NorgeAnalyseHistorisk satsing? Bare en politisk bløff

Befalselvene ble vekt kl 0500 under øvelse soldat for Hærens befalselever på Rena 8. september 2016. Foto: MATS GRIMSÆTH/FORSVARET
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
INE, DU LYVER: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide drar den ene politiske bløffen etter den andre i forsøket på å selge en historisk satsing på Forsvaret som lar vente på seg. Her avbildet sammen med sin politiske rådgiver Audun Halvorsen under NATO-toppmøtet i Warszawa i Polen i juli i år. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

ANALYSE: Regjeringen hevder at forslaget til forsvarsbudsjett for 2017 er starten på et historisk løft. Foreløpig fremstår påstanden som en råfrekk, politisk bløff.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Da finansminister Siv Jensen gikk på Stortingets talerstol klokken 10 torsdag formiddag for å legge fram regjeringens forslag til statsbudsjett, var det sannhetens øyeblikk for den varslede forsvarssatsingen til regjeringen. Hvor mange kroner ville regjeringen legge på bordet i år 1 av et varslet løp de neste 20 årene?

Forsvarssjefen ba i sitt fagmilitære råd (FMR) om tre milliarder mer i år 1 av en 20-årig periode. Regjeringen foreslo torsdag – på papiret – 1,9 milliarder mer i 2017-budsjettet. Slik sett blir forsvarsbudsjettet for første gang på mer enn 50 milliarder kroner. Men dersom man trenger dypere inn i tallene fremgår et ganske annet bilde. Eller som regjeringen selv skriver på side 19 av Forsvarsdepartementets (FD) budsjettfremlegg (Prop. 1 S Forsvarsdepartementet): «Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 366,6 millioner kroner (0,7 pst)».

Ulike politikere og forsvarsinnsidere som torsdag regnet på tallstørrelsene ga torsdag ulike svar på hvor stor de mente den reelle økningen av forsvarsbudsjettet var. De største forsvarsorganisasjonene mener økningen ikke er på mer enn 2-300 millioner kroner. I deler av politiske miljøet på Stortinget mener man et mer riktig beløp er 1,1 mrd, et beløp som fremgår dersom man trekker fra kostnader til kampflyanskaffelsen og etableringen av kampflybasen på Ørland i Trøndelag. Uansett hvilken virkelighet man velger å tro på, er det det usedvanlig liten dekning for å hevde at regjeringen har foreslått noe politisk løft, slik forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gjentar til det kjedsommelige.

For å få regnestykkene til å gå opp har regjeringen lagt inn to omfattende effektiviseringskrav. Krav til 1. Interneffektivisering og 2. At Forsvaret må levere på Statens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (AB&E), som forutsetter årlige kutt i driftsbudsjettene med 0,6 prosent. I førstnevnte kategori kutter regjeringen delvis i struktur som har direkte betydning for Forsvarets mulighet til å levere operativ evne for å kunne betale for store, strategiske anskaffelsesprosjekter på litt lenger sikt. I sistnevnte tilfelle er det slik at Staten rett og slett gir med den ene hånden og tar tilbake med den andre.

Det som dermed kan se ut som en stor satsing er i realiteten ikke det. Tallene er skrudd sammen for å forsøke å lure mediene og velgere. Driftsbudsjettene i Forsvaret blir – med noen ytterst få unntak – strupet hardere og hardere, år for år. Forsvarets operative evne synker ytterligere i 2017. Det har den gjort hver eneste år de siste årene og i hele Erna Solbergs regjeringstid. Og DET, det er en ganske annen virkelighet enn det stadige snakket fra regjeringen om at den gjennomfører et historisk, forsvarspolitisk løft. Samtidig haster det å få reetablert en troverdig forsvarsevne. Men regjeringen beveger seg i helt feil retning, samtidig som den forsøker å bløffe om at den satser og at alt blir så mye bedre.

Da regjeringen la fram sitt budsjettforslag torsdag hevdet forsvarsministeren at Forsvaret ikke er i stand til å fordøye mer enn de pengene de får i denne omgang. Det er også, med respekt å melde, en politisk bløff. Forsvarssjefen ba som nevnt om tre milliarder i år 1. Ikke 1,1 milliarder, slik man med den beste velvilje kan slå fast at regjeringen vil gi over 2017-budsjettet. Sentrale forsvarskilder slår fast at Forsvaret selvsagt vil kunne håndtere tre friske milliarder hvis regjeringen hadde gitt dette. Hvis ikke, hadde ikke forsvarssjefen fremsatt dette som sin fagmilitære tilråding.

