KAN ANGRIPE: Dersom Russland føler seg truet, er det sannsynlig at landet vil angripe Norge og sikre seg Finnmark. Det fastslår den tidligere sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. GHer grensejegere som patruljerer langs grensa til Russland. Foto: FORSVARET
Dersom det blir en konflikt mellom NATO og Russland, er det sannsynlig at Russland tidlig vil forsøke å sikre seg deler av norsk territorium i nord. Det sier generalløytnant og tidligere e-sjef Kjell Grandhagen.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
På Army Summit 2018 på Akershus festning dundret den pensjonerte generalen tirsdag løs mot det han opplever som manglende erkjennelse av fagmilitære realiteter i norsk sikkerhetspolitisk debatt. Han fastslår at Norge MÅ holde seg med en sterk landmakt, og at vi må gjøre et reelt forsøk på å forsvare Finnmark og andre deler av Nord-Norge.
Bastionforsvaret
— Vi vet ganske mye om hvordan Russland vil respondere på en konfliktsituasjon som kan eskalere til en strategisk konfrontasjon med atomvåpen. Da vil Russlands primære mål være å beskytte sine langtrekkende ballistiske missilsystemer, slik at de ivaretar en robust slagkraft dersom russisk territorium eller interesser er truet, innledet Grandhagen, og henviste til det såkalte Bastionforsvaret.
KLAR TALE: Tidligere sjef for Etteretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
Dersom landet føler seg truet, vil Russland kunne gjennomføre nektelsesoperasjoner så langt sør som til havområdene mellom Island, Grønland og Storbritannia. Alt for å beskytte sine strategiske SSBM atomubåter i det østlige Barentshavet.
— I tillegg til ubåtene som sådan, er deres støttebaser lokalisert på Kolahalvøya, bare få kilometer unna grensen til Norge, sa Grandhagen og slo fast at Bastionforsvaret ikke er et sjøbasert konsept alene.
Innen artilleri-rekkevidde
— Forestill deg for et øyeblikk at du er kommandør for Russlands nordligste militærdistrikt, ansvarlig for forsvaret av ditt lands viktigste militære kapasiteter. Du ser på kartet, og du innser at nøkkelbasene dine er innenfor artillerirekkevidde fra det du vil kalle NATO-territorium. Kan du leve med det? Jeg kunne ikke ha levd med det, konstaterte Grandhagen, som selv er tidligere sjef for Etterretningstjenesten.
På Army Summit 2018 fastslo han at Norge i en alvorlig krise- eller krigssituasjon risikerer å miste Finnmark.
— Det er ikke bare en mulighet men det er faktisk direkte sannsynlig at en russisk Bastion-operasjon vil inkludere en begrenset bakkeoperasjon rettet mot Finnmark, for å redusere risikoen for landbaserte trusler mot viktige russiske baser på Kola. Vi snakker ikke om en ideologisk motivert eller ekspansjonistisk operasjon, men utelukkende om etablering av en buffersone, påpekte Grandhagen.
Økt militært nærvær
Som e-sjef har han de siste årene fortalt at Russland de siste 10 årene har vesentlig økt sitt militære nærvær på Kola spesifikt og i nordområdene generelt.
— Det har også vært en betydelig oppbygning av bakkestyrker i Russlands nordvestre område, sammen med hyppige demonstrasjoner av evnen til raskt å fremføre bakkestyrker til Kola fra andre deler av Russland. Den enorme øvelsen som nå pågår i Sibir viser igjen Russlands evne til å meget raskt forflytte store styrker over store avstander, sa Grandhagen og fortsatte:
— Min vurdering er at russiske landstyrker, som allerede er på plass eller som meget raskt kan være på plass gjennom rask deployering fra andre regioner, har kapasitet og evne til å sikre en buffersone i Finnmark, dersom de skulle anse dette for å være nødvendig.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TYDELIG OG ÆRLIG: Generalløytnant Kjell Grandhagen var svært tydelig og ærlig på hva nordmenn i nord kan vente seg dersom Norge og NATO havner i en konflikt med Russland da han tirsdag deltok på Army Summit 2018. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
Etterretningstjenesten har i sine årlige, åpne trusselvurderinger slått fast at det ikke foreligger noen militær trussel fra Russland mot Norge i dag. Grandhagen forklarte hva som lå bak denne analysen.
Forskjellig fra Sovjet
— Vurderingen er bygd på det faktum at dagens Russland er vesentlig forskjellig