STØTTER NORSKE KOLLEGER: Norske forskere har slått alarm om strategivalgene som styrer forsvarspolitikken. Nå får de støtte: En av Sveriges mest kjente eksperter på militær strategi, Tomas Ries, sier at det de tar opp er «meget alvorlig». Han er enig i at forutsetningen om NATO-støtte er ytterst tvilsom. Foto: MATS ANDERSSON/SCANPIX
En av Sveriges fremste eksperter på militær strategi støtter kritikken mot norske forsvarsvalg. Tomas Ries ved Försvarshögskolan mener norske forskere tar opp «meget alvorlige spørsmål» – og tror ikke Norge nødvendigvis kan regne med NATO-støtte når det gjelder.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
– Det er åpenbart at Russland forbereder seg på å bruke makt mot oss. Samtidig er NATOs militære kapasitet veldig liten. Med unntak av polakkene, som ruster opp så mye de kan, og kanskje USAs flyvåpen, så har faktisk russerne et overtak. Det gjelder spesielt i grenseområdene. Det sier Tomas Ries til Aldrimer.no.
Forsvarseksperten er en av Sveriges mest kjente og respekterte når det gjelder militær strategi. Han har de siste årene, og spesielt etter Krim-okkupasjonen i 2014, flittig kommentert den russiske styrkeoppbyggingen i både svenske og finske medier. I dag er han forsker ved det svenske forsvarets høyskole, men han har også bakgrunn som blant annet sjef for Sveriges utenrikspolitiske institutt.
Mener norsk debatt tar opp «veldig alvorlige spørsmål»
Den siste tiden har han fulgt den russiske storøvelsen «Zapad», og er urolig over det han ser. Sverige har hatt en stor forsvarsdebatt, spesielt i forbindelse med forsvaret av strategisk plasserte Gotland i Østersjøen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GOTLAND: Sverige har igjen utplassert militære styrker på Gotland. Her er det Wartofta kompani p4 som gjennomfører en beredskapskontroll med stridsvogn 122 på Gotland. Foto: BEZAV MAHMOD/FÖRSVARSMAKTEN
Nå synes han det er både viktig og betimelig at også norske kolleger setter i gang en diskusjon: Om hva Russland egentlig er i stand til, hvordan Norge kan forsvare seg, og hva NATO egentlig greier å hjelpe til med.
– Intensjonene til Russland er helt klart veldig farlige, sier Ries.
I går kom det ramsalt kritikk fra forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen. Han mener norsk forsvarsplanlegging er bygget på sviktende forutsetninger og at hele Forsvaret som en konsekvens er på ville veier.
Det mest sentrale poenget er kanskje at vår egen forsvarsevne er ytterst svak, og at vi ikke kan regne med NATO-hjelp: Enten er de små NATO-styrkene opptatt andre steder, eller så er det sannsynligvis meget vanskelig å få dem fram til Norge. I tillegg mener Strømmen at Norges beliggenhet og strategiske betydning systematisk undervurderes. Den norske offentligheten tror vi er en utkant – i virkeligheten kan vi raskt bli trukket inn i en konflikt, argumenterer orlogskaptein og forsker Strømmen.
Les også: Slakter Norges forsvarsstrategi
Les også: – Forsvarsevnen for det meste lagt i grus
Strømmen fikk umiddelbart støtte av sin kollega ved Sjøkrigsskolen, forsker og tidligere NUPI-nestsjef, Ståle Ulriksen.
Les også: – Ingen erkjennelse av realitetene
I dag sier også Ries at han mener Tor Ivar Strømmen tar opp svært viktige tema – og har rett i mye.
