
Sterke reaksjoner etter at Riksrevisjonen i går rapporterte om problemene i fregattvåpenet. Venstres nestleder Ola Elvestuen kaller skipene «verdens dyreste delelager». Arbeiderpartiet krever handling fra forsvarsministeren.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no

– Vi advarte mot dette allerede på slutten av 90-tallet. Det å gjøre en så stor investering, uten å følge opp med reservedeler og mannskap, det mente vi ville gå galt. Og nå er det akkurat det som har skjedd.
Venstres nestleder, Ola Elvestuen, er et godt stykke unna å være fornøyd med fregattenes kampkraft. Norge har langt på nær lykkes med å få nok ut av de fem fregattene som er kjøpt for rundt 20 milliarder kroner, mener han.
Knusende rapport
I går la Riksrevisjonen fram en knusende rapport som konkluderer med at fregattene i stor grad brukes som delelager, at det mangler mannskap og helt vesentlige kapasiteter som NH-90-helikoptrene.
Les også: Hard kritikk fra Riksrevisjonen
– Riksrevisjonen mener det er alvorlig at fregattvåpenet, de fem skipene, ikke har den operative evnen som Stortinget forutsatte ved anskaffelsen. Dette skyldes mangel på reservedeler, dårlig system for anskaffelse av slike, mangelfull bemanning, og mangelfull trening. Det sier riksrevisor Per-Kristian Foss til aldrimer.no.

Er skipene nærmest til pynt?
Det er ikke bare Riksrevisjonen som mener situasjonen er svært alvorlig for Marinens stoltheter. Aldrimer.no har vært i kontakt med et utvalg eksperter og politikere. Flere går langt i å si at kombinasjonen av de ulike problemene er så stor at skipene til en viss grad er til pynt.
–De er bare ute og seiler og viser seg fram, sier Ola Elvestuen. Det han mener – i likhet med flere andre – er at fregattene kan seile. Men når de mangler både mannskaper, reservedeler, og avgjørende antiubåtkapasitet, hva skal vi da med dem? I en faktisk krigs- eller krisesituasjon ville Norge ikke ha fem fullt oppsatte fregatter. Vi ville ha to eller kanskje tre, med sterkt redusert kampkraft, hevdes det.

