
Noen hundre meter i luftlinje fra Sjøforsvarets base på Haakonsvern kan beboerne i «Russerblokka» følge med på de fleste bevegelsene den norske marinen gjør. Også andre boligområder i nærheten av norske militæranlegg kan være attraktive mål for utenlandsk etterretning.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no og RUNE S. ALEXANDERSEN
Informerte kilder aldrimer.no har snakket med, forteller at den russiske etterretningstjenesten FSB har rekruttert informanter som allerede bor ved eller har flyttet i nærheten av norske militærbaser. Det er også et kjent fenomen fra andre NATO-land som deler grense med Russland, som for eksempel Estland.
Disse godt plasserte informantene kan varsle om bevegelsene til norske militære marinefartøy, norske kampfly og overvåkingsfly.
Les også: Slik jobber russisk etterretning mot Norge
Se aldrimer.nos nye dokumentar:
Aldrimer.nos kilder forteller at slike informanter blant annet er på plass ved Haakonsvern utenfor Bergen, i Bodø, der norske kampfly står i NATO-beredskap, og på Andøya, der de norske maritime overvåkingsflyene P3-Orion holder til. Også Ørland hovedflystasjon skal være dekket opp av det russiske nettverket av informanter.
Les også: Hemmelig spionjakt på oljemesse
Les også: Nordmenn advart mot å dra til Russland
Les også: – Preget av tankegang fra den kalde krigen
Les også: Kritiserer Norges strategi i møte med Russland
«Russerblokka»
På grunn av interessen fra russisk etterretning blir for eksempel en av boligblokkene med utsikt til Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen rett og slett kalt «Russerblokka».
Aldrimer.no tok turen dit for å jakte på spor etter utenlandsk etterretningsvirksomhet. Bak en av dørene treffer vi en person som sier han har vært ansatt i Forsvaret, men ikke ønsker å stå fram.
– De kalte det på folkemunne for KGB-blokken, men det var da de bygde her ute det, den gangen, sier mannen.
Blokka ble bygget midt i 70-årene, da den kalde krigen fortsatt var høyst nærværende i Norge.
– Den har stått i 40 år den, og vi vet jo alle hvordan klimaet var for 40 år siden, sier mannen, som ikke er spesielt interessert i at det lages en artikkel om det klingende kallenavnet.
– Vi som bor her, er vanlig arbeidende mennesker. Så enkelt er det, sier han og ber aldrimer.no om å ikke lage noe «halloi» ut av navnet på blokka.
Slående utsikt

Utsikten fra «Russerblokka» er slående. Det får vi se med egne øyne da beboer Steinar Madsen slipper oss inn til seg. På verandaen kan man se den norske marinen ligge til kai – selv uten kikkert. Omtrent 500 meter nedenfor blokka ligger Norges fregatter, kystkorvetter og andre fartøy.
– Du trenger bare en stor kameralinse og et stativ, så kan du jo følge med på alt, sier Madsen spøkefullt.
– Du ser jo hovedkaien, da, med to fregatter. Så ser du den som ligger for seg selv der, det er en som har gått i opplag. Normalt ligger det mineryddere langs den kaien der, men de er «vekke», sier Madsen på klingende bergensdialekt.
Han har bodd i blokka siden 1974 og synes det er trist at Sjøforsvarets fregatter ikke seiler mer enn de gjør.
– Ja, altså, før så var det jo fem fregatter. Nå ligger det som regel to. Og så kommer det av og til slepebåter og flytter lite granne på dem, og så tilbake igjen. Ellers så er det jo helt dødt.
– Det er ikke store marinen vi har igjen?
– Nei, jeg tror den ene som ligger der nede, den nærmest kaien, det er en sånn delebåt som de plukker fra. Nei, det er lite. Jeg håper det blir litt mer aktivitet når helikoptrene kommer på toppen av båtene, sier Madsen, som åpenbart har god kontroll på det som skjer like nedenfor leiligheten hans.
– Utrolig at de fikk bygge
– Det er jo en del som er nervøse for at russerne kan bruke denne blokka til å følge med på det som skjer på Haakonsvern. Har du sett noe til russere i området her?
– Nei. Men jeg må jo si at da vi flyttet inn her, syns jeg det var helt utrolig at de fikk lov til å bygge her. Iallfall med den utsikten som vi har herfra.
– Det ble kalt KGB-blokka den gangen?
– Ja, sier Madsen og ler.
– Hvordan var det å flytte inn i KGB-blokka?
– Nei, det var helt greit det. Vi merket ikke noe til russerne, vi. Så det var ikke noen fare.
– Det var ingen som var på besøk i området med litt rar aksent?
– Nei, jeg har ikke hørt noe i hvert fall, sier Madsen og humrer.
Han nyter sol- og utsiktsforholdene fra blokka og bruker ikke mye krefter på å bekymre seg for eventuelle utenlandske etterretningsagenter i nabolaget.
– Jeg har ikke sett noen russere. Men jeg har heller ikke kikket etter dem. Men man vet jo aldri hva som ligger oppå haugen på ene siden og lusker, humrer han.
– God oversikt over Haakonsvern

