NorgeTaushet om fregatter til kai

KNM Thor Heyerdahl til kai 24. november 2017. Arkivfoto: FORSVARET
HAR IKKE SVART: Ledelsen i Sjøforsvaret har hittil vært tause om satelittdata som tyder på at ingen av Forsvarets fire gjenværende fregatter denne uken seiler i norske farvann, samtidig med at det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og frykt for sabotasje mot norske olje- og gassinstallasjoner. Her fregattene KNM Thor Heyerdahl (F314) og KNM Roald Amundsen ved kai på Haakonsvern orlogsstasjon i 2016. Arkivfoto: ALDRIMER.NO

Forsvaret vil foreløpig ikke svare på hvor mange norske fregatter som ligger til kai. Satelittdata tyder på at ingen av Sjøforsvarets fregatter denne uken seiler i norske farvann. Riksrevisjonen rettet torsdag ny kritikk mot driften av fregattene.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Etter havariet av KNM Helge Ingstad i oktober 2018, har Sjøforsvaret bare igjen fire fregatter. Mens KNM Roald Amundsen for øyeblikket seiler sammen med logistikkfartøyet KNM Maud under NATO-kommando i Østersjøen, antyder satelittdata fra Marinetraffic.com onsdag denne uken at de øvrige tre fregattene alle ligger til kai ved Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen.

(Artikkelen fortsetter under skjermdumpen.)

HJEMMEHAVN FOR FREGATTENE: Dette var situasjonsbildet ved 21-tiden onsdag kveld, ifølge satelittdata fra Marinetraffic.com: Tre fregatter til kai på Haakonsvern. Tidsangivelsene under hver kartangivelse oppgir når fartøyet siste gang avga åpne posisjonsdata via AIS. Sjøforsvaret vil ikke svare på om dataene er korrekte. Den fjerde fregatten er på NATO-oppdrag i Østersjøen. Faksimile: MARINETRAFFIC.COM/ALDRIMER.NO

Det viser en sammenstilling av trafikkdata som Aldrimer.no har foretatt.

Forsvarskilder opplyser dessuten at en av fregattene skal være så sterkt kannibalisert gjennom lån av reservedeler til de andre fregattene at den neppe vil kunne komme i ordinær drift igjen de nærmeste årene.

Måtte undersøke

Samtidig er det via mediene meldt at britiske og tyske fregatter er kommet til Norge for å bistå med overvåking av olje- og gassinstallasjoner langs norskekysten.

TALSPERSON: Korporal Jonny Karlsen ved FOH. Foto: FORSVARET

Allerede onsdag kveld rettet Aldrimer.no den første henvendelsen om saken til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Vi spurte da om det var riktig at ingen av de norske fregattene for øyeblikket seiler i norske farvann, og hva som er årsaken til dette. I henvendelsen ble det også spurt om hvor lenge denne situasjonen vil vedvare og om Forsvarets vurdering av manglende operativ evne, gitt hvor alvorlig den sikkerhetspolitiske situasjonen er for øyeblikket.

Ved 21-tiden onsdag kveld meldte FOHs talsperson tilbake at det ikke var mulig å få umiddelbart svar på dette.

«Må nesten få komme tilbake til deg i morgen når vi har sjekket med Sjøforsvaret», skrev korporal Jonny Karlsen i en sms til Aldrimer.no.

Andre kilder i Forsvaret stiller seg imidlertid undrende til at det skal være spesielt tidkrevende eller vanskelig å få avklart såpass enkle spørsmål.

Tidligere samme dag trente russiske styrker i nord på bruk av atomvåpen, gjennom den årlige russiske øvelsen på aktivering av den såkalte atomtriaden.

Ny kritikk fra Riksrevisjonen

NY GRANSKING: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: MATHIAS FOSSUM/RIKSREVISJONEN

Torsdag la Riksrevisjonen fram en rapport der det på ny ble rettet sterk kritikk mot driften av fregattene. Hovedkonklusjonen i oppfølgingen av en tidligere rapport fra 2016 er at fregattvåpenet fortsatt ikke har den operative evnen som Stortinget har forutsatt. Rapporten fra 2016 karakteriserte konsekvensene for Norges forsvarsevne som meget alvorlige.

«Hovedårsaker var etterslep på vedlikehold og utfordringer med reservedeler, ammunisjon og personell. Fartøyene var også uten en av sine viktigste kapasiteter, NH90-helikoptrene, som Forsvarsdepartementet opplyste at ikke ville være på plass før i 2020», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. Etter dette er NH90-kontrakten sagt opp og fregattenes tilgang til helikoptre fortsatt er i det blå.

