HARD MEDFART: Forsvaret og Etterretningstjenesten har fått hard medfart etter at NATO kritiserer et totalt bortfall av situasjonsforståelse i nordområdene før og under den russiske storøvelsen Zapad 2017. Her E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARET
Det har vært flere krisemøter mellom NATO og norske militære myndigheter etter at Norges overvåking av den russiske storøvelsen «Zapad 2017» i midten av september endte i totalkollaps på norsk side.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Høytstående NATO-representanter, både fra analyseapparatet og fra NATOs operative virksomhet, har vært i Norge på møter i uke 40. Dette får Aldrimer.no bekreftet fra sikre kilder. NATO-representantene skal selv bruke karakteristikken «krisemøter» om møtene de har deltatt på i Norge.
Bare åtte kampfly
Da Russland gjennomførte et uventet, simulert lynangrep mot Svalbard i september, som øvingsmoment i storøvelsen «Zapad 2017», ble Norge og NATO tatt fullstendig på sengen.
Les mer: Russland trente på invasjon av Svalbard
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
BARE ÅTTE: NATO-representanter er sjokkerte over at Forsvaret bare greidde å stille med åtte F-16 kampfly i september i år. Her et norsk F-16 med pilot i cockpit før taxing under øvelse ACE17 i Bodø. Foto: JULIE HELENE GÜNTHER/FORSVARET
Forsvarskilder hevder at Luftforsvaret bare hadde åtte F-16-kampfly tilgjengelig i hele Norge, inkludert flyene som stod i NATO-beredskap (Quick Reaction Alert – QRA). Dette skal ha sjokkert NATO på ulike nivåer, som er rystet over hvor svakt Norges nåværende kampflyvåpen og dermed NATOs luftmakt i nord faktisk er i overgangen til nye F-35 kampfly. Det er fortsatt flere år før de nye kampflyene skal være fullt ut operative, selv om de tre første F-35-flyene leveres til Ørland hovedflystasjon allerede i begynnelsen av neste måned.
Var blinde
Men mest alvorlig var at Etterretningstjenesten ikke greidde å fremskaffe etterretning som ga noe forvarsel om at Russland planla et angrep mot Svalbard som et øvingsmoment under Zapad 2017. Russlands internkommunikasjon og formidling av ordrer til de stående militære styrkene synes i økende grad å gå i sambandsnett under bakken, noe den norske Etterretningstjenesten ikke har like gode forutsetninger for å fange opp som sambands- og signaltrafikk over bakken. Tilgjengeligheten på spionskipet FS «Marjata» og andre sensorplatformer skal dessuten ha vært for dårlig, etter hva Aldrimer.no forstår. I tillegg har tilgangen til de maritime P-3C Orion patruljeflyene (MPA) fra 333 Skvadron lenge vært sterkt redusert på grunn av personellmangel og -flukt etter beslutningen om å flytte den norske MPA-kapasiteten fra Andøya flystasjon til Evenes, som skal bli ny enebase for kampfly og overvåkingsfly i nord.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
LITE TILGJENGELIG: Norske maritime P-3C Orion overvåkingsfly fra 333 skvadron flyr langt færre tokt enn det Forsvaret ønsker. Årsaken er personellmangel. Her er et P-3C Orion avbildet i forbindelse med DV-dagen under vinterøvelsen Cold Response 2012. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET
— Krisemøtene handlet om bortfall av situasjonsforståelse i nordområdene. NATO mener det var en totalkollaps i den norske beredskapen under Nordflåtens siste øvelse, sier en sentralt plassert norsk forsvarskilde. Eller sagt på en mindre diplomatisk måte: Norge og NATO var blinde og langt på vei uforberedt da det simulerte overraskelsesangrepet kom.
Forbannede NATO-offiserer
— FOH velger å ikke kommentere noen av forholdene du beskriver da dette vil kompromittere gradert informasjon, skriver pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), oberstløytnant Ivar Moen, i en e-post til Aldrimer.no.
Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet. Foto: FD
Amerikanske offiserer som tjenestegjør for NATO og som deltok på ett eller flere av krisemøtene skal i etterkant ha gitt uttrykk for direkte sinne og forbitrelse over den norske holdningen. Amerikanske tilbud om bistand skal ikke ha blitt møtt med den interesse og ydmykhet som Norges allierte forventet.
