RusslandKritiserer Norges strategi mot Russland

Rune S. Alexandersen29/06/2016118 min
FORSØKT DREPT: Vladimir Kara-Murza. Foto: KJETIL STORMARK
BLE FORGIFTET: Den russiske politikeren og journalisten Vladimir Kara-Murza overlevde marerittet. I mai 2015 ble han forsøkt drept ved hjelp av en ukjent giftblanding. Her besøker han Oslo Freedom Forum i mai 2016. Foto: KJETIL STORMARK
BLE FORGIFTET: Den russiske politikeren og journalisten Vladimir Kara-Murza overlevde marerittet. I mai 2015 ble han forsøkt drept ved hjelp av en ukjent giftblanding. Her besøker han Oslo Freedom Forum i mai 2016. Foto: KJETIL STORMARK

– Det er ikke noe demokrati i Russland i dag, slår Vladimir Kara-Murza (34) fast. Han advarer Norge og andre land mot å stryke den russiske bjørnen med hårene hver gang den brummer.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no og RUNE S. ALEXANDERSEN

– Det eneste fornuftige svaret til regimer som det Vladimir Putin representerer, er å svare med prinsipper og styrke, sier den russiske politikeren og journalisten Vladimir Vladimirovitsj Kara-Murza til aldrimer.no.

Han har opplevd mye i sitt 34 år lange liv. Akkurat nå er han nasjonal koordinator for bevegelsen Open Russia, Mikhail Khodorkovskijs nasjonale organisasjon med mål om å endre Russland til det bedre. Kara-Murza er Cambridge-utdannet historiker, har rukket å være utenriksmedarbeider for BBC i Washington, flere russiske avisers mann i London, var nå myrdede Boris Nemtsovs politiske rådgiver, han har overlevd forgiftning- og mordforsøk og lagt seg ut med Vladimir Putin.

Les også: Slik jobber russisk etterretning mot Norge

Se aldrimer.nos nye dokumentar:

Kara-Murza besøkte Norge i mai i år for å delta på Oslo Freedom Forum. Nå advarer han Norge mot å være for myk i møte med Russland.

– Det er ikke noe demokrati i Russland i dag, begynner han.

– Et enmannsdiktatur

Svaret er kontant. Spørsmålet var noe mer åpent: «Hvordan vil du beskrive tilstanden til det russiske demokratiet i dag?»

– Det vi ser i praksis, er at det i bunn og grunn er et enmannsdiktatur. Og alle de demokratiske institusjonene er redusert til fikenblad. De eksisterer bare på papiret, sier Kara-Murza.

Han mener man kan si at Russland har blitt utsatt for et snikende statskupp i sakte film de siste 15 årene.

– Jeg mener, det var ingen stridsvogner i gatene. Det var ingen umiddelbar maktovertakelse. Men i praksis var det et snikende «coup d’etat» over mange år. Fordi hvis du ser på den russiske konstitusjonen som vi fortsatt har i teorien i dag, så erklærer den delt makt, frie valg, den erklærer at det er russiske borgere som har makten, og at den er avhengig av dem. Konstitusjonen erklærer at det er forbudt med sensur, at vi skal ha pressefrihet, gjenreise parlamentet og så videre, sier Kara-Murza.

Les også: Hemmelig spionjakt på oljemesse

Les også: Nordmenn advart mot å dra til Russland

Les også: – Preget av tankegang fra den kalde krigen

Les også: «Russerblokka»: – Her kan du følge med på alt

Støttespiller til Nemtsov

34-årige Kara-Murza har maktkritikken i blodet. Faren Vladimir Aleksejevitsj Kara-Murza var også journalist og TV-mann, åpen kritiker av stillstanden under Leonid Brezjnev og tilhenger av reformene til Boris Jeltsin. Vladimir Kara-Murza den yngre har også interessert seg for opposisjonelle, laget dokumentarserie om sovjetiske dissidenter og støttet flere motkandidater til Vladimir Putin.

