
Danmark og Sverige øker forsvarssamarbeidet som følge av et endret trusselbilde i østersjøområdet. I første omgang handler det om overvåking fra luften.
Danmarks forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen peker direkte på Russland som årsaken til at de to landene vil samarbeide tettere.
– Jeg forventer at dette samarbeidet vil bli intensivert framover fordi vi står med en felles analyse av de sikkerhetspolitiske utfordringene, der spesielt Russlands atferd er et felles anliggende, sier han.
Samarbeidet mellom Danmark og Sverige innebærer at ikke bare Danmark, men også Norge vil kunne utveksle radarbilder med Sverige, noe som ifølge nyhetsbyrået Ritzau er noe helt nytt ettersom Sverige ikke er medlem av NATO.
– Felles uniformer
– Vi forsterker samarbeidet, vi har startet med å kjøpe felles uniformer, gjøre felles innkjøp og på den måten skaffe oss billigere materiell. Vi lager avtaler om utveksling, sier den danske forsvarsministeren, som tirsdag tar imot sin svenske motpart Peter Hultqvist i København for å markere det økte samarbeidet.
Det er det svenske nyhetsbyrået TT som melder at det i første omgang handler om overvåking fra luften. I et felles avisinnlegg skriver de to ministrene at samarbeidet mellom de to landene er blitt utviklet gjennom flere tiår, og at den kulturelle og geografiske nærheten mellom Sverige og Danmark innebærer et behov for å møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer i fellesskap.
Mer penger på forsvar
Samarbeidet trappes opp i en tid der flere vestlige land er i ferd med øke pengebruken på forsvar.
I begynnelsen av året ble det i Danmark inngått et forsvarsforlik som innebærer en innsprøyting på 12,8 milliarder danske kroner (16,3 milliarder norske kroner) fram til 2023.
Det er ifølge Ritzau første gang siden den kalde krigen at det danske forsvaret har fått en reell budsjettøking. Det innebærer at Danmark bruker 1,3 prosent av landets BNP på forsvar, men det ennå langt igjen før danskene oppfyller NATOs målsetting på minst 2 prosent av BNP.
Norge bruker til sammenligning rundt 1,5-1,6 prosent av BNP på forsvaret. Skulle Norge ha nådd 2 prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.
(©NTB)
**
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Rune Sævik
Rune Sævik har tidligere vært journalist i NTB, Dagens Næringsliv og flere lokalaviser, samt kommunikasjonsrådgiver på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og kommunikasjonsansvarlig i investeringsselskapet Investinor AS. Han har også vært soldat og befal i Hæren, tjenestegjort i UNIFIL-styrken i Libanon og han har vært befal i Heimevernet. Rune er utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo, og har tilleggsutdanning i statvitenskap, bedriftsøkonomi og webdesign.