Styreleder Bjørn Andersen i borettslaget har bodd her siden han var guttunge og kjenner godt til vandrehistoriene om «Russerblokka».
– Ja, det er vel ikke så mye annet å fortelle enn at sånn rent bygningsmessig og utsiktsmessig så har den jo ganske god oversikt over Haakonsvern, for å si det sånn. Og det er jo sånn at når du bor der, så kan du jo se det som foregår der nede da. Og det gjør jo at det har jo vært en del historier oppigjennom tidene om at folk ikke kunne ta bilder, og hvis de tok bilder ned mot Haakonsvern, så fikk de ikke fremkalt dem, for da ble de tatt inn. Men om det stemmer, vet jeg ikke. Men det er i hvert fall noe som er sagt på folkemunne her ute, for å si det sånn, sier Andersen.
– Lettere med satellitt
Styrelederen kjenner ikke til eksempler på russere som har bosatt seg her i nyere tid.
– Ikke som jeg kjenner til, men vi har ikke lagt så mye vekt på det, da, sier Andersen.
Han mener slike saker er opp til politiet og Forsvaret å finne ut av.
– Hvis det er russere som bor her, så kjenner for eksempel politiet det. Eller eventuelt militæret, hvis de skulle mene det var nødvendig.
– Men blokka her blir jo kalt «Russerblokka» på folkemunne?
– Ja, det er riktig det, for de mente jo det at hvis russerne flyttet inn, så kunne de gjøre notater og se på bevegelser der nede, men det var jo på 70- og 80-tallet, da. Jeg tenker at nå er det jo mye lettere for russerne å se via satellitt uansett, så det spiller ikke så stor rolle i hvert fall i dag.
– Så du tror ikke russerne har spesielt stor interesse av å bo her lenger?
– Nei, jeg ville – for å si det sånn – ikke gjort det på den måten. Jeg ville heller ha brukt satellittene mine og spionert via dem, på den måten, sier Andersen med et glimt i øyet.
Ingen rykter om russere
Styreleder Andersen sier det bor en rekke utenlandske statsborgere i borettslaget, men kjenner ikke til historier om mistenkelige russere eller folk fra de tidligere østblokklandene.
– Vi har i hvert fall ikke hatt noen rykter om at det har vært russere som har bodd i den blokken der, og at det har vært et problem, for å si det sånn.
– Men har dere fått henvendelser fra politiet som ønsker å sjekke personer som har bodd her?
– Ikke som jeg kjenner til. Og jeg tenker at hvis de skulle sjekke det ut, så ville de gå utenom oss og heller gjøre det på andre måter. Jeg tenker det er andre måter å gjøre det på i stillhet enn å spørre oss, for da er det rart med det, da kan en nyhet bli fort spredd for alle vinder, holdt jeg på å si.
Ingen lukrative tilbud
Styrelederen sier han ikke kjenner til eksempler på noen som har fått lukrative tilbud om å følge med på den norske marinens aktiviteter.
– Nei, det har jeg ikke fått tilbud om, sier han og ler.
– Det har jeg ikke opplevd eller hørt at noen andre har fått tilbud om heller. Jeg vet at det er mange nasjonaliteter som bor her, men som sagt har jeg ikke fått det spørsmålet, nei.
– Hva svarer du hvis du får et sånt spørsmål?
– Nei, da henviser jeg vel dem stille og rolig vekk og gir vel beskjed til visse instanser om at jeg har fått forespørsel om det, og så får de ta den saken videre, tenker jeg, sier Andersen.
Han har inntrykk av at Sjøforsvaret har god kontroll på det som foregår i nærområdet.
– Jeg føler at Haakonsvern har god kontroll på hvem som beveger seg i området, for de har det under oppsikt, men da bare på en positiv og grei måte, for å si det sånn.
– Ikke tatt noen
Det har heller ikke vært noen saker i offentligheten med spionasje fra «Russerblokka».
– Vi har egentlig aldri tatt noen for spionasje i basens historie, sa kommandør og basesjef Åsmund Andersen ved Haakonsvern til Bergens Tidende i anledning 50-årsjubileet for basen i 2013, da temaet «Russerblokka» kom opp.
Avisen skriver at ryktene under den kalde krigen ville ha det til at KGB-agenter lå i skjul i leilighetene i «Russerblokka» og både fotograferte og avlyttet Haakonsvern.
Men basesjefen understreker at Forsvaret har god kontroll på hva som rører seg i nærheten av basen.
– Vi følger med, vi har kameraovervåking og varslingssystemer og en god vaktstyrke dersom mistenkelige personer lusker rundt, sa Åsmund Andersen ved Haakonsvern til Bergens Tidende i 2013.
– Kjent med kallenavnet

Seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de er kjent med den nevnte blokka rett ved Haakonsvern, men ønsker ikke å si noe konkret om den.
– Jeg er kjent med kallenavnet, det er jeg, sier Arne Christian Haugstøyl i PST.
– Har dere vært på besøk i «Russerblokka»?
– Jeg ønsker ikke å kommentere igjen hvordan vi jobber med denne problematikken.
– Men bor det personer fra Russland eller østblokklandene i denne blokka?
– Jeg har ikke tenkt å kommentere noe mer på denne blokka, sier Haugstøyl og smiler.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Rune S. Alexandersen
Utdannet journalist (35) fra Høgskolen i Bodø som har studert russisk språk, historie, litteratur og politikk. Har mange års fartstid fra Bladet Nordlys og har vært innom Stavanger Aftenblad, NRK og flere lokalaviser.

