
I dag la Senterpartiet fram sitt alternative statsbudsjett. Der kommer det fram at de vil satse betydelig sterkere på Hæren og Heimevernet enn det regjeringen la opp til.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
Klokken 12 i dag startet pressekonferansen der Senterpartiets leder presenterte sin plan for hvordan de mener økonomien bør styres i Norge. Et vesentlig poeng var også budsjetteringen til Forsvaret. Partiet vil gi en milliard kroner mer til Hæren. De kritiserer også langtidsplanen for Forsvaret.
– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå, er det ikke mindre viktig å ha kapasiteter i landmakten, det vil si Hæren og Heimevernet (HV). Vi ønsket å være med på et forlik fordi det er viktig med forutsigbarhet. F-35-flyene er viktige på grunn av luftherredømme. Men Hæren og HV blir for svake i regjeringens opprinnelige forslag. Vi må ha mer til Forsvaret, fordi det er en viktig forsikring for landet, sier Trygve Slagsvold Vedum til Aldrimer.no
Vil ha tilstedeværelse
Senterpartiet vil gjennom de betydelig økte midlene de foreslår, styrke Hæren. Også HV får i Sps alternative budsjett en økning – på 300 millioner kroner.
– Heimevernet er, kontra veldig mye annet, en billig styrke. Vi synes også det er veldig viktig med tilstedeværelse. Vår prioritering er kraftfull på Forsvaret, sier Slagsvold Vedum.

Vil sikre seg mot hybridkrig
Senterpartiet mener de har tatt inn over seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og sier landmakten er viktigere enn før – også på grunn av faren for hybridkrig.
– Det finnes ulike militærstrategiske konsepter. Men lokalkunnskap er uansett viktig. Der er HV bra. Selv de mest profesjonelle hærstyrker må forholde seg til dette. Spesielt er det i hybridkrig viktig å ha kapasiteter på stedet. De kan gi tilstedeværelse, kapasitet på bakken, sikre territorium, observere og så videre, sier Slagsvold Vedum.
Kritiserer langtidsplanen
Det kom også fram på pressekonferansen at Senterpartiet mener langtidsplanen satser for lite på landmakten.
– Det er en stor mangel med det forliket, sånn vi ser det.
– Beredskap handler om det utenkelige. Men vi må ha kapasitetene å sette inn. Vi må ha kapasiteter og kraft som kan mobiliseres. Hvis vi ikke har det, tar det veldig lang tid å bygge opp. Det sa Trygve Slagsvold Vedum i dag.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Thorstein Korsvold
Thorstein Korsvold er journalist med rundt 15 års erfaring. Han er utdannet cand.mag. med toårig journaliststudium i tillegg. Korsvold har omfattende tv-erfaring etter 11 år i TV 2 Nyhetene, der han dekket både innenriks- og utenriksstoff. Helse, forskning og klimastoff er blant spesialområdene, men de siste årene har interessen dreiet mot forsvars-, beredskaps- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Han har dekket en rekke store saker for TV 2, blant annet brannene i Lærdal og Gudvangatunnelen, terrorangrep i Paris, Brexit, krigen i Syria og flyktningkrisen, tsunamien i Japan og krigen i Ukraina. Korsvold har også laget film, og er prisbelønnet som fotograf.


6 comments
Tidligere soldat
16/11/2016 at 18:56
300 mill er vel og bra, men hæren trenger mer. Gir kanskje en lett bataljon i finnmark uten tungt utstyr. En vernepliktig bataljon (panser/bn.2) koster rundt 600 å drifte etter det jeg har hørt.
Geir Indrefjord
17/11/2016 at 09:13
SP føreslår å løyve til saman 1,5 mrd. meir til Forsvaret i 2017, av desse 300 millionar til Heimevernet og 1000 millionar til Hæren
Elling Weme
17/11/2016 at 11:02
Har vi noen form for førstegangsplikt, hvis i ikke er det noe man har vurdert?
Krister
17/11/2016 at 12:34
HV består i dag av rundt 45.000 mannskaper. Budsjettet det koster å opprettholde disse massive ressursene i antall mannskaper over hele landet er bare en brøkdel av forsvarsbudsjettet. Disse avdelingene har også kort reaksjonstid og kan løse en rekke oppgaver, muligens ikke med fantastisk kvalitet, men i hvertfall med en akseptabel kvalitet i de fleste scenarier.
Gjennom hele 1990-tallet var det likeledes mulig for Norge å opprettholde lignende størrelser på mob-avdelinger i hæren og sjøforsvaret (kystartilleriet) fordi man satset på mobiliserbart volum med kvalitet, et balansert nasjonalt forsvar og verneplikt. Avdelingene den gang kunne riktig nok ikke bidra i like stor grad i internasjonale operasjoner og med utstyr slik som i dag, men de var over det store også kapable til å over noen tid holde terreng, sinke og påføre en fremrykkende fiende tap og problemer inntil forsterkninger kunne ankomme å presse fienden tilbake eller tvinge fienden til forhandlingsbordet.