La oss se litt på hva som ligger bak tallmagien til regjeringen. Tallknusere internt i Forsvaret har gitt oss følgende oversikt over kravene til effektivisering og hvor mye som i realiteten blir igjen til operative tiltak på 2017-budsjettet:

Først: Dette er en uformell kalkyle, der det har vært krevende å få tilgang til det underliggende tallgrunnlaget i Forsvaret. Det er heller ikke gjort kalkyler for Etterretningstjenesten og NSM.

Dernest: Det er slående hvor hardt sparekniven treffer de operative våpengrenene. Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet har interneffektivisert for mer enn 278 millioner kroner. Den reelle effektiviseringen, dvs pengene som de fire våpengrenene sitter igjen med når Staten har tatt sitt til investeringer og tilbakeføring til statskassen, er litt i overkant av 130 millioner kroner. Det betyr at de operative våpengrenene strengt tatt tappes for betydelige verdier i 2017. Denne dynamikken er årsaken til at den operative evnen synker fra år til år.

At Forsvaret er omfattet av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (AB&E) gjør at Staten årlig vil hente tilbake 166 millioner kroner til statskassen for neste år. I statsbudsjettet har regjeringen selv anslått dette beløpet til 163,4 millioner kroner.

For å sitere det samme dokumentet:

«Gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal det frigjøres i underkant av 2,5 mrd. 2016-kroner innen utgangen av 2020, og om lag 40 mrd. 2016-kroner over en periode på 20 år. Kostnader som påløper i gjennomføringen av å frigjøre midlene i hele 20-årsperspektivet må trekkes fra, og er, gitt forutsetningene lagt til grunn i Prop. 151 S (2015–2016), beregnet til samlet om lag 2 mrd. 2016-kroner, og er i motsetning til tidligere tatt høyde for i langtidsplanen. Dette er i hovedsak personellrelaterte omstillingskostnader, som inkluderer kostnader til nødvendig nedbemanning. Deler av denne gevinstrealiseringen skal anvendes til å imøtekomme regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som videreføres med om lag 164,3 mill. 2016-kroner årlig.»

Det er politisk uansvarlig å skvise Forsvarets operative budsjetter slik regjeringen gjør. Det eneste riktige i den nåværende situasjonen, hadde vært å unnta Forsvaret fra AB&E-reformen. Det viktigste burde være å reetablere en forsvarlig, nasjonal forsvarsevne.

Men langt inn i det politiske miljøet, både på Statsministerens kontor (SMK) og i flere partigrupper på Stortinget, mener man at Forsvaret sløser med midler. Derfor er politikere fra flere partier opptatt av å ikke fremstå som dumsnille i møtet med krav om høyere forsvarsbudsjetter. Og ja, det er ingen tvil om at Forsvaret bør og må kutte kostnader. Og det har saktens de operative våpengrenene allerede gjort, slik oversikten over viser.

Det som er langt mer absurd og uforståelig er at Forsvarsbygg, som stadig blir avslørt i mediene for uforstandig pengebruk, ikke blir møtt med de samme effektiviseringskravene som de operative delene av Forsvaret. Dersom du setter deg ned med ansatte i Forsvaret, står historiene i kø om hvordan internfaktureringsregimet har ført til absurde og fordyrende konsekvenser med et system som langt på vei ønsker å skape sitt eget marked. Om helt urimelige leiepriser som fører til at forsvarsmateriell må stå utendørs og ruste. Om forsvarsmateriell som avhendes til store avhendingskostnader, for deretter å oppdage at det anlegget der, det trengte vi faktisk. Det kunne ha vært nyttig å ha tilgang til i dag. Men slikt bryr ikke Forsvarsbygg seg med.

Samtidig foreslår regjeringen å legge ned kapasiteter som Kystjegerkommandoen (KJK), Sjøheimevernet og nedskalere ytterligere Heimevernet, der Norge får mye kampkraft for relativt små beløp.

I fremlegget til årets forsvarsbudsjett slår regjeringen fast at den «gjennom økte bevilgninger og tverrprioriteringer har (…) lykkes med» å styrke Etterretningstjenesten, å etablere en permanent tilstedeværelse med ubåt stasjonert i Nord-Norge, flere og lengre tokt med maritime patruljefly i nordområdene, reetablering av kapasitet til maritim kontraterror, økt helikopterberedskap og økt vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer og at utvalgte tropper i innsatsstyrkene i Heimevernet gjennomfører inntil 30 treningsdager i året. Dette er en ganske fortegnet historiefortelling, for å si det pent.