Ikke minst har han vært en nær støttespiller til Boris Nemtsov, som var opposisjonsleder og den mektigste Putin-kritikeren før han ble skutt på åpen gate i Moskva om kvelden den 27. februar 2015.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MYRDET I MOSKVA: Russlands mektigste opposisjonspolitiker, Boris Nemtsov, ble myrdet på åpen gate i Moskva om kvelden den 27. februar 2015. Foto: DMITRIJ SERERJAKOV/AFP/NTB SCANPIX
MYRDET I MOSKVA: Russlands mektigste opposisjonspolitiker, Boris Nemtsov, ble myrdet på åpen gate i Moskva om kvelden den 27. februar 2015. Foto: DMITRIJ SERERJAKOV/AFP/NTB SCANPIX

– Ødela demokratiet

Kara-Murza mener Russland var på vei i riktig retning da Jeltsin abdiserte og Putin kom til presidentmakten nyttårsaften i 1999. Ifølge Kara-Murza kom paradigmeskiftet i 2003, en stund før de fleste Russland-kjennerne skjønte at demokratiseringen av Russland tok sine egne veier.

– Så fort mr. Putin kom til makten, begynte han å ødelegge de demokratiske institusjonene i Russland. Det første målet hans var det uavhengige fjernsynet. Han begynte å stenge ned den ene kanalen etter den andre. Alle de nasjonale uavhengige TV-kanalene, NTV, TV6, TVS, beskriver Kara-Murza.

– Så fortsatte han med å fjerne den reelle opposisjonen fra parlamentet, og vendepunktet kom i parlamentsvalget 2003 (Duma-valget, red. anm.), da begge de liberale demokratiske partiene SPS og Jabloko ble kastet ut av den statlige Dumaen, sier Kara-Murza.

– Fengsling med klar beskjed

Han minner om at 2003 også var året da Mikhail Khodorkovskij ble arrestert og varetektsfengslet for skattesvindel. Den gang var Khodorkovskij Russlands rikeste mann.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PUTIN OG KHODORKOVSKIJ: Her er president Vladimir Putin og Mikhail Khodorkovskij fotografert i Kreml i 2002, da sistnevnte fortsatt var styreleder i oljeselskapet Yukos. Året etter ble Khodorkovskij arrestert og fengslet. Foto: KREMLIN.RU/WIKIPEDIA COMMONS
PUTIN OG KHODORKOVSKIJ: Her er president Vladimir Putin og Mikhail Khodorkovskij fotografert i Kreml i 2002, da sistnevnte fortsatt var styreleder i oljeselskapet Yukos. Året etter ble Khodorkovskij arrestert og fengslet. Foto: KREMLIN.RU/WIKIPEDIA COMMONS

 

– Han ble fengslet med bakgrunn i klart politisk motiverte anklager som en beskjed til alle store forretningsmenn i Russland om at de ikke burde blande seg inn i politikken, og i hvert fall ikke støtte og finansiere opposisjonen, slik Khodorkovskij gjorde, sier Kara-Murza.

Khodorkovskij slapp ut av fengsel i 2013, benådet av Putin selv under forutsetning av at han ikke slo seg inn på politikken igjen.

– Styrt og manipulert

Kara-Murzas analyse stemmer overens med den forskere ved Fridtjof Nansens institutt ga til avisa Nordlys da de nyttårsaften 2014 publiserte en grundig gjennomgang av Putins 15 første år ved makten.

– Det hadde attributtene til et demokratisk system, men det var styrt og manipulert, sier seniorforsker Arild Moe om Putins Russland rundt presidentvalget i 2004.

I de to første presidentperiodene (2000–2008) sørget Putin og hans krets for å tvinge gjennom flere lovforslag som ga staten mer makt. Styringen av den politiske diskursen var også et av de mest synlige trekkene etter at Putin tok over.

– Det skjedde på to nivåer. Kontroll av massemedia og ulike reformer av valgsystemet, som hadde som samlet effekt at muligheten for uavhengige stemmer til å nå fram, ble redusert, sa Arild Moe til Nordlys.

Les også: Et russisk puslespill: Hvor er Russland på vei etter 15 år med Putin?

