Nordflanke avgjørende for NATO-mobilisering

17/12/2018 By Alf Ragnar Olsen

BRITISK RAPPORT: Russland er sårbart for NATOs mobiliserte slagkraft til havs, slår britisk tenketank fast. Her USS George H. W. Bush og HMS Queen Elizabeth under øvelsen Saxon Warrior i 2017, fotografert fra KNM Helge Ingstad. Foto: JACOB ØSTHEIM/FORSVARET

I en tenkt krigssituasjon i Baltikum vil nordflanken være helt avgjørende for NATOs eventuelle mobilisering mot Russland, mener britiske analytikere.

Av ALF RAGNAR OLSEN og MORTEN ØVERBYE / post@aldrimer.no

Sentrale elementer fra den kalde krigens maritime strategi har betydelig potensiale for å avskrekke, og om nødvendig svare på russisk aggresjon,» skriver Rowan Allport i rapporten «Fire and Ice – A New Maritime Strategy for NATO’s Northern Flank» publisert av den britiske tenketanken Human Security Centre.

Rapporten beskriver et scenarie der en konvensjonell krig starter i Baltikum og først går i russernes favør. Trolig vil russiske styrker der kunne ta sårbare deler av NATOs territorie som Litauen, Latvia og Estland før NATO får mobilisert styrker til en motoffensiv.

NATOs motangrep ville deretter stå om nordflanken og Arktis.

«Ubåter og skip i Nordflåten ville true allierte skip og skyte cruise-missiler mot mål på land. Russiske bombefly ville fly fra baser i Arktis for å skyte missiler mot NATOs bakre flanke. Landbaserte ballistiske missiler og cruise-missiler basert på Kolahalvøya ville rettes mot sensitive steder i Norge,» heter det rapporten.

NATOs motkampanje ville drives fra baser på Island, Storbritannia og Norge.

Derfra ville alliansen sikre sjøveien for forsterkninger og forsyninger over Atlanteren. Den britiske marinen burde da lede en flernasjonal flåte sentrert rundt britenes hangarskip i Queen Elizabeth-klassen for å beskytte atlanterhavskonvoiene, mens andre NATO-styrker ville angripe russiske marinebaser og flystriper.

Angrep på Norge?

Det er lite trolig at Russland ville gå til et større angrep på Norge som en del av en baltisk offensiv. Et angrep på Norge eller NATO-mål på nordflanken ville innebære en operasjon uten klare og oppnåelige mål, og dermed være i strid med Moskvas påstand om at de har klare og begrensede mål med sine operasjoner, heter det i analysen.

Litauen, Latvia og Estland skiller seg fra dette fordi de er tydelige militære mål som kan sette Russland i en forhandlingsposisjon etter endt operasjon.

Likevel ser forfatterne ikke bort fra at begrensede operasjoner mot Norge kan være et mål for Russland, på grunn av Norges betydning for NATOs forsvar. Signaletteretning og radarstasjoner på den norsk-russiske grensen gir alliansen viktige data om Russlands aktivitet, og det samme gjør Etteretningstjenestens overvåkingsskip Marjata og Eger. Også P-3 Orion-flyene kan fremskaffe viktige data om russiske marinebevegelser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ELITESTYRKER: Soldater fra Royal Marines under trening i Harstad under NATOs Cold Response i 2016. Foto: UK MOD

Elektronisk krigføring ville kunne være et alternativ for å sette ut noen av disse kapasitetene. Det vil også kunne brukes for å skremme den norske regjeringen og befolkningen fra å delta i fiendtligheter, spekulerer Allport.

Mobilisering i nord

Selv om det ikke kom noe direkte angrep, ville det likevel være mye aktivitet i Norge.

Lokale styrker ville mobilisere, mens amerikanske soldater ville flys inn for å delta med forhåndsutplassert utstyr. Elitestyrker som britiske Royal Marines og deres nederlandske motstykke ville trolig sendes til Norge.

I det nordvestlige Russland ville en liknende mobilisering finne sted, og forberedelser gjøres for defensive og offensive operasjoner. Russland ville trolig fokusere sine forflytninger om å styrke fronten i Baltikum for å konsolidere og forberede for en motoffensiv fra NATO, men det er likevel sannsynlig at russiske luftbårne styrker ville bli bragt inn for å forsterke lokale enheter langs den norsk-russiske grensen.

Til havs ville norske styrker mobiliseres for å sikre nasjonale territorialgrenser og for å overvåke bevegelsene til den russiske flåten. Selv om de ville være motvillige til å gå til offensiv før NATO sendte forsterkninger, ville de likevel spille en kritisk rolle å å sikre at alliansen har en god situasjonsforståelse.

«Russland er sårbart for NATOs mobiliserte slagkraft til sjøs,» konkluderer rapporten.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Norge

Share On

Alf Ragnar Olsen

Alf Ragnar Olsen er journalist i Aldrimer.no med base på Andenes i Nordland og har hovedansvar for nyhetsdekningen fra Nord-Norge. Han er utdannet innen statsvitenskap og økonomi fra Universitetet Nord. Olsen har over tjue års erfaring som journalist og fotograf med spesialisering innenfor forsvars- og beredskapsrelaterte temaer. Han startet sin journalistiske løpebane i Bladet Vesterålen. Deretter jobbet Olsen tjue år som journalist i Andøyposten og senere også deres nettavis Vesterålen Online. I tillegg har Olsen hatt frilansoppdrag for mange av landets største redaksjoner og mediehus, som TV2, NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten, Nordlys, Avisa Nordland, m.fl.

