GOTLAND: Sverige har igjen utplassert militære styrker på Gotland. Her er det Wartofta kompani p4 som gjennomfører en beredskapskontroll med stridsvogn 122 på Gotland. Foto: BEZAV MAHMOD/FÖRSVARSMAKTEN
Økonomiprofessor Carl B. Hamilton mener den svenske regjeringen bør ta opp store statslån for å få fortgang på opprustningen av det svenske forsvaret.
Av RUNE S. ALEXANDERSEN / rune@aldrimer.no
Hamilton, som ifølge Wikipedia både er greve, samfunnsøkonom, politiker og tidligere medlem i Riksdagen (det svenske parlamentet), mener Sverige tåler å øke statsgjelden med 13 prosent for å prioritere det svenske forsvaret. Og det haster med å ta opp lån, skriver professor i internasjonal økonomi, Carl B. Hamilton, i et leserinnlegg i Svenska Dagbladet.
Innlegget føyer seg inn i en løpende debatt om Sverige skal bevilge ekstra penger for å øke forsvarsevnen dramatisk på kort tid. I fjor høst ønsket blant annet Sverigedemokraterna 35 milliarder svenske kroner ekstra til Försvarsmakten, noe også tre andre partier støttet.
USAs forsvarsminister James Mattis uttalte nylig til Dagens Nyheter at Sverige er en «venn og en alliert», selv om de ikke er med i NATO. Professor Hamilton viser til at også Obamas visepresident Joe Biden sa noe av det samme i 2016. Hamilton tolker det som at USA er bekymret for at det kan oppstå situasjoner i Baltikum eller Østersjøen.
– Viktig å beskytte Gotland
PRIORITERER GOTLAND: Sverige har har hatt permanent militær tilstedeværelse på Gotland siden høsten 2016. Her er det Wartofta kompani p4 som gjennomfører en beredskapskontroll med stridsvogn 122 på Gotland. Foto: BEZAV MAHMOD/FÖRSVARSMAKTEN
«Den amerikanske politiske enigheten og kontinuiteten er naturligvis veldig viktig for Sveriges sikkerhet. Den kan sannsynligvis også tolkes som at USAs forsvars- og sikkerhetspolitikere mener Sverige og Baltikums situasjon er veldig utsatt og svakt overfor Russlands aggressivitet; det kreves raskt innsatte forholdsregler, spesielt for å kunne beskytte Gotland før et aggressivt Russland kan finne på å ta kontroll over øyas strategiske beliggenhet», skriver Hamilton blant annet.
Svenskene har som kjent begynt å utplassere militærstyrker på Gotland igjen, etter mange år uten permanent militær tilstedeværelse på øya i Østersjøen.
Les også: Sverige etablerer militærbase på Gotland
Les også: 500 millioner ekstra til det svenske forsvaret
Les også: Vil ha 35 mrd. til Försvarsmakten nå
– Bør låne til rask opprustning
ØKONOMIPROFESSOR: Carl B. Hamilton. Foto: FRANKIE FOUGANTHIN/WIKIPEDIA COMMONS
«Nå – om noensinne – er det rett å gjøre et avvik fra det finanspolitiske rammeverket, og staten bør låne til en rask opprustning», skriver Hamilton.
Han mener det er tillatt med avvik fra det finanspolitiske rammeverket når det fins overbevisende argumenter for å gjøre det.
«Spesielt ettersom både riksdagsordningen og regjeringsformen er laget for økonomisk krisehåndtering ved krise- og krigsfare.»
– Risikofritt med lån
«Den store risikoen for Sverige er ikke økt statlig opplåning, men trusselen fra Russland. Høykonjunkturen raser akkurat nå, og inntektene strømmer inn. Både fra et statsbudsjett- og samfunnsøkonomisk synspunkt er det helt risikofritt for det veldrevne Sverige å øke statens utgifter gjennom statlig lån for å raskt gjennomføre investeringer i luftvernsroboter, fly, personell og utdanning, ubåter, artilleriskyts og annet materiell plassert på blant annet Gotland», skriver Hamilton.
– Putin ville ledd av oss
Hamilton viser til at Sverige eventuelt vil øke sin statsgjeld med 13 prosent (fra rundt 44 til 57 prosent) av bruttonasjonalprodukt (BNP) hvis opprustningsplanen skal gjennomføres umiddelbart.
«Og 13 prosent økning av en allerede lav statsgjeld (…) er mindre farlig enn russiske trusler mot Sverige og Baltikum. Russlands leder Vladimir Putin ‘skulle skratta gott’ om han visste at svenskene ikke vil forsvare landet sitt fordi de anser det som et brudd mot det finanspolitiske rammeverket», skriver Hamilton.
Ser til Russland
Økonomiprofessoren peker på at Russlands situasjon og utenrikspolitikk har vært den avgjørende faktoren for størrelsen på den svenske Försvarsmakten etter andre verdenskrig. Sveriges nøytralitetspolitikk krever at de satser enda mer på eget forsvar enn nabolandene som er med i NATO. Det er eneste måte å sikre at USA vil hjelpe Sverige i en eventuell krise eller krig, mener Hamilton.
«Den eneste troverdige måten å overbevise USAs ledelse om at Sverige ikke vil ‘åka snålskjuts’ (være gratispassasjer) på USAs forsvarsbudsjett, er om Sverige gjennomfører faktiske investeringer i raskt økende forsvarsevne. Tidsaspektet er avgjørende», gjentar Hamilton.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