Ikke frie valg

Kara-Murza mener det ikke er frie valg i Russland lenger, stikk i strid med det myndighetene hevder.

– Vi har valg som i realiteten er et meningsløst ritual. Flesteparten av opposisjonspartiene og kandidatene er diskvalifisert på forhånd, og stemmegivningen er en etterligning og full av juks. Vi har rigid statlig kontroll over det nasjonale fjernsynet, som er sensurert, og der opposisjonen ikke er tillatt med mindre det er fantasier og pågående svertekampanjer, sier opposisjonspolitikeren.

Han sammenligner situasjonen med undertrykkelsen av dissidenter under Sovjetunionen.

– Så har vi selvfølgelig den politiske undertrykkelsen. Ifølge Memorial, som er Russlands mest mistenkeliggjorte humanitære organisasjon, har vi nå 86 politiske fanger i Russland i dag. Det er et nummer som er sammenlignbart med Sovjetunionen. I 1975, da Andrej Sakharov mottok Nobel-prisen og kona hans Jelena Bonner var her i Oslo for å motta den, fordi han selvfølgelig ikke fikk lov til å forlate Sovjetunionen, leste hun brevet hans høyt, der han navnga 126 politiske dissidenter på det tidspunktet. Og i dag har vi til sammen 86, så det er et sammenlignbart tall, mener Kara-Murza.

– Folk blir drept

Men Kara-Murza mener strupingen av media, de ufrie valgene og undertrykkelsen av opposisjonelle politikere bare er det nest verste med dagens Russland. Det verste er drapene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEGRAVELSEN: Opposisjonslederen Boris Nemtsov bæres i åpen kiste foran begravelsen i Moskva 3. mars 2015. Foto: MAXIM ZMEJEV/REUTERS/NTB SCANPIX
BEGRAVELSEN: Opposisjonslederen Boris Nemtsov bæres i åpen kiste foran begravelsen i Moskva 3. mars 2015. Foto: MAXIM ZMEJEV/REUTERS/NTB SCANPIX

– Vi har jo sett hva som skjer med folk som tør å utfordre regimet åpent. Det er ikke lenger bare trusler, bakvaskelser og fengselsstraffer. Folk blir nå også drept, sier Kara-Murza.

Han har tidligere vært rådgiver for Boris Nemtsov, som ble skutt og drept på en bro rett ved Kreml midt i Moskva sentrum 27. februar 2015.

– Lederen av den russiske, demokratiske opposisjonen og min meget nære, personlige venn, Boris Nemtsov, ble drept da han var på vei hjem, gående over Bolsjoj Moskvoretskij-broen bare 200 meter unna Kremls murer. Han ble drept av fem kuler i ryggen. Det var den eneste måten de kunne bringe ham til taushet på, sier Kara-Murza om drapet på Nemtsov.

Overlevde forgiftning

FORSØKT DREPT: Vladimir Kara-Murza. Foto: KJETIL STORMARK
FORSØKT DREPT: Vladimir Kara-Murza. Foto: KJETIL STORMARK

Drapet på Nemtsov vakte oppsikt over hele verden. Men han var ikke den første som ble drept. Han blir trolig heller ikke den siste. Bare tre måneder seinere, den 26. mai 2015, ble Kara-Murza selv forsøkt tatt av dage ved at noen forsøkte å forgifte ham.

– I løpet av 20 minutter gikk jeg fra å føle meg helt normal til at jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde ekstremt høy puls, blodtrykket steg voldsom, jeg svettet og jeg begynte å spy. Jeg mistet bevisstheten. Jeg svimte rett og slett av. Flere av mine vitale organer sviktet, og jeg ble liggende i langvarig koma. Legene fortalte min kone at de anslo at min mulighet til å overleve var på fem prosent, sier Kara-Murza til aldrimer.no.

– Intensjonen var åpenbart å drepe meg, legger han til.

Han vet fortsatt ikke hvilken type gift som slo ham ut, eller hvem som sto bak, men sier det var «svært sofistikert» utført.

