
BRITISK RAPPORT: Russland er sårbart for NATOs mobiliserte slagkraft til havs, slår britisk tenketank fast. Her USS George H. W. Bush og HMS Queen Elizabeth under øvelsen Saxon Warrior i 2017, fotografert fra KNM Helge Ingstad. Foto: JACOB ØSTHEIM/FORSVARET
I en tenkt krigssituasjon i Baltikum vil nordflanken være helt avgjørende for NATOs eventuelle mobilisering mot Russland, mener britiske analytikere.
Av ALF RAGNAR OLSEN og MORTEN ØVERBYE / post@aldrimer.no
Sentrale elementer fra den kalde krigens maritime strategi har betydelig potensiale for å avskrekke, og om nødvendig svare på russisk aggresjon,» skriver Rowan Allport i rapporten «Fire and Ice – A New Maritime Strategy for NATO’s Northern Flank» publisert av den britiske tenketanken Human Security Centre.
Rapporten beskriver et scenarie der en konvensjonell krig starter i Baltikum og først går i russernes favør. Trolig vil russiske styrker der kunne ta sårbare deler av NATOs territorie som Litauen, Latvia og Estland før NATO får mobilisert styrker til en motoffensiv.
NATOs motangrep ville deretter stå om nordflanken og Arktis.
«Ubåter og skip i Nordflåten ville true allierte skip og skyte cruise-missiler mot mål på land. Russiske bombefly ville fly fra baser i Arktis for å skyte missiler mot NATOs bakre flanke. Landbaserte ballistiske missiler og cruise-missiler basert på Kolahalvøya ville rettes mot sensitive steder i Norge,» heter det rapporten.
NATOs motkampanje ville drives fra baser på Island, Storbritannia og Norge.
Derfra ville alliansen sikre sjøveien for forsterkninger og forsyninger over Atlanteren. Den britiske marinen burde da lede en flernasjonal flåte sentrert rundt britenes hangarskip i Queen Elizabeth-klassen for å beskytte atlanterhavskonvoiene, mens andre NATO-styrker ville angripe russiske marinebaser og flystriper.
Angrep på Norge?
Det er lite trolig at Russland ville gå til et større angrep på Norge som en del av en baltisk offensiv. Et angrep på Norge eller NATO-mål på nordflanken ville innebære en operasjon uten klare og oppnåelige mål, og dermed være i strid med Moskvas påstand om at de har klare og begrensede mål med sine operasjoner, heter det i analysen.
Litauen, Latvia og Estland skiller seg fra dette fordi de er tydelige militære mål som kan sette Russland i en forhandlingsposisjon etter endt operasjon.
Likevel ser forfatterne ikke bort fra at begrensede operasjoner mot Norge kan være et mål for Russland, på grunn av Norges betydning for NATOs forsvar. Signaletteretning og radarstasjoner på den norsk-russiske grensen gir alliansen viktige data om Russlands aktivitet, og det samme gjør Etteretningstjenestens overvåkingsskip Marjata og Eger. Også P-3 Orion-flyene kan fremskaffe viktige data om russiske marinebevegelser.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ELITESTYRKER: Soldater fra Royal Marines under trening i Harstad under NATOs Cold Response i 2016. Foto: UK MOD
Elektronisk krigføring ville kunne være et alternativ for å sette ut noen av disse kapasitetene. Det vil også kunne brukes for å skremme den norske regjeringen og befolkningen fra å delta i fiendtligheter, spekulerer Allport.
Mobilisering i nord
Selv om det ikke kom noe direkte angrep, ville det likevel være mye aktivitet i Norge.
Lokale styrker ville mobilisere, mens amerikanske soldater ville flys inn for å delta med forhåndsutplassert utstyr. Elitestyrker som britiske Royal Marines og deres nederlandske motstykke ville trolig sendes til Norge.
I det nordvestlige Russland ville en liknende mobilisering finne sted, og forberedelser gjøres for defensive og offensive operasjoner. Russland ville trolig fokusere sine forflytninger om å styrke fronten i Baltikum for å konsolidere og forberede for en motoffensiv fra NATO, men det er likevel sannsynlig at russiske luftbårne styrker ville bli bragt inn for å forsterke lokale enheter langs den norsk-russiske grensen.
Til havs ville norske styrker mobiliseres for å sikre nasjonale territorialgrenser og for å overvåke bevegelsene til den russiske flåten. Selv om de ville være motvillige til å gå til offensiv før NATO sendte forsterkninger, ville de likevel spille en kritisk rolle å å sikre at alliansen har en god situasjonsforståelse.
«Russland er sårbart for NATOs mobiliserte slagkraft til sjøs,» konkluderer rapporten.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.