NØKKELPERSONER: Forsvarspolitikerne Anniken Huitfeldt (Ap), Øyvind Halleraker (H), Liv Signe Navarsete (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V), Bård Vegar Solhjell (SV), Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: STORTINGET (collage: ALDRIMER.NO)
ANALYSE: Dette er nøkkelpersonene som avgjør størrelsen på forsvarsbudsjettene de kommende årene. Den drivende faktoren i forhandlingene kan fort bli at ingen ønsker å sitte igjen med svarteper i et valgår.
Av KJETIL STORMARK /ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no
Arbeiderpartiet (Ap) er nå jokeren i det politiske spillet om størrelsen på Norges framtidige forsvarsbudsjetter. Men innad i Ap er partigruppen splittet, forteller kilder i det politiske miljøet. Forrige fredag var den første innledende runden i stortingsgruppen, og der Ap ble enige om at regjeringen må legge på bordet en vesentlig økning av forsvarsbudsjettet for at partiet skal være med på et forlik.
Var regjeringens forslag om 1,9 milliarder kroner mer på budsjettet for 2017 nok? Nei, ifølge kilder i Ap. I det politiske miljøet er de færreste enige i at den reelle økningen er på 1,9 milliarder kroner. Et beløp som nevnes langt hyppigere, er 1,1 milliarder, som fremgår dersom man ser på budsjettfremlegget til regjeringen fratrukket kampflyanskaffelsen og kostnadene knyttet til etablering av ny kampflybase på Ørland.
Men Aps stortingsgruppe har ikke etablert noe spesifikt budsjettkrav som inngangsverdi i forhandlingene med regjeringen eller andre opposisjonspartier. Ei heller noe smertenivå. Men partistrategene ønsker ikke å sitte igjen med svarteper eller tvinges til å akseptere et forsvarsforlik som går på tvers av viktige Ap-interesser. Den belastningen ønsker Ap at regjeringen og bare regjeringen må ta.
I spørsmålet om lokaliseringen av de maritime P-3 Orion overvåkingsflyene og valget mellom Andøya og Evenes synes Ap å være delt. Det samme gjelder en annen het potet, forslaget om flyttingen av 339 Skvadron og Forsvarets Bell-412 taktiske transporthelikoptre fra Bardufoss til Rygge. Samtidig har både SV og Venstre gått inn for å utsette deler av kampflyanskaffelsen for å få råd til å satse på Hæren og Heimevernet. Regjeringen ønsker å utsette de større investeringene og bevilgningene og vil heller utrede framtidens landmakt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SENTRALE: Leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har sentrale roller i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret. Her fra et seminar om spesialstyrkene i juni 2016. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER
Lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huitfeldt (Ap), har slått fast at hun er betenkt over å behandle politisk den framtidige organiseringen av bare to tredeler av Forsvaret. Samtidig er Ap helt avvisende til å skyve på eller redusere kampflyanskaffelsen. Men i spørsmålet om å kunne skyve litt på anskaffelsen av nye P-8 Poseidon overvåkingsfly, som er lansert for å få råd til kostbare grep i Hæren og Heimevernet, kan det tenkes at Ap er mer åpne for. Dette forslaget diskuteres nå blant opposisjonspartiene på Stortinget.
Mens Senterpartiet slåss som løver for Heimevernet og distriktsprofilen i Forsvaret, og andre partier har andre kjepphester, har Kristelig Folkeparti og Knut Arild Hareide i langt mindre grad flagget standpunkt. Mens Ap vil ha mer penger på bordet i 2017-budsjettet har Venstre sagt nei til det samme. Venstre har også sitt fokus et helt annet sted akkurat nå, og det er på drivstoffavgifter og det grønne skiftet som regjeringen lovet i klimapolitikken.
I dette uoversiktelige farvannet er det disse politikerne som skal forsøke å sikre en avklaring på Norges framtidige nasjonale forsvarsevne:
Fra regjeringspartiene er de forsvarspolitiske talsmennene Øyvind Halleraker (H) og Christian Tybring-Gjedde (Frp) som deltar. Fra Ap møter Anniken Huitfeldt, som er saksordfører for Stortingets behandling av langtidsplanen. Fra Venstre møter partileder Trine Skei Grande og fra KrF er det Knut Arild Hareide. Hareide skal hittil ha dukket sjelden opp på møtene og har sendt sin rådgiver i stedet. Underlig nok, gitt Hareides litt halvhjertede engasjement så langt, kan det i teorien tenkes at Hareide etter hvert får en nøkkelrolle i videre forhandlinger, nettopp fordi KrF har latt være å låse sine egne posisjoner. Tidligere partileder Liv Signe Navarsete deltar i tillegg i forhandlingene fra Sp og Bård Vegard Solhjell fra SV.
Etter hva aldrimer.no forstår, fra ulike kilder, at det nå kan komme et taktskifte i forhandlingene. Grunnen er at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 nå er kjent. Før budsjettet ble lagt fram denne uken var det umulig å reelt sett forhandle når det viktigste kravet fra Ap var at regjeringen måtte heve forsvarsbudsjettet vesentlig allerede i 2017.
(Saken fortsetter under bildet.)
SATELLITTER: Norge vil få et enda mer høyteknologisk forsvar i fremtiden. Her tester Forsvarsmateriell bruk av inklinerte satellitter for å gi bredbånd til Forsvaret nord for Svalbard. Foto: SIMEN RUDI/FORSVARSMATERIELL/FORSVARETS MEDIESENTER
Ap-leder Jonas Gahr Støre har hittil ikke deltatt i forliksforhandlingene om regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, selv om han er involvert i kulissene. Innad i partigruppen har Støre ikke flagget standpunkt i spesifikke enkeltsaker hva angår Forsvaret. Men Støre ønsker et høyteknologisk forsvar. Utover det skal partilederen fortsatt holde døren åpen for ulike retninger for et mulig kompromiss med regjeringen. Men partitaktiske hensyn veier også tungt for Ap.
Kilder aldrimer.no har snakket med slår fast at Ap kan finne på å avvise hele langtidsplanen dersom den totale innretningen ikke er faglig akseptabel, men samtidig velge å stemme over de enkeltvise punktene av langtidsplanen som Stortinget får seg forelagt til behandling.
En slik tilnærming er ikke like enkel hva angår statsbudsjettet for 2017, der Stortingets forretningsorden krever at et flertall på Stortinget slutter seg til hele budsjettforliket samlet. Og forsvarsbudsjettet for 2017 vil gi mange føringer for hva slags langtidsplan som blir vedtatt etterpå.
Med de store problemene regjeringen nå har med støttepartiene Venstre og KrF i klimapolitikken, er det lite sannsynlig at Ap ønsker å være en del av et forlik på noe punkt. Hverken i forsvarspolitikken eller for statsbudsjettet generelt. Det er dessuten en naturlig strategi for regjeringen å møte eventuelle fordyrende forslag/tillegg over forsvarsbudsjettet med spørsmålet: Kan dere vise oss hvor vi skal ta pengene fra? Dersom Ap ikke gir noe godt svar her, vil partiet fort møte seg selv i døren etter å ha kritisert Solberg-regjeringen for overstadig bruk av oljepenger. Og, slik det ofte går i det politiske miljøet: Konfrontert med risikoen for å måtte ta politisk belastning knyttet til å kjempe inn nye punkter i langtidsplanen, på bekostning av noe annet, vil den politiske dynamikken trolig føre til at Ap og andre partier bøyer av. Da er det mer fristende å fremføre mer generell kritikk og heller la regjeringen få svi for sine egne forslag til neste valg.
Rent partitaktisk er det nemlig langt bedre for Ap å la regjeringen koke i sitt eget fett, i stedet for å selv ta belastning eller komme til unnsetning, selv om Ap ønsker å bli betraktet som det store og ansvarlige, styringsdyktige partiet. Det eneste scenariet der Ap inngår et budsjettforlik, er vel strengt tatt dersom krisen mellom de blå-blå og støttepartiene blir så stor at Ap, for egen del, ønsker å avverge at partiet må ta over regjeringsmakten allerede i høst. Det er det ingen som normalt sett ønsker, mindre enn ett år før neste valg.
(Saken fortsetter under bildet.)
FORSVARSSJEFEN: Admiral Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd 1. oktober 2015. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET
Den politiske nå-situasjonen er uansett dårlig nytt for Forsvaret. Det betyr at forsvarssjefen ikke bare kan vinke farvel til de tre milliardene han opprinnelig ba om i friske midler på år 1 av en 20-årig satsing for å reetablere Norges forsvarsevne. Det betyr også at en økning av forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP innen 2024, som Norge stemte for på NATO-toppmøtet i Wales i september 2014, i dag kun fremstår som en våt og fullstendig urealiserbar ørkenfantasi.
Konsekvensen? Det betyr at Forsvarets operative evne fortsetter å synke. I 2017, som året før og året før der igjen. Samtidig er bortimot alle sikkerhetspolitiske puslebiter rundt Norge i bevegelse. USA, NATO, Russland, Midtøsten. Alt er i spill. Verden blir stadig farligere og mer uforutsigbar. Mens Norge har et forsvar som ikke vil kunne håndtere et militært angrep på Norge og en hær som knapt kan forsvare to bydeler i Oslo.
Det kan hende at vi har flaks, og at det ikke skjer noe. Men det kan også hende at vi om noen år ser tilbake på de kommende ukene og lurer på hvorfor ingen av politikerne så faresignalene tidlig nok.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