– Det han sier er veldig alvorlig. Det første er dette med at vi har undervurdert Russland. Det er helt klart riktig. Fram til 2014, invasjonen av Ukraina, så så man ikke slik på Russland som i dag. Unntakene var kanskje Finland, Baltikum og Polen. Vi undervurderer deres mistro og motvilje mot oss, de vestlige liberale statene. De sier jo i sin militære doktrine at NATO er den største trusselen. Det er helt åpenbart at de forbereder seg på å bruke makt mot oss, sier Ries til Aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
NATOS UNNSETNINGSSTYRKER FOR SMÅ: Forsvarsekspert Tomas Ries mener NATOs unnsetningsstyrker er for små, og fort kan bli hindret i å komme til Norge. Bildet: Jens Stoltenberg i en Leopard 2 stridsvogn. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER
Hevder NATOs unnsetningsstyrker er for små
Ries har også selv brukt tid på undersøke hva slags kapasitet den såkalte hurtigresponsstyrken (NRF) til NATO har. Riktig nok har han konsentrert seg om et scenario med Baltikum i sentrum. Men han kommer til samme konklusjon som de norske forskerne: At det er veldig sannsynlig at styrken ikke er stor nok, ikke greier å komme seg dit den skal, eller allerede er opptatt et annet sted.
– I en baltisk sammenheng har jeg fokusert på VJTF-styrkene (VJTF er NATOs hurtigste stående styrke på 5000 mann, en del av NRF, journ. anm.). De er alt for små. Og dersom russerne kan avskjære maritime forbindelser og luftforbindelser til Norge, så kan det bli vanskelig. Men uansett er styrkene for små, og det tar for lang tid å få dem fram. Jeg er ingen ekspert på akkurat disse operasjonene når det gjelder Norge, men det virker åpenbart at de kan skape en nektelsesboble (et område der man “nekter” fienden operasjonell frihet, som regel ved hjelp av luft- og sjømålsmissiler, journ. anm.).
Tomas Ries kommer dermed til den samme konklusjonen som sine norske kolleger: Et av de mest sentrale fundamenter innen norsk militær tenkning er basert på tvilsomme eller rett og slett gale premisser. Norge kan ikke nødvendigvis stole på NATO-hjelp i en konflikt.
FÅR STØTTE: Orlogskaptein og lærer ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen. Foto: SJØKRIGSSKOLEN
Tror selv ikke atomvåpen avskrekker Russland
Ries er ellers klar på at den russiske aktiviteten de siste årene må sees som en helhet. Den militære styrkeoppbyggingen, angrepene på Georgia og Ukraina, cyberangrep og hacking, propaganda, spionasje, valgpåvirkning, militærøvelser rettet mot vesten, og så videre. Han beskriver en slags oppvåkning rundt disse temaene i Sverige, en gang i fjor. Vendepunktet dreide seg om Gotland.
– Plutselig innså de at Russland kunne angripe Gotland og derfra kontrollere store områder med missiler. At vi en morgen våknet opp, og så står russerne der. Da ville det være meget vanskelig å få dem bort igjen.
– Kan det ha hatt sin bakgrunn i en konkret trussel?
– Det kan det godt ha hatt. Det er sannsynlig, sier Tomas Ries.
Han er også enig i det Sjøforsvarets forskere mener om atomvåpen. Tor Ivar Strømmen skriver for eksempel at russerne neppe lar seg skremme av atomvåpen på NATO-siden. Det synspunktet deler Tomas Ries.
– Spesielt Strømmens tredje punkt, at kjernevåpnene mangler avskrekking, det er jeg enig i . Hvis for eksempel Russland gjør noe med konvensjonelle våpen – tar territorium og deretter truer med kjernevåpen – så tror jeg ikke NATO tør å gjøre noe. Da tror jeg vi raskt kan stå overfor en splittelse i alliansen. Flere land vil bli veldig skremt. Der har Strømmen helt rett. Europa er sårbare for atomvåpenutpressing, og det vet Putin. Problemet for russerne er selvsagt usikkerheten. Det er mye som kan gå galt. Og hva skjer på lang sikt med NATO, etter at han har utsatt alliansen for noe sånt?
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