– Omfattende propaganda

UØNSKET INVESTOR: Den amerikanske investoren Bill Browder ble frastjålet tre russiske selskaper og seinere involvert i en skattesvindelsak hvor 230 millioner dollar forsvant. Foto: PRIVAT
OFFER FOR SKATTESVINDEL: Den amerikanske investoren Bill Browder ble frastjålet tre russiske selskaper og seinere involvert i en skattesvindelsak hvor 230 millioner dollar forsvant. Foto: PRIVAT

Også den amerikanske investoren Bill Browder har oppdaget hvor farlig det russiske regimet er. Browder engasjerte advokater og privatetterforskere for å forsøke å oppklare hva som skjedde da han mistet tre av sine selskaper i Russland. Den russiske regjeringen svarte med å forsøke å etterlyse Browder internasjonalt gjennom Interpol. Men Interpol avviste etterlysningen fordi man anså den for å være politisk motivert. Men russiske medier hamrer fortsatt løs på Browder.

– Den russiske propagandamaskinen er omfattende, velfinansiert og opererer både innad i Russland og utenlands. I mitt tilfelle har de laget fem filmer innad i Russland som er vist i beste sendetid på russisk TV, og der jeg er karakterisert som drapsmann, som en person som har stjålet milliarder av dollar fra den russiske staten, som en CIA- og MI6-agent og en rekke andre ting, sier Browder til aldrimer.no.

Magnitskij-saken

BLE ETTERSØKT: Bill Browder. Foto: PRIVAT
TAPTE STORE SUMMER: Bill Browder. Foto: PRIVAT

Browder opplevde at eierskapet til tre av hans selskaper i Russland i 2007 ble overdratt til nye eiere uten hans samtykke. Første bølge var en brutal politirazzia der russiske politifolk sikret seg de nødvendige papirene. Deretter lyktes de nye eierne med bistand fra organiserte kriminelle og allierte hos russiske skattemyndigheter å få ut 230 millioner amerikansk dollar som selskapene hadde betalt i skatt året før.

Det var den største skattesvindelen i russisk historie og resulterte i dødsfallet til advokaten Sergej Magnitskij.

– I Magnitskij-saken hadde du folk som hvitvasket penger som arbeidet sammen med småkriminelle, statsadvokater, politifolk og dommere. Alle arbeidet effektivt sammen som et team for å stjele store pengebeløp og forfølge og straffeforfølge alle de som stod i veien, sier Browder. Han forteller at tilbakebetalingen av de 230 millionene USD ble fremsatt 23. desember 2007. Forespørselen ble godkjent og pengene tilbakebetalt fra russiske myndigheter allerede dagen etter, på selveste juleaften.

– Torturert i 358 dager

DØDE I FENGSEL: Advokat Sergej Magnitskij. Foto: PRIVAT
DØDE I FENGSEL: Advokat Sergej Magnitskij. Foto: PRIVAT

Advokaten Magnitskij tok på seg Browders sak. Det ble hans bane. Magnitskij ble pågrepet og døde i fangenskap.

– Sergej Magnitskij ble torturert i 358 dager mens han satt i varetekt i påvente av rettssak. Han ble torturert for at han skulle trekke sitt vitnemål mot korrupte polititjenestemenn. De ville han skulle skrive under på en falsk tilståelse om at han hadde begått forbrytelsen som han hadde avslørt at de hadde stått bak, sier Browder.

– Mener du det foreligger en trussel mot deg selv?

– De har fremsatt direkte trusler mot meg gjentatte ganger, fra alle mulige nivåer innenfor det russiske systemet og helt opp til Dmitrij Medvedev (Russlands statsminister, red.anm). Under Davos-toppmøtet, da han ble spurt om Magnitskij-saken, svarte han at det var synd at Sergej Magnitskij var død og Bill Browder fortsatt var i live, sier Browder.

Støttet Magnitskij-loven

Helsinforskomiteen har kalt Magnitskij-saken «en av de best dokumenterte menneskerettighetssakene vi kjenner» og slått fast at Magnitskij var en varsler som ble tatt av dage i russisk fangenskap.