– I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Viser til sykdom

Torsdag ettermiddag purret Aldrimer.no i en e-post på svar fra Forsvaret.

TALSPERSON: Senior kvartermester Marius Vågenes Villanger ved FOH. Foto: FORSVARET

«Denne henvendelsen må svares ut av Sjøforsvaret som du har satt på kopi. De svarer dem ut fortløpende, men vet de har vært plaget med sykdom idag. Ber om forståelse for det», svarte talsperson ved FOH, senior kvartermester Marius Vågenes Villanger, i en e-post ved 18-tiden torsdag kveld.

Tre timer tidligere hadde Forsvarets forum, klokken 15.37, publisert et intervju med sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen. Her går kontreadmiralen i rette med rapporten og kritikken fra Riksrevisjonen og hevder at «fregattene har flere seilingsdøgn enn noen gang».

– På en dag hvor oppmerksomheten er rettet mot det som ikke fungerer, mener jeg det også er riktig å minne om at det er gjort en god del. Fregattene i inneværende år kommer til å seile mer enn de noen gang har gjort siden de ble anskaffet, sier Andersen til Forsvarets eget blad.

Dypt skuffet

Virkelighetsbeskrivelsen møtte umiddelbar motbør i sosiale medier. Forsker og doktorgradsstipendiat ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, fremsatte ramsalt kritikk på Forsvarets Forums Facebook-side da artikkelen ble lagt ut der klokken 19.13 torsdag kveld.

KRITISK: Orlogskaptein og lærer ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen. Foto: FORSVARET

«Admiralen har sjølvsagt rett i at alt slett ikkje er svart, men likevel er eg djupt skuffa over kva han uttalar. Hans jobb er å sikre at Sjøforsvaret er eit mest mogleg effektivt tryggingspolitisk verktøy for staten Noreg. Det Riksrevisjonen har synt, og som alle med litt innsikt veit, er at fregattane slett ikkje er det verktøyet dei kunne og burde ha vore. Då er faktisk admiralen si oppgåve å betre dette – og får han ikkje rammevilkåra som han ser som naudsynt, så må han faktisk seie tydeleg i frå om dette», skriver orlogskaptein Strømmen. Og fortsetter:

«Å fokusere på det som, kanskje, er bra – er å kaste blår i auga på både Noregs folk og våre folkevalde. Det er å framstille stoda som betre enn den er. Det både folk og folkevalde treng å vite er kva han ser som naudsynt for å lukkast – og dersom han ikkje seier det offentleg, så må i alle fall Forsvarssjefen gjere det. Det gjer han ikkje. Ei heller Forsvarssjefen trekk fram kvar skoen trykker på ein truverdig måte. I staden for prøver både Sjefen for Sjøforsvaret og Forsvarssjefen å selje eit inntrykk på glansa papir av kva Forsvaret er og kan gjere – «nu går alt så meget betre», eit inntrykk mest ingen i Forsvaret med handa på hjarte kan gå god for – men som nok kan virke tillitsvekkande hjå deira overordna og hjå somme byråkratar i FD.»

Krever klare svar

Marineoffiseren mener at dersom sjefen for Sjøforsvaret ikke greier å levere akseptable resultater med dagens rammevilkår, bør han si klart og tydelig i fra. Dersom han ikke leverer tilfredsstillende, bør han vurdere å si opp jobben, konstaterer Strømmen.

«Skulle admiralen faktisk meine at han har gode nok rammevilkår, men samstundes erkjenner at han ikkje leverer det han skal – så er det faktisk ein grunn til å seie opp. Då gjer han ikkje den jobben han er satt til å gjere», skriver Strømmen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PRESSEBILDER: Etter sabotasjeaksjonen mot Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen 26. september i år sendte Forsvaret ut pressebilder som viser tilstedeværelse ved norske olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Her fregatten KNM Thor Heyerdahl ved Mongstad 30. september 2022. Foto: FORSVARET.NO

Basert på sin egen nærhet til Sjøforsvaret tror han imidlertid at sjefen for Sjøforsvaret trolig opplever situasjonen som langt vanskeligere og mer krevende enn han gir uttrykk for offentlig.

