Norge– Trenger fortsatt 45.000 HV-soldater

Thorstein Korsvold07/12/20178 min
Heimevernets Befalsskole i 2016 ute på sin siste øvelse før de skal ut i praksis. Her ble de utsatt for en CS granat- // Non commisioned cadets from the Homeguards training school on their final excercise in northern norway. A CS gas grenade forced the cadets to act quickly, putting the mask on and securing the area. Foto: Jostein Hestdal
MENER HV FORTSATT MÅ HA 45.000 MANN FOR Å LØSE OPPGAVENE: Tor Rune Raabye, som i forrige uke gikk av som HV-sjef, mener fortsatt 45.000 mann er et minimum for å løse oppgavene. Bildet: Fra Øvelse Vargflokk i Sør-Varanger med Grensevakten, 2. bataljon, HV-17 og innsatsstyrken Ida og Lyra, oktober 2017.
Foto: JARL VAN STERKENBURG/FORSVARET

Stortinget besluttet nettopp at Heimevernet blir 40.000 mann. Men Tor Rune Raabye, som i forrige uke gikk av som HV-sjef, mener det er for lite til å løse oppgavene. – Vi trenger fortsatt 45.000, sier Raabye.

Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no

Raabye kommer med uttalelsen i et lengre intervju publisert av Aldrimer.no i går.

Les også: – Jeg har sett styrken i folkeforsvaret

HV-sjef Tor Rune Raabye. Bildet er tatt 28. november 2017, to dager før Raabye gikk av med pensjon. Foto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO

På spørsmål om hvor mange mann HV må ha for å løse alle sine oppgaver, er den nylig avgåtte HV-sjefen helt klar: Tallet 45.000 står fast. Med færre soldater, sier Raabye, «vil oppgaver forbli uløste».

– Det jeg konstaterer er at jeg med 40.000 mann må gjøre helt andre prioriteringer enn med f.eks. 45.000 eller 50.000. Da blir noen oppgaver uløste. Vår hovedoppgave er å sikre objekter som har avgjørende betydning for norsk forsvarsevne. Men med færre enn de 45.000 er det ganske mange andre typer beskyttelsesoppdrag jeg ikke kan gjøre. Men jeg kan ikke gå inn på hva, det er gradert, sier Raabye.

(Intervjuet ble gjort da Raabye fortsatt var HV-sjef i forrige uke.)

Objektsikring viktig og vanskelig

Spesielt objektsikring trekkes fram som et viktig poeng. Raabye sa i en høring på Stortinget i mars at han ikke fullt ut kunne løse oppgavene. Høringen kom etter at Riksrevisjonen hadde slått alarm om blant annet evnen til å sikre avgjørende viktige norske anlegg som vannforsyning, kraftverk, raffinerier, flyplasser og så videre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra høringen om objektsikring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: STORTINGET

I dag, ni måneder senere, har Stortinget vedtatt en plan for landmakten som er 5.000 soldater under det den nylig avgåtte HV-sjefen mener er minimum. Raabye mener også reduksjonene i landmakten generelt har gått for langt.

– Det er et faktum at vi med 40.000 mann er vi redusert med ca 55%. Hæren er redusert med 90%. Derfor mener jeg at reduksjonene er gått for langt, sier Raabye til Aldrimer.no.

Et annet konkret sett med oppgaver Raabye mener blir uløst, er mye av det det nå nedlagte Sjøheimevernet hadde ansvar for. Mannen som inntil i forrige uke ledet landets største militære organisasjon, sier bare rundt 10% av det Sjøheimevernet gjorde, videreføres av det landbaserte HV. Det er blant annet snakk om en del av de såkalte kystmeldepostene og om lag halvparten av dykkerne.

KRITISK: Frode Larsen i «Styrk Heimevenret» mener det er en tragedie at viktige oppgaver ikke kan løses lenger. Foto: PRIVAT

«Styrk Heimevernet»: – Tragisk

Frode Larsen i organisasjonen «Styrk Heimevernet» karakteriserer rett og slett situasjonen som tragisk. Han reagerer sterkt på at Stortinget nå faller ned på en løsning der viktige oppdrag ikke løses.

– Vi har vært helt klare på at 45.000 er et minimum. Slik sett er vi helt enige med Raabye. Dette innebærer at oppdraget ikke kan løses fullt ut. Det gjelder ikke minst Sjøheimevernet og sikring av objekter med sjøside. Det er tragisk å se at man legger kysten åpen på denne måten, sier Larsen til Aldrimer.no.

Han legger også til at Stortinget – etter hans oppfatning – burde ha lagt mye mer vekt på den krigsforebyggende effekten et større heimevern kunne hatt. Den effekten ville dessuten hatt en veldig lav kostnad, sammenlignet med mange andre kapasiteter i Forsvaret, hevder organisasjonen.

