Equinor har slått alarm om droneaktivitet rundt minst tre av energiselskapets plattformer i Nordsjøen. Politiet bekrefter at observasjonene er meldt dit, men vil ikke si noe om hvordan saken blir fulgt opp.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Utad vil Sør-Vest politidistrikt og Equinor helst si minst mulig om saken.
«Vi har observert uidentifiserte droner på noen få av våre installasjoner. Observasjonene er rapportert til norske myndigheter», skriver pressetalsperson i Equinor, Eskil Eriksen, i en e-post til Aldrimer.no.
Politiet bekrefter
Ifølge Equinors talsperson er det politiet og Petroleumstilsynet som selskapet har hatt kontakt med.
I Sør-Vest politidistrikt, som har ansvaret for å etterforske hendelser og følge opp sivile beredskapsspørsmål på norsk sokkel, bekreftes det at saken er kjent.
«Vi er kjent med observasjoner av droner, og har god kontakt med operatørselskap og andre myndighetsorgan om dette. For øvrig har vi ingen kommentar på nåværende tidspunkt», opplyser seksjonsleder for Nordsjø/Miljø i Sør-Vest politidistrikt, Amund Preede Revheim, i en e-post som videreformidles av politidistriktets kommunikasjonsavdeling.
Politiet opplyser at det kanskje kan bli gitt flere detaljer om saken etterhvert, muligens allerede i neste uke.
Trolig statlig aktør
Andre kilder forteller imidlertid at det er gjort observasjoner av ukjente droner rundt både Gullfaks C-feltet, Johan Sverdrup-plattformen og Snorre A-feltet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det er en betydelig avstand mellom plattformene. Mens Gullfaks og Snorre A ligger rundt 140 kilometer vest av Florø, befinner Johan Sverdrup seg 140 kilometer vest av Stavanger.
Alle tre plattformene produserer olje, men Gullfaks-feltet leverer også gass til kontinentet, en vare som har fått økt og stor strategisk betydning på grunn av krigen i Ukraina og Russlands forsøk på å strupe energileveransene til Europa, noe som har skapt en omfattende energikrise.
Droner som opererer så langt til havs er trolig sendt opp fra båter, skip eller marinefartøyer.
Ved å sammenholde tidspunktene og stedene for droneobservasjonene med historiske data fra Marinetraffic.com, en tjeneste som leverer posisjonsdata for maritim trafikk, vil det kunne være mulig å komme på sporet av hvem som har operert dronene.
Forsvarskilder Aldrimer.no har snakket med, peker på at det trolig er en statlig aktør som står bak.
Selv om ingen vil si det høyt, fryktes det at det er Russland som står bak aktiviteten.
Har vurdert sabotasje
Spørsmålet er hvordan aktiviteten skal tolkes.
Frykten er at kartleggingsaktiviteten som dronene åpenbart driver med, kan ha som hensikt å forberede eventuelle militære aksjoner i Nordsjøen.
Det russiske forsvaret har i flere tiår hatt operasjonsplaner for å kunne gjennomføre sabotasjeaksjoner i Nordsjøen og andre deler på norsk sokkel, noe som tidligere er avdekket gjennom en serie artikler på Aldrimer.no.
Les mer: Har planlagt sabotasje i Nordsjøen
Les mer: Ville bruke atomvåpen i Nordsjøen
Les mer: Sprengladninger vil ikke bli oppdaget
Les mer: Svenske eksperter: — Har høy troverdighet
Les mer: Sprikende reaksjoner på bokavsløring
Risikoen for slike aksjoner er blitt større nå, gitt den sterkt forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen, blir det fremholdt overfor Aldrimer.no.
Droneaktiviteten kan ha som formål å oppdatere planverket eller å avdekke mulige sikringstiltak rundt plattformene eller begge deler.
«Det er liten tvil om at terskelen for sabotasjeaksjoner i Nordsjøen er vesentlig lavere enn å ty til for eksempel atomknappen, dersom Russland føler seg utsatt for en eksistensiell trussel», sier en forsvarskilde.
Innenfor sikkerhetssonen
Etter hva Aldrimer.no forstår, er det spesielt droneaktiviteten rundt Johans Sverdrup-plattformen som Equinor har valgt å anmelde til politiet.