Regjeringen nevner ingenting om at flere av tiltakene kom på plass først etter at regjeringen hadde fått solid diplomatisk juling av USA og andre NATO-allierte for å levere for lite etterretning og overvåking av Nordområdene. Den nevner ingenting om at vi i perioder knapt har mer enn 1-2 ubåter seilingsklare til enhver tid og at ved å stasjonere en ubåt fast i Nord-Norge deler av tiden er stort sett hele Sør-Norge blottlagt. Regjeringen nevner heller ingenting om at antall øvingsdøgn for Hæren stadig synker, år for år, og at treningsmengden for Heimevernet gjør det samme. Legg merke til den behendige formuleringen «utvalgte tropper i innsatsstyrkene». Det står ikke noe om hvor mange soldater det er snakk om. Og regjeringen nevner ingenting om at mens Sjøforsvaret fikk 320 millioner til økt vedlikehold på 2016-budsjettet hadde forsvarssjefen først etterlyst 2,5 milliarder kroner i manglende reservedeler og vedlikehold. Hans bønner ble ikke hørt. Og da Forsvaret gjennom de første månedene både i år og i fjor desperat etterlyste ytterligere midler for å redusere valutasmellen på mellom 100 og 200 millioner kroner (denne fluktuerte, alt etter valutasvingningene) på grunn av kjøp av drivstoff og deler mot en for lav kronekurs mot USD og Euro, hva skjedde da? Kom det penger i revidert nasjonalbudsjett i mai? Nei, regjeringen valgte å lukke øynene selv om Forsvaret måtte kutte budsjettene for store beløp. Noe som igjen gikk utover forsvarsevnen.

Regjeringen bløffet også da forsvarsbudsjettet for 2016 ble lagt fram. Da stod forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på TV og slo fast at budsjettet var økt med 9,4 prosent. Dette gjentas i årets budsjettfremlegg: «Saldert budsjett for 2016 ga en reell økning i bevilgningen til forsvarssektoren sammenliknet med saldert budsjett for 2015 på 9,4 prosent», heter det.

Men da forsvarsorganisasjonene undersøkte hva som skjulte seg bak tallene og trakk fra enkelte administrative poster som drift av nødstrømsaggregat for SMK og FD samt investeringene knyttet til kampflyanskaffelsen, som et samlet Storting stod bak og var besluttet lenge før Erna Solberg tok over regjeringsmakten i 2013, slo organisasjonene fast at det egentlig var snakk om et nullvekstbudsjett.

Hva forteller dette oss i sum om regjeringens ærlighet og intensjoner i forsvarspolitikken? Jeg har ikke lyst til å komme med karakteristikker. Men spesielt sannferdig er det ikke. Hva angår intensjoner, tror jeg forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har de beste intensjoner. Men hun sliter helt åpenbart med å få tilstrekkelig gjennomslag i egen regjering. Og da er det åpenbart fristende å ty til politisk sminke. Men det må være lov, inspirert av dramaene til Henrik Ibsen og refleksjoner rundt livsløgner å slå fast: Ine, du lyver! Selv om forsvarsministeren neppe kan tas på juridisk dokumenterbar løgn, farer hun og regjeringen med politisk bløff og fanteri. Noe som for alle praktiske henseender er egnet til å føre folk flest bak lyset. Og da er vår jobb å arrestere dem på det doble, politiske bokholderiet.

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

3 comments

  • Kåre Bjelland

    07/10/2016 at 17:23

    Det er snakk om en opptrapping som skal ta 20 år. Da bør ikke dommen falle etter 1 år dersom den skal tas alvorlig.
    Selv om TS Grande ikke forstår slike sammenhenger så burde Stormark gjøre det.

    Reply

  • Jonny Johnsen

    07/10/2016 at 17:41

    Kan den siste som forlater det norske forsvaret være så vennlig å slå av lyset og låse døren etter seg?
    som det ser ut nå,så er det ikke så lenge til at det skjer. Får disse personene viljen sin,er det ikke mye igjen av hæren og heimevernet. Og da nytter det ikke at de utvider grensepatruljeringen i nord. Eller vi kan jo gjøre som svenskene gjorde en stund: De hadde ikke folk på vakt i helgene.

    Reply

    • RUNE PEDERSEN

      10/10/2016 at 17:07

      Helt enig med Jonny Johansen ! politkerne bryr seg ikke mye om folkets å rikets sikkerhet såns som de holder på ! MEN DE HAR VEL SINE VEIER Å FLY AV GÅRDE !!!!!!!

      Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.