I stedet skal en høytstående norsk myndighetsrepresentant i ett av møtene ha svart at «USA kan ikke diktere norsk forsvarspolitikk».
I en skriftlig uttalelse slår Forsvarsdepartementet (FD) fast at departementet er ukjent med møtene som Aldrimer.no refererer til.
«Vi følger som alltid nøye med på russisk militær aktivitet og utviklingen i våre nærområder. Dette gjelder også Zapad 17. Årets øvelse involverte betydelig militær aktivitet i våre nærområder, som Norge og allierte fulgte godt med på», skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Aldrimer.no.
«Det ble blant annet overført betydelige forsterkningsstyrker til Kola og norske grenseområder. Disse styrkene ble ikke vurdert til å utgjøre noen direkte trussel mot Norge. Aktiviteten betyr at varslingstiden er kort og understreker viktigheten av et godt situasjonsbilde og tilstedeværelse i nordområdene, både fra norsk og alliert side. Dette er problemstillinger som norske myndigheter har prioritert i implementeringen av langtidsplanen og i dialogen med NATO og med våre allierte», skriver Salbuvik.
Les mer: Ber Russland vise større åpenhet
Ikke rutinemessig
Forsvarsledelsen besluttet på et tidspunkt å flytte fregatten KNM «Helge Ingstad» til Svalbard i forbindelse med russisk militær øvingsvirksomhet i nord. Det er uklart om denne beslutningen ble tatt før eller etter Russland gjennomførte sitt simulerte angrep mot Svalbard. Norge hadde fra før også kystvaktfartøyet KV «Barentshav» i området.
Uten effektiv tilgang på løpende luftstøtte er det begrenset hva slags kampkraft og evne til suverenitetshevdelse disse to fartøyene ville ha hatt dersom Russland faktisk hadde gjennomført det angrepet som ble simulert i denne omgang.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FREGATT TIL SVALBARD: – Vi skal være i stand til å forsvare hele Norge, inklusiv Svalbard, uttalte skipssjef Preben Ottesen på fregatten KNM Helge Ingstad til Sjøforsvarets egne Facebook-sider. Foto: JAKOB ØSTHEIM/SJØFORSVARET
I en nyhetsoppdatering som ble lagt ut på Sjøforsvarets Facebook-sider 20. september, den siste dagen av «Øvelse Zapad 2017», ble Svalbard-ekskursjonen til fregatten presentert som et «rutinemessig tokt». Men i billedteksten til ett av bildene som ble lagt ut på Facebook, heter det: «— Vi skal være i stand til å forsvare hele Norge, inklusiv Svalbard, sier skipssjef Preben Ottesen.»
Flyttet QRA-base til Banak
Da Russland iverksatte sitt simulerte angrep mot Svalbard, var norske F-16 kampfly på NATO-beredskap på vingene for å identifisere russiske bombefly utenfor norskekysten.
— Da F-16-flyene hadde igjen så lite drivstoff at de hadde satt kursen hjemover igjen, launchet russerne andre bølge med bombefly. Da hadde vi ingenting å stille opp med, sier en forsvarskilde.
Dette skal ha vært medvirkende til at den fremskutte norske QRA-basen (NATO-beredskapen Quick reaction alert, red.anm) ble flyttet fra Evenes til Banak i Finnmark, hevder flere av kildene. Dette for å redusere avstanden og flytid, slik at norske kampfly kunne operere lenger i operasjonsområdet i nord.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MIDLERTIDIG QRA-BASE: Banak flystasjon ble i flere dager under Zapad 2017 etablert som midlertidig QRA-base for norske F-16, i et forsøk på å unngå at Russland igjen skulle lykkes med å finte ut norske forsvarskapasiteter. Her et norsk F-16 som tar av fra Banak under Øvelse Nordavind i 2010. Foto: FORSVARET
Banak skal ha fungert som fremskutt QRA-base i alle fall i tidsperoden 14. til og med 18. september i år. Øvelse Zapad pågikk formelt fra 14. til 20. september, men den russiske Nordflåten tjuvstartet med sin omfattende øvingsvirksomhet i nordområdene.
Ville styrke situasjonsforståelsen
Pressetalsmann ved FOH, Brynjar Stordal.