– Vår egen vurdering er at rundt 60.000 soldater med mer trening, panservern, luftvern og bombekastere ville være en god målsetting. Da ville HV fått en langt større kapasitet og en betydelig avskrekkende effekt, og kostnaden ville vært relativt lav.  Det krigsforebyggende elementet er dessuten underkommunisert i debatten om HV. En større organisasjon med tyngre våpen og mer trening ville spilt en betydelig rolle – den kunne virkelig ha endret en kost-nytte-analyse som en eventuell agressor må gjøre, sier Larsen.

Kommandørkaptein i SHV: – Jeg river meg i håret

Også kommandørkaptein (p) Svein Jarle Jacobsen, som frem til i sommer ledet Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS), mener Stortinget nå har vedtatt akkurat det han og andre advarte mot flere ganger.

– Nå ligger vi med mesteparten av kysten helt blottstilt. Vi mangler både overvåking og kontroll. Jeg river meg i håret over dette, og Raabye har helt rett. Dette er akkurat det vi spådde. Mitt spørsmål til forsvarsministeren er hva man skal gjøre med den kysten som er udekket, og objektsikring der det er sjøside, spør Jacobsen.

Les også: – Mot min klare faglige overbevisning

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

RIVER SEG I HÅRET: Kommandørkaptein (p) Svein Jarle Jacobsen, tidligere sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS). Foto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO

Jacobsen forteller at Sjøheimevernet hadde en rekke viktige oppgaver:

  • Støtte landheimevernet i å sikre objekter med sjøside – alt fra kaier til oljeraffinerier, havner, militære baser og flyplasser.
  • Maritim overvåkning og kontroll av kystsonen, også inspeksjon av kystrafikk
  • Støtte Sjøforsvaret i suvererenitetshevdelse i kystområdene.
  • Støtte sikring/beskyttelse av NATO forsterkningsstyrker på sjøen.
  • Bording og inspeksjon av fartøyer der det er nødvendig.
  • Hadde tilgjengelige dykkere for kontroll av kaier, ankringsplasser og skipsskrog
  • SHVs innsatsstyrker – som kunne stille på timers varsel
  • Et omfattende system for rekvirering av sivile fartøyer.

Da forsvarssjefen i sitt siste fagmilitære råd anbefalte at oppgavene skulle overtas dels av det landbaserte Heimevernet, dels av droner, og dels av indre Kystvakt, mente Jacobsen og andre at dette for det første var umulig, og for det andre kunne bli enormt kostbart. Nå registrerer han at forutsetningen om droner dessuten er oppgitt. Det samme er tilfellet for nesten alle oppgavene SHV utførte, mener Jacobsen.

– Raabye sier at omtrent 90% av oppgavene til Sjøheimevernet nå ikke utføres av noen lenger, hva tenker du om det?

– Det ville uansett ikke vært mulig uten enorme investeringer. En enkelt drone kan koste 1 milliard kroner og krever et stort apparat med operatører. Det er det ene. Det andre er at Kystvakten ikke er i stand til å overta oppgavene. Det er også veldig lite som kan videreføres i landbasert HV, bare noen kystmeldeposter og halvparten av dykkerne. Da kan man ikke løse oppdraget, sier Jacobsen til Aldrimer.no, og legger til:

– Vi har sagt fra så mange ganger, men er ikke blitt hørt. Og nå ser vi konsekvensene. En fiende vil jo velge å gå til der man er svakest. Et annet poeng er at det ville vært veldig billig å heller satse mer på Sjøheimevernet, for eksempel ved å utstyre dem med Hellfire. Det ville vært små investeringer, og stor effekt. Nå opplever vi i stedet at Sjøheimevernet er borte, uten at det er lagt opp til noen erstatning. Stortinget er ført bak lyset, det er ikke satt av ressurser til dette, avslutter Svein Jarle Jacobsen.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Thorstein Korsvold

Thorstein Korsvold er journalist med rundt 15 års erfaring. Han er utdannet cand.mag. med toårig journaliststudium i tillegg. Korsvold har omfattende tv-erfaring etter 11 år i TV 2 Nyhetene, der han dekket både innenriks- og utenriksstoff. Helse, forskning og klimastoff er blant spesialområdene, men de siste årene har interessen dreiet mot forsvars-, beredskaps- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Han har dekket en rekke store saker for TV 2, blant annet brannene i Lærdal og Gudvangatunnelen, terrorangrep i Paris, Brexit, krigen i Syria og flyktningkrisen, tsunamien i Japan og krigen i Ukraina. Korsvold har også laget film, og er prisbelønnet som fotograf.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.