Også Kara-Murza har hatt en rolle i etterkant av Magnitskij-saken. Sammen med Boris Nemtsov var han aktiv i å støtte den amerikanske Magnitskij-loven fra 2012, som nekter involverte og korrupte russere innreise og fryser aktiva og kapital i utlandet. Loven gjør det vanskeligere å hvitvaske skitne russiske penger i Vesten.

Kara-Murza trekker fram hans vitnemål i forkant av Magnitskij-loven og han og Boris Nemtsovs anmodning til andre land om å innføre en «Magnitskij-liste» med sanksjoner mot navngitte russere som mulige årsaker til at han ble forsøkt drept med en hittil ukjent giftblanding.

– Det var motivert av mine politiske aktiviteter i den russiske demokratiske opposisjonen. Det kan ha vært motivert av arbeidet mitt med Open Russia-bevegelsen. Det kan ha vært motivert av min aktive deltakelse sammen med den avdøde Boris Nemtsov i kampanjen for Magnitskij-loven, sier Kara-Murza.

Han sier loven var «hatet av Kreml».

– Det kan ha vært en sterk motivasjon for dette (drapsforsøket). Men igjen, dette er bare mine tanker. Jeg hadde ikke fått noen direkte trusler, ingen advarsler, ikke noe. Det bare skjedde.

– Tolker kompromisser som svakhet

VISER MUSKLER: Russland har igjen begynt å vise militære muskler etter at forsvaret lå brakk i mange år etter Sovjetunionens fall. Her fra feiringen av «Seiersdagen» i Moskva 9. mai 2012. Foto: RUNE S. ALEXANDERSEN
VISER MUSKLER: Russland har igjen begynt å vise militære muskler etter at forsvaret lå brakk i mange år etter Sovjetunionens fall. Her fra feiringen av «Seiersdagen» i Moskva 9. mai 2012. Foto: RUNE S. ALEXANDERSEN

Han advarer sterkt mot Norge og andre lands strategi i møte med et stadig mer aggressivt Russland. Kara-Murza mener Russlands naboland bør være langt tøffere i møte med det russiske regimet. Han slår fast at det å dekke over det som skjer, og å stadig forsøke å finne kompromisser med Russland, bare vil gjøre situasjonen enda verre.

– Du må forstå at rundt 80 prosent av makteliten under Vladimir Putins regime i Russland er personer fra det tidligere KGB, på en eller annen måte. De tar ikke kompromisser som en invitasjon til å svare med samme mynt. De opplever kompromisser som et tegn på svakhet, som et tegn på at de bør være enda mer aggressive. For å oppnå mer. Og at de bør angripe. Det eneste fornuftige svaret til regimer som det Vladimir Putin representerer, er å svare med prinsipper og styrke. Vestlige, demokratiske land må stå fast på sine verdier og prinsipper og forsvare disse iherdig. Det er det eneste som virker i møtet med Vladimir Putins regime og tilsvarende regimer, mener Kara-Murza.

– Fortell om cyberangrep

Kara-Murza sier Russland rår over en lang rekke aggressive virkemidler for å få viljen sin, inkludert såkalt hybridkrigføring og cyberangrep, noe den norske Etterretningstjenesten har vært åpen på er en utfordring.

– Jeg mener det siste vestlige demokratiske land må gjøre, er å tie om det, sier han, og forklarer:

– Eskaleringen kommer ikke av det faktum at noe blir offentliggjort. Det kommer av selve den aggressive handlingen. Når det er et cyberangrep, så er det eskaleringen. Det er ikke om du snakker om det eller ikke. Og jeg tror man må offentligjøre disse tingene. Man må fortelle sannheten om hva slags regime dette er, sier Kara-Murza. Han har et klart råd til de nordiske landene som opplever eventuelle cyberangrep eller annen hybridkrigføring:

– De må si det høyt, de må svare på det, de må fortelle sannheten, fordi det eneste som kan bekjempe propagandaen og løgnene, er sannhet og åpenhet.