FOTO: FORSVARET
— Jeg kan bekrefte at vi har operert med jagerfly ut fra Banak i den siste perioden. Formålet med dette har vært å sørge for en best mulig situasjonsforståelse i den nordlige delen av vårt ansvarsområde, svarte pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), major Brynjar Stordal, i en epost 25. september i år.
Fra mandag 18. september startet også en flernasjonal jagerflyøvelse med utgangspunkt i Bodø. Her deltok både Nederland, Danmark, Portugal og Belgia med kampfly i tillegg til Norge. Øvelsen skulle primært fokusere på operasjoner etter mørkets frembrudd, men startet med lavtflyving i området Bodø-Bardufoss-Lofoten.
Det er uklart om Norge, gjennom denne øvingsvirksomheten, fikk bistand fra også andre lands kampfly under de siste dagenes monitorering av «Øvelse Zapad» i nord.
I knestående lenge
Den norske kampflykapasiteten har lenge vært i knestående. I flere år har Norge på papiret operert med 56 kampfly, mens det reelle tallet i lang tid har fluktuert mellom ti og 16. Fram til innfasingen av de nye F-35 kampflyene er situasjonen ikke blitt noe bedre. Ikke bare er teknikermangelen prekær, noe som gjør at linjevedlikehold prioriteres foran intervall- og hovedvedlikehold på flyene. Etterhvert som antall fly som venter på intervall- og hovedvedlikehold hoper seg opp, krymper samtidig den tilgjengelige flåten. I tillegg er det også et ytterst begrenset antall piloter tilgjengelig.
— For ett år siden var det bare 10-15 kampflypiloter som hadde alle sertifiseringer, sier en kilde i Luftforsvaret. Antallet piloter som flyr skal være noe høyere, men også dette er påfallende lavt, fremholder kilder overfor Aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under nyhetsgrafikken.)
JAGERFLY: Kampflyvåpenet i Forsvaret har i flere år vært sterkt svekket. Antall tilgjengelige F-16-skrog fluktuerer normalt mellom ti og 16, men er tidvis også lavere enn dette. Grafikk: ALDRIMER.NO
På toppen av dette ble det sommeren 2014 funnet sprekker i skroget under cockpit på mange av Norges F-16-fly. Dette påførte vedlikeholdsapparatet en stor tilleggsbelastning. I ukene og månedene etter var det selv en utfordring å ivareta NATO-beredskapen med to kampfly på 15 minutters reaksjonstid, ifølge kilder i Luftforsvaret.
Ettervirkningene er fortsatt merkbare, påpeker forsvarskilder.
— Storskala statlig konflikt
Aldrimer.no har kontaktet NATOs pressekontor i et forsøk på å få en kommentar. Sjefen for NATOs pressekontor har besvart våre spørsmål med en generell uttalelse som ikke direkte berører håndteringen av «Øvelse Zapad». Men legger likevel til:
«ZAPAD hadde åpenbart som formål å øve på en stor-skala mellomstatlig konflikt. De styrkekomponentene og kapasitetene som ble benyttet viste dette meget tydelig».
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STORØVELSE: Russlands president Vladmir Putin besøkte 18. september i år skytefeltet Luzhsky i Leningrad-regionen for å følge storøvelsen Zapad 2017. Foto: KREML.RU
NATO mener i tillegg at den betydelige øvingsvirksomheten som Russland gjennomførte i nordområdene i september var en integrert del av «Øvelse Zapad 2017».
«Mens en komplett analyse av ZAPAD vil ta flere uker, er de tidligste indikatorene på størrelsen og den geografiske spredningen av øvingsvirksomheten vesentlig større enn det som i forkant ble varslet av Russland. Før øvelsen sa Russland at ZAPAD ville involvere styrker i et «kontraterrorscenario» i Hviterussland, Kaliningrad, Østersjøen og rundt St. Petersburg. Men under øvelsen har det vært omfattende militære øvelser også i Arktis, det fjerne Østen, Svartehavet, ved Ukrainas grenser og i Abkhazia-regionen i Georgia, hvorav noen av disse øvelsene av russiske myndigheter er blitt offisielt knyttet til ZAPAD. I praksis var alle disse aktivitetene en del av en enkeltstående, strategisk storøvelse», skriver NATO i sin uttalelse, som pressekontoret ber om at Aldrimer.no tillegger en «NATO-talsmann».
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