Internt har selskapet bedt ansatte om å følge ekstra årvåkent med i tiden framover og løpende innrapportere nye droneobservasjoner til sentralt kontrollrom (SKR) på plattformene, slik at disse kan meldes videre derfra. Equinor er også i gang med å oppdatere egne beredskapsplaner for å klargjøre instruksene for hva som skal gjøres dersom nye uidentifiserte droner dukker opp.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
FAKTA
Snorre A: Stålplattformen Snorre A er en integrert bore-, produksjons- og boligplattform som er forankret til havbunnen med strekkstag. Stabilisert olje fra Snorre A og Vigdis-feltet transporteres i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport. Gassen på feltet injiseres tilbake i reservoaret.
Gullfaks-feltet: Gullfaks-feltet ligger i blokk 34/10 i den nordlige delen av Nordsjøen. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember 1986, Gullfaks B 29. februar 1988 og Gullfaks C 4. november 1989. Oljen som produseres, lastes i bøyer på feltet, mens gassen blir transportert i rørledning for behandling på gassanlegget på Kårstø i Rogaland. Derfra går gassen til eksport. Olje og gass fra Gullfaks B overføres til A og C for behandling, lagring og eksport. Siden juni 1994 har Gullfaks C mottatt og behandlet olje fra feltet Tordis.
Johan Sverdrup: Johan Sverdrup-feltet har vært i drift siden oktober 2019 og er i fase 1. Den daglige produksjonskapasiteten er 535.000 fat olje. Når fase 2 av produksjonen tar til i fjerde kvartal i 2022, vil dagsproduksjonen øke til 720.000 fat. Feltet er det tredje største oljefeltet på norsk sokkel, med forventede ressurser på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter.
Kilde: Equinor.com
Den ukjente droneaktiviteten ved Gullfaks C, Johan Sverdrup og Snorre A blir av Equinor internt i selskapet beskrevet som alle å ha foregått innenfor den etablerte sikkerhetssonen til plattformene.
Denne sonen er satt til 500 meter i radius rundt installasjonene.
FOH forsiktige
I teorien kan man heller ikke utelukke at droneaktiviteten rundt de norske oljeplattformene skyldes alliert eller norsk militær aktivitet som hittil ikke er kjent for norske sivile myndigheter.
Men forsvarskilder Aldrimer.no har snakket med, beskriver dette som mindre sannsynlig.
Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var man i går forsiktige med å kommentere saken.
«Vi kan ikke på generelt grunnlag si om disse hendelsene er egen eller alliert aktivitet, uten at det fremkommer et mer spesifikt avgrenset tidsrom», skriver talsperson ved FOH, senior kvartermester Marius Våganger Villanger, i en e-post. Han legger til:
«På generelt grunnlag kan jeg si at mistenkelige observasjoner av droner må meldes til politiet, så kan de eventuelt anmode Forsvaret om bistand».
«Det er politiet som må uttale seg i denne saken», avslutter FOHs talsperson.
Petroleumstilsynet svarte i går ikke på Aldrimer.nos spørsmål som ble sendt på e-post.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
One comment
Jan Rune Berge
18/09/2022 at 09:32
Nå kan jo dette også være sivile droner sendt opp fra nærliggende fartøy. Uvitende drone piloter som har til hensikt å fotografere eller filme noe spektakulært, slike videoer har jeg sett på YT.
Det har vært artikler i media i den seneste tid hvor det påpekes at droner bryter reglene og flyr inn i NFZ (no fly zone) Påstand om 50 brudd pr mnd ved Gardermoen. Tallet høres veldig høyt og jeg spekulerer i om hensikten er å sette fokus på dronebruk og sikkerhet høyere på agendaen. Etter å ha sett filmer fra Ukraina med bruk av droner beregnet på det sivile markede. Har blitt modifisert og brukes i militære operasjoner. Er det lett å forstå at dette må tas alvorlig. Om kort til vil det bli krav om visning elektronisk hvem som opererer dronen. Dette kan sikkert manipuleres. Men mange sivile vil ikke ha mulighet og kompetanse til manipulere systemet. Da vil endel av disse hendelsene forsvinne. Forsvar av olje installasjoner til havs er en krevende oppgave. Konsekvensene er store. Det er lett å forstå.