Gir ikke opp kampen

Kara-Murza deler både fornavn og farsnavn med president Vladimir Vladimirovitsj Putin, men har ellers lite til overs for navnebrorens russiske regime. Nå kjemper han videre for et bedre og mer rettferdig Russland.

– Jeg er fortsatt ikke helt restituert. Det kommer til å ta litt tid, men jeg er tilbake på jobb, jeg er tilbake med kollegaene mine i Russland. Fordi jeg mener vi er nødt til å fortsette, og det er ingenting dette regimet heller vil enn å se oss gi opp og springe av gårde. Og vi kommer ikke til å gi dem den gleden, lover Kara-Murza.

Hans forbilde er Boris Nemtsov, som ga sitt liv i kampen for det han trodde på.

– Som tidligere visestatsminister kunne han enkelt ha valgt å slå seg til ro med en rolig og komfortabel tilværelse under det nåværende regimet, eller i det minste i eksil. Men han elsket Russland for høyt til å se dets framtid bli ødelagt av kleptokrater og autoritære. Han valgte å bli for å kjempe og ga sitt liv til den kampen.

MISTET LIVET: Boris Nemtsov. Foto: ALEKSANDR ZEMLIANITSJENKO/AP/NTB SCANPIX
MISTET LIVET: Boris Nemtsov. Foto: ALEKSANDR ZEMLIANITSJENKO/AP/NTB SCANPIX

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Rune S. Alexandersen

Utdannet journalist (35) fra Høgskolen i Bodø som har studert russisk språk, historie, litteratur og politikk. Har mange års fartstid fra Bladet Nordlys og har vært innom Stavanger Aftenblad, NRK og flere lokalaviser.

One comment

  • Jon Gulbrandsen

    30/06/2016 at 12:25

    Er akkurat ferdig med boka ”A very expensive poison” av Luke Harding, hvor det legges frem solid dokumentasjon for at Russland er en mafiastat med ambisjoner om å annektere sine nabostater, gjennom en ny versjon av Bresjnevdoktrinen, ført i pennen av Vladimir Putin.

    Den norske venstresiden (med noe støtte fra det liberale høyre) har systematisk fortiet dette, for deretter å bygge ned forsvaret vårt. Begrunnelsen er, slik tdl forsvarsminister Bjørn Tore Godal uttrykte det, at nabolandene våre ikke lenger representerer noen trussel.

    Resultatet var bl.a. at Stoltenbergregjeringen i flere år la frem barnehagebudsjetter som var større enn forsvarsbudsjettene, og at de solgte NATO-basen Olavsvern til Russland for rundt 2 % av byggekostnadene, og plantet dermed russiske militære interesser godt inne på norsk territorium.

    Vi vet strengt tatt ikke hva motivene er, men vi vet at Arbeiderpartiet har sine åndelige røtter i tundraen i øst, og ikke i norske granskoger. Det er derfor neppe tilfeldig at KGB hadde kodenavnene ‘Steklov’ for Jens Stoltenberg, ‘Rodionov’ for Thorbjørn Berntsen, ‘Dudin’ for Reiulf Steen, ‘Rik’ for Sigbjørn Johnsen og ‘Juri’ for Jagland, og at Berge Furre, Einar Førde, Thorvald Stoltenberg, Knut Løfsnes og Paul Chaffey også hadde kontakt med KGB.

    Norske medier har i stor grad fortiet dette, med god hjelp av to norske avisredaktører med kodenavnene ‘Sidorov’ og Spitze’. Etter tradisjonen er det Arbeiderpartiet som har stått bak sensuren, fra de forsøkte å stanse Oliver Langelands bok «Dømmer ikke» etter krigen, til de på begynnelsen av 2000-tallet faktisk klarte å stanse utgivelsen av boka «The Mitrokhin Archive».

    Olav Gunnar Ballo følger opp denne tradisjonen når han på TV-2 i går avfeier opplysningene om at norske leger også kan være rekruttert på russisk side, med at han «nettopp har reist med den transsibirske jernbane», og at «påstandene er tatt ut av løse lufta».

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.