Sammen med USA og Australia, bidrar Norge til å finansiere bedre kapasitet til testing og forebygging av Covid 19-smitte for personell i NATOs Resolute Support-styrke i Afghanistan.
kjetil@aldrimer.no
Det skriver NATO på sine nettsider. Norge har for tiden et styrkebidrag fra Marinejegerkommandoen (MJK) i Kabul for å mentorere og støtte det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit (CRU) 222.
Analysemaskiner
Ifølge NATOs melding, pågår det arbeid for å utvide testkapasiteten lokalt i Kabul, slik at tester ikke må sendes ut av landet for å få svar på om medlemmer av NATO-styrken eventuelt er smittet av SARS-CoV-2 og har utviklet Covid-19-sykdommen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
«NATOs Support and Procurement Mission (NSPA) har lagt til rette for en leveranse av ytterligere ett GeneXpert 16 COVID-19 test laboratorium, sammen med tre teknikere. Økt testkapasitet gir medisinsk personell mulighet for raskere å identifisere smitte, begrense spredningen og komme i gang med behandling av de som er smittet», heter det i meldingen.
Ytterligere utstyr som er levert, er ifølge artikkelen et (Thermo Fisher) TaqPath COVID-19 Combo testsett, seks BioFire-maskiner, and ytterligere fire GeneXpert test-maskiner.
«Tester er tilgjengelig for alt personell som tjenestegjør i NATO-operasjonen, inkludert soldater, sivilister, kontraktører og lokalt ansatte som bor og arbeider på noen av styrkebidragets ulike baser», heter det i meldingen.
Norsk styrkebidrag
Tilsammen 38 nasjoner bidrar med styrker til NATOs Resolute Support-operasjon i Afghanistan.
Det norske Forsvaret har bidratt med styrker i Afghanistan siden 2001. I dag er Forsvaret til stede med et sanitetsbidrag, et bidrag fra Forsvarets spesialstyrker som driver med kapasitetsbygging av det afghanske spesialpolitiet samt stabsoffiserer.
Totalt utgjør dette bidraget rundt 95 personer, oppgir Forsvaret på sine nettsider.
Ifølge NATO var det etablert lokal kapasitet for å kunne analysere tester av personell for mulig Covid-19-smitte først 23. april i år.
Tok 7-10 dager
Før dette var det nødvendig å sende tester ut av Afghanistan for å få svar på om de var positive eller negative. Det tok da 7-10 dager å få prøvesvar tilbake. Dette skyldtes praktiske utfordringer ved forsendelser fra Afghanistan samt restriksjoner for flytrafikken som en konsekvens av den pågående pandemien.
NATO understreker i meldingen at styrkebidraget Resolute Support Mission skal fortsette å bistå afghanske sikkerhetsstyrker og lokale institusjoner, herunder ved å håndtere den pågående pandemien, samt for «å sikre en varig fred og at Afghanistan aldri igjen skal bli en trygg havn for internasjonale terrorister».
Mer utsatt for smitte
Det norske sanitetsbidraget i Afghanistan har trolig vært mer utsatt enn andre for mulig Covid 19-smitte siden utbruddet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Rundt 35 personer fra Forsvaret har ansvaret for at det multinasjonale role 2 feltsykehuset ved Camp Hamid Kazai International Airport i Kabul i Afghanistan er operativt og driftes forsvarlig til enhver tid, skriver Forsvaret på sine nettsider.
Det norske personellet skal på feltsykehuset sørge for at personell som deltar i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission blir behandlet for skader og sykdom. Bidraget inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en role 1 lege samt sykepleiere som bemanner intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset, oppgir Forsvaret.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