«No trur eg slett ikkje admiralen faktisk trur at det er samsvar mellom ambisjonar og oppgåver på eine sida og ressurstilgang og løysingar som blir pålagt på andre sida – men då må ein jo undrast på kvifor ikkje dette kjem tydeleg og høglytt fram? Kvifor tør ikkje våre sjefar skildre røyndomen, kvifor snakkar dei kring grauten, kvifor gjer dei ikkje regjering og Storting ansvarleg for manglande rammevilkår og ei organisering av Forsvaret som gjer at ingen har eller tek ansvar?», spør Strømmen og gir selv det han mener er det sannsynlige svaret:

«Ein kan berre spekulere, men ei grad av overdriven lojalitet ovanfor overordna og manglande lojalitet ovanfor rolla ein har fått tillit til å inneha – kan kanskje vere noko av svaret. Det er i alle fall ikkje tillitsvekkande for underordna at sjefen trekk fokus vekk frå vedvarande og graverande feil, ei heller at det ikkje blir tydeleg sakt frå om kva som er den faktiske trongen (sjølv om eg faktisk trur dette dels blir løfta fram internt – men aldri på ein måte som gjer Stortinget røynleg medviten om det – bodskapa blir vaska).»

«Bare tull»

Klokken 22.14 torsdag kveld ga sjefen for Sjøforsvaret et meget direkte svar.

TIL MOTMÆLE: Sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen. Foto: FORSVARET

«Dette er bare tull, Tor Ivar. Det gis kontinuerlig råd om hvordan Forsvarets (og i mitt tilfelle Sjøforsvarets) rammevilkår bør styrkes for å øke Norges sikkerhet. Rapporteringen er direkte, nøktern og realistisk, primært på andre kanaler enn facebook», skriver kontreadmiral Rune Andersen. Og føyer til:

«Men det er ikke vår eneste jobb. Vi skal også få mest mulig effekt ut av det vi har, og motivere egne ansatte til å stå på videre. Fregattene gjør en svært viktig jobb hver dag, og de som jobber hardt for dette fortjener at de mest tabloide overskriftene om arbeidsplassen deres nyanseres.»

I et svar til sjefen for Sjøforsvaret, gjentok Tor Ivar Strømmen sin kritikk.

«(…) når desse rapportane aldri kjem politiske styresmakter (altså Stortinget) eller folket i hende i ei form som faktisk syner tilstanden og trong utan glansing og vasking, så er det eitkvart som sviktar. Og tru meg, gjennom mange samtaler med alt frå Forsvarskommisjonen, til representanter for Forsvarskomiteen og andre stortingsrepresentantar, så har det blitt svært tydeleg for meg at dei har liten innsikt i den faktiske tilstanden og trongen», skriver forskeren ved Sjøkrigsskolen.

Da denne artikkelen ble publisert fredag morgen hadde Sjøforsvaret fortsatt ikke besvart Aldrimer.nos gjentatte henvendelser via FOH.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

One comment

  • Jarl Ove Ramsvik

    09/11/2022 at 23:55

    Artikkelen binder sammen en rekke opplysninger rundt begrepet «svikt» med den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette behøver alikevel ikke være en dekkende beskrivese. Istedet for ett ensidig fokus på ressursmangel kan fregattenes landligge reflektere en bevisst strategi som har dype røtter i hvordan Sjøforsvaret er bygget opp med Kystvakten som det fremst operative leddet til daglig i fredstid og Marinen som opptrappingalternativ skulle Kystvakten komme til kort. Norge er derfor representert på sokkelen ut fra en proporsjonalitets bedømming . Avskrekkingen ligger i at både tyske og britiske fregatter patruljer ledningsnettet, da begge landene er store gassimportører og kritisk avhengig gassimporten. Hvor godt klassisk bruk av sjømakt virker mot hybride trusler kan selvsagt diskuteres, men det er ihvertfall ett alternativ norske mydigheter kan ha tenkt igjennom. Det kan og virke ressurstappende og lite effektivt å slite ut de norske fregattene i en patrujevirksomhet ingen vet tidshorisonten til. Bedre da å ha dem liggende til kai som en fleet in being når situasjonen tilspisser seg. Nevnes bør og at det å få den annen part til å overreagere er ett sentralt element i hybridstrategien. Slik undergraves tilliten til mydighetene, selve essensen i hybridkrigføring.

    Jeg kan og legge til at KV Nordkapp er øverført Marinen som KNM Nordkapp. og fungerer pr. idag som en 5. fregatt. Om den er depoyert til sokkelen har jeg ikke oversikt over, men Kystvakten har uansett skip i området.
    Overvåking av rørledningene utføres nok uansett best med sivile spesialfartøy. En mulighet er at ett eller flere slike fartøy settes under militær kommando for å øke det statlige avtrykket. Så langt ser myndighetene ut til å være fornøyd med at dette foregår i privat regi.

    Nylig besuttet den britiske regjering å skrape planen å bygge en erstatter for kongeskipet «Brittania». I stedet skal midlene gå til to nye overvåkningsskip for undersjøisk infrastruktur, operert av marinens reservestyrke. Jeg nevner det som ett apropos om at fregatter kanskje ikke er det mest anvendlige, men at situasjonen krever spesialiserte kapasiteter.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.