Jeg mener bestemt at det ikke mulig å argumentere mot at slike avdelinger fremdeles ville hatt relevans.
Det russiske forsvaret er stort og har mye nytt utstyr. Likevel er utstyret deres på ingen måte av en slik art at et trent mobiliseringsforsvar a la år 2000 ikke kunne slått godt fra seg og vunnet tid til allierte forsterkninger. Jeg vil påstå at et slikt forsvar har mer relevans enn dagens ekspedisjonsforsvar som ikke kan utgrupperes i mer enn et begredelig begrenset geografisk område og med så lite mannskaper at den vil utslitt, omringet eller utradert, muligens alle tre, innen skremmende kort tid.
Artilleri, stridsvogner, logistikk, utstyr og våpen fra mobavdelingene er likevel gått på fyllinga. Jeg er sikker på at en stor del av dette kunne vært ivaretatt og vedlikeholdt for en billig penge. Det kunne vært bemannet med mannskaper som har vært inne til førstegangstjeneste de siste 20 årene. Antallet personer som har vært inne til førstegangstjeneste er omtrentlig 150.000 soldater. Hadde man øvet 30, 40 eller 50.000 av disse med dette utstyret hvert 2. eller 3. år ville man fremdeles hatt en effektiv mobiliseringsreserve som trumfkort ved en eventuell krise eller strategisk overfall mot deler av Nord-Norge. Dette ville utgjort en sterkt avskrekkende terskel i kombinasjon med det øvrige eksepsjonelt godt trente og utstyrte miniputt forsvaret vi ellers har. Jeg er overbevist om at kostnaden ved å gjøre dette ikke heller ville vært spesielt stor.
Man kan lure på hva Finland eller Israel hadde gjort med alt dette utstyret og alle de tusener av vernepliktige som staten har betalt militær utdanning til. Tror ikke jeg tar helt feil om de ville ment at det var sløsing med ressurser slik Norge har håndtert dette potensialet de siste 15-20 årene.
Christoffer B
17/11/2016 at 21:21
@Krister
Det er dessverre ganske vanlig i byråkratier og store organisasjoner at det først spares på produksjon langt nede i organisasjonen og/eller mindre poster, ofter med resultat i at disse sparte pengene overføres til allerede store poster nærmere de med budsjettmakt. Det begynner å bli ganske vanlig i blant annet forsvar-, justis- og helsesektoren i Norge i dag. Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsdepartementet selv tar nå en stor del av totalpotten til Forsvaret, mye større enn det Forsvarets størrelse skulle tilsi om man sammenligner med tidligere tider. I dag går faktisk mindre enn 1/3 av forsvarsbudsjettet direkte til operativt forsvar.
Kombinert med behov for ekspedisjonsstyrker til utenlandsoperasjoner, som krever store ressurser til lønn, trening og utstyr og en enorm satsing på høyteknologisk utstyr generelt gjør at forsvarsbudsjettet fort blir spist opp, selv om det allerede er dobbelt så stort andre land det burde være naturlig å sammenligne seg med.
I en slik situasjon er mobiliseringshæren den første som ryker. HV har stått for tur i flere omganger. Man har videre kuttet lokasjoner (noen med rette), flytimer, seilingsdøgn og bemanning. Det har nå tydeligvis gått så lang at man ikke lenger har råd til kapasiteter man hadde råd til for bare noen får år siden og dermed står det lille som er igjen av kystforsvaret også i fare (les: kystjegerkommandoen og MTBene)
Hvorfor dette har fått skje er et godt spørsmål, men det at man etter den kalde krigens slutt fikk en lang periode med et manglende åpenbart trusselbilde har nok gjort det lettere å la det skje. En ting er ihvertfall sikkert, det er en prossess som er vanskelig å reversere etter den først har skjedd, siden det i stor grad vil gå utover de delene av Forsvaret som sitter med budsjettmakt. Det er derfor debatten i dag utelukkende dreier seg økte bevilgninger for å reetablere operative avdelinger istedenfor å stille spørsmål om hva pengene man allerede har blir brukt til. Politikerne er åpenbart ikke villige til å øke bevilgningene nok, og Forsvaret selv er ikke villig til å stikke kritiske spørsmål ved egen struktur.
Resultatet er den merkelige situasjonen vi har havnet i nå. Selv med økte budsjetter har man ikke økonomi til å oppreholde allerede eksisterende kapasiteter og uten en massiv økning i budsjettene klarer man ikke å reetablere kapasiteter som tidligere har blitt nedlagt på grunn av pengemangel, eller rettere sagt: omdisponeringer. Slik sett ser nok forsvarsledelsen på Putin som en nådegave sendt fra himmelen 😉
Krister
18/11/2016 at 09:54
Glitrende innlegg! Aldri mer bør forøvrig stille kritiske spørsmål til forsvaret også, dette er ikke skjedd inntil videre hva jeg vet. Mye av problemet ligger i forsvaret selv og i forsvarsledelsen, problemet løses ikke av å plastre på mer og mer penger.