak overfor Kina.
– Så Joe Biden og president Obama tillot Kina å plyndre vår fabrikker, rane våre samfunn og stjele våre mest dyrebare hemmeligheter, sa Trump.
– Jeg har stoppet det, la han til.
Krever frie valg
USAs utenriksminister Mike Pompeo tok tirsdag til orde for at det må holdes frie og rettferdige valg i Hongkong.
Uttalelsen er en reaksjon på kinesiske myndigheters bruk av den nye sikkerhetsloven. Regjeringen i Beijing mener at valgmøter i partier som støtter demokratibevegelsen, kan ha brutt den nye loven.
– Gratulerer til Hongkongs demokratiforkjempere med vellykkede valgmøter. Valget på lovgivende forsamling i september bør bli like fritt og rettferdig, sier Pompeo i en twittermelding.
Kina beskyldte tirsdag Hongkongs demokratiaktivister for å ville starte en revolusjon og mer enn antydet at virksomheten de bedriver med tanke på valget til høsten, kan være ulovlig.
Den beske kommentaren kommer fra Liaisonkontoret i Hongkong, den kinesiske regjeringens offisielle representasjon i den delvis selvstyrte byen.
Store valgmøter
Det politiske Kinas reaksjon gjelder først og fremst valgmøtene som ble holdt i helgen for å sile ut kandidater til det kommende valget på lovgivende forsamling, Hongkongs Kina-tro regjering.
Over 600.000 innbyggere i Hongkong deltok på diverse valgmøter, til tross for gjentatte advarsler fra det kinesiske representasjonskontoret. Møtene ble kalt en provokasjon mot det gjeldende valgsystemet.
Demokratipartiene prøver å utnytte den anspente situasjonen og folks generelle usikkerhet og misnøye med den nye sikkerhetsloven til å styrke sin stilling forut for valget.
Målet er å holde engasjementet og demonstrasjonsviljen oppe gjennom sommeren, slik at demokratipartiene kanskje kan skaffe seg flertall i en forsamling som tradisjonelt er Kina-vennlig, og gjør som regjeringen i Beijing forlanger.
Singlet ut aktivist
Liaisonkontoret har singlet ut Benny Tai, en framtredende aktivist som var med på å organisere helgens valgmøter.
Han blir beskyldt for å ville kuppe makten i Hongkong gjennom en såkalt regnbue-revolusjon etter modell av de folkelige opptøyer som har feid over mange land, særlig i den arabiske verden. Kinesiske statsmedier bruker dette begrepet om opptøyer som de mener har skjult støtte av vestlige krefter.
Men Tai har også sterke støttespillere, blant dem eieren av avisen The Apple Daily, Jimmy Lai. Han er en av de få næringslivsmogulene som åpnet støtter demokratibevegelsen, men får føle myndighetenes vrede i rettsapparatet.
Tirsdag lot han Benny Tai hilse valgmøtene velkommen i et stort oppslag i sin avis.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