Refser Trump for «løgner» om ransaking

Fortsatt ingen pågrepet

Fordelene med norsk sete i Sikkerhetsrådet

17/02/2020 By Kjetil Stormark

Har FSB en muldvarp i E-tjenesten?

04/02/2020 By Kjetil Stormark

4 Comments

Miriam Mumtaz

on17/12/2018

Står ingenting om P-3 operasjoner i rapporten. Derimot står Evenes beskrevet som P-8 base. Hvorfor nevner ikke Aldrimer dette?

Legger også merke til at det står skrevet om luftvern rundt slike baser(akkurat som regjering og Forsvaret anbefaler), men stikk i strid med hva enkelte «eksperter» her til lands mener.

Svein-Frode Gudbrandsen

on17/12/2018

Og ditt poeng er? At Evenes og P-8 nevnes i en setning? Rapporten konstaterer at det er betydelige behov for luftvern for å forsvare baser og flåte mot missiler. Hvilke eksperter mener at luftvern ikke er ønskelig? Det mange dog har påpekt er at man p.t. har lite effektive SAM systemer iht. rapporter utarbeidet av bl.a det Amerikanske Forsvaret. Og hvis dette var ment som et stikk mot Andøya så har jo bare representanter derfra konstatert at luftvern ikke er utredet selv om dette ble brukt som et argument for å etablere en “enebase” på Evenes. Kjenner du noe til moderne luftvernsystemer vil du også vite at det har liten hensikt å plassere batteriene på samme plass som flyene. Det må bygges et skjold av radarer og batterier i nettverk som er spredt over et større område for å kunne gi tilstrekkelig dekning. Et slikt system vil kunne dekke Andøya, Evenes og Bardufoss samtidig, og for best mulig effekt bør det bygges ut for å dekke store deler av Norge. Med få baser og konsentrasjon av luftstyrken på to baser er sannsynligheten større for at samtlige blir slått ut i et angrep.

Ola Nordmann

on17/12/2018

Jeg tror ikke Russland vil risikere en storkonflikt uten sikring av de millitære innstallasjonene nær norskegrensa. De er ikke så dumme. Jeg tror også at nato overvurderer sin evne til å forutsi et angrep. Og jeg tror de overvurderer Norges forsvar ganske betydelig også. Jeg tror ikke skrivebordsgeneralene i Norge og Europa har fulgt med i tiden. De tenker slik de lærte på skolen for lenge siden. En lærdom som alt da var utdatert. I tillegg blander de antagelig inn mye politisk korrekt ønsketenkning.

Jeg tror også at hvis det skulle oppstå en krigstilstand mellom nato og en allianse av f. eks Russland, enkelte land i midtøsten og kanskje andre også, så vil nato oppleve det samme som japanerne i battle of Midway da det ene skipet etter det andre ble senket. Enhver millitær strateg vil se betydningen av dette. For uten marinen vil USA i stor grad være avskjært fra Europa. Og som alltid før vil en internasjonal storkonflikt kunne bli en gylden andledning for mange andre land til å løse sine uoverenstemmelser på en millitær måte også. Det er også lett å se for seg en mektig tredjepart som plutselig kan ekspandere i ettertid slik muslimene i sin tid gjorde i områder hvor pest og lange perioder med krig hadde gjort store landområder forsvarsløst. De som tenker realistisk tar alt slikt med i betraktning helt fra begynnelsen.

Tror faktisk at Finnmark vil kunne bli et slags nytt “Midway” i eventuellt neste storkrig. Bare med den forskjellen at det ikke kan forsvares. Og nesten uansett hvordan man tenker seg dette vil det sannsynligvis ende med en atomkrig. Bare med langt flere bomber enn sist.

svein

on17/12/2018

Dette foyer seg inn i krigshissingen av enkelte i nato/USA samfunnet. Slik det norske forsvaret er bygget opp i dag sa ville russerne kontrollert alt som har med land og sjo helt ned til trondheim i lopet av fa dager. Basene pa island vil bli satt fullstendig ut med et massivs missilangrep. Engelske baser bade sjo og luft vil ogsa bli satt ut av funksjon innen 2 uker.

Baltikum ja hva an en beskrive her. 4-10 timer og russland har fullstendig kontroll sammen med hviterussiske landstyrker som blokkerer grensen mellom Polen og litauen. kanskje hjulpet av en brigade eller 2 fra Kalingrad.

Med et massivt luftvern bestaende av s300, s400 osv sa ville Russlandt kontrollert luftrommet i he baltikum,Polen og deler av sverige. Skulle svenskene rore pa seg sammen med Finland sa ville det statt styrker forst til Botnenviken og deretter ville halve sverige roket med.

Tror nato skulle hatt store problemer med a ta igjen b[de sjo og luftrom i Baltikum. Krigen ville eventuelt sta pa utfallet om hvem som vinner sjoslaget i nordsjoen. Med den ubatflaten som russland har sa ville utfallet i natos favor ikke bli enkelt.

Bare et sporsmal. Hva skal russland med Baltikum. Baltikum har ingen ting a tilby russland foruten problemer.

Must Read