Flaggkommandør (p) Jacob Børresen er en av Norges fremste eksperter på fregattene. Han er tidligere skipssjef, forfatter og sjef i Sjøforsvarsstaben. Børresen er enig med Riksrevisjonen, og mener det er spesielt alvorlig at fregattene mangler helikoptre.
– Det gjenstår at det er en skandale at fregattene – og heller ikke kystvakta for den saks skyld – fremdeles ikke har operative helikoptre på plass, ti år etter at det skulle vært i orden, sier Børresen.
– Ikke effektive våpen
Også Ola Elvestuen understreker at helikoptrene er avgjørende.
– Vi får rett og slett ikke effekt av den store investeringen. De er en helt avgjørende del av fregattvåpenet, og ikke et tilbehør. Det er bare med helikoptre at fregattene blir effektive våpen, sier Elvestuen.
Per-Kristian Foss poengterer på sin side at fregattene skulle være et minimum av hva Sjøforsvaret trengte. Men nå er kampkraften langt under minimumkravene som ble forutsatt da Stortinget besilte skipene.
– Det var for å erstatte gamle, utrangte skip. Mange har ment at dette er et minimum av hva marinen kan klare seg med, i tillegg til ubåtforsvaret som kommer. Men de mangler ikke bare operativ evne grunnet reservedeler og så videre. Også helikoptrene kommer ikke på plass før om fire år, sier riksrevisoren, og legger til at han mener situasjonen er uakseptabel.
– Det er alvorlig fordi fregattene inngår som en vesentlig del av marinen, både for overvåking, avskrekking, og i tilfelle en krigssituasjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Huitfeldt krever handling
Forsvarskomitéens leder, Anniken Huitfeldt, plasserer ansvaret hos forsvarsministeren, og krever at det ryddes opp i situasjonen.
– Med våre store havområder trenger vi fungerende fregatter. Jeg forventer at forsvarsministeren tar nødvendige grep for å sørge for at fregattene er operative i tråd med Stortingets forutsetninger, sier Huitfeldt til aldrimer.no.
– Nå må vi lære
Ola Elvestuen kaller situasjonen «håpløs», men ser et slags lyspunkt. Norge bør i det minste kunne dra lærdom av det som har skjedd, mener han. Fregattene er etter hans oppfatning en lekse vi bør ha i minne når F-35, nye overvåkingsfly, og ubåtene skal settes inn i tjeneste.
– Vi må ha bedre investeringer. Det må være mer samsvar mellom investeringer og drift. Ellers kommer vi til å gjøre det samme igjen. Dette er virkelig en lærdom å ta inn over seg i forhold til nye fly og ubåter, sier Elvestuen – som legger til at landmaktstudien er det første stedet vi må bruke kunnskapen om hva som gikk galt.
– Det er også en lærdom at vi må ta utgangspunkt i det vi har nå. Den forsvarspolitikken vi driver med nå, gir først resultater om tre-fire år. Det bør vi tenke på når vi skal i gang med landmaktstudien.
– Alvorlig, men tiltak er igangsatt
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide la i går ut en pressemelding på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Der skriver hun at hun er enig i mye av kritikken som fremkommer. Forsvarsdepartementet karakteriserer rapporten som en «god beskrivelse av situasjonen». Søreide mener likevel at det fra i fjor sommer ble tatt betydelige grep.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«Arbeidet med forbedringer har pågått over tid, og følger i stor grad de anbefalingene Riksrevisjonen har gitt. Den nye langtidsplanen for perioden 2017–2020 viderefører den satsingen på vedlikehold og reservedeler som regjeringen allerede hadde igangsatt. I tillegg vil antall fregattbesetninger øke fra de tre og en halv som var forutsatt i forrige langtidsplan, til fem i denne langtidsplanen. Takket være budsjettøkninger, og en offensiv holdning og godt arbeid fra Sjøforsvarets ledelse, kan i dag opp til fire fregatter seile samtidig. Regjeringens budsjett for 2017 representerer en tydelig styrking av Forsvaret, der den kraftige satsingen på Sjøforsvaret fra 2016-budsjettet følges opp», sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Aldrimer.no har spurt Forsvarsdepartementet om de fire fregattene som kan «seile samtidig» har fullverdig kampkraft. Det har vi så langt ikke fått svar på. Vi har også bedt departementet svare på om fire fregatter – dersom det er slik at de har betydelig redusert kampkraft – er godt nok. Heller ikke dette spørsmålet er besvart. Men pressemeldingen til statsråden kan gi en indikasjon av at den øverste politiske ledelsen anerkjenner en problematisk situasjon.
«Produsentens forsinkelser i leveransen av NH90-helikoptre, herunder konsekvensene dette har for fregattenes operative evne, er svært uheldig», sier Søreide.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Thorstein Korsvold
Thorstein Korsvold er journalist med rundt 15 års erfaring. Han er utdannet cand.mag. med toårig journaliststudium i tillegg. Korsvold har omfattende tv-erfaring etter 11 år i TV 2 Nyhetene, der han dekket både innenriks- og utenriksstoff. Helse, forskning og klimastoff er blant spesialområdene, men de siste årene har interessen dreiet mot forsvars-, beredskaps- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Han har dekket en rekke store saker for TV 2, blant annet brannene i Lærdal og Gudvangatunnelen, terrorangrep i Paris, Brexit, krigen i Syria og flyktningkrisen, tsunamien i Japan og krigen i Ukraina. Korsvold har også laget film, og er prisbelønnet som fotograf.


2 comments
Beorn
11/02/2017 at 13:19
Det er åpenbart at man her står overfor en bevisst og betydelig svekkelse av det norske Sjøforsvaret. Skal Norge kunne hevde sin suverenitet med en av verdens lengste kystlinjer og enorme havområder blir dagens marine styrker snart like puslete som landstridskreftene er. Det hjelper ikke å erstatte en hel skipstype (korvettene) med fly som knapt er flere enn det man trenger til å beskytte luftrommet.
I tillegg gir ikke luftherredømme suverenitet over et område. Det er det bare «Boots on the Ground» som gjør. Dette gjelder også når man vurderer suvereniteten over kystområdene, over havområdene og over sjøleiene mellom og innenfor disse. Norge må vise sin evne og vilje til å beskytte og gjenvinne sine historiske og naturgitt rettigheter i verdens mest ressursrike og økonomisk intressante områder.
Norge bør også utvide samarbeidet med Island både på sjø og i luften. Keflavik-basen kunne f.eks vært benyttet til fast stasjonering eller som base for etterfylling av våre jager- og overvåkingsfly. Det vil nok være mindre følsomt enn om USA skulle gjøre det samme. Samarbeidet mellom de to landenes kystvakter og marinens overvåkning av sjøleiene og havområdene mellom Island og Norge burde også styrkes.
Christoffer B
18/02/2017 at 14:40
@Beorn: Tviler på det er noe bevisst og planlagt konspirasjon for å svekke Sjøforsvaret. Det er vel mer god gammeldags inkompetanse i en organisasjon som ikke har noe ønske om å drive med operativt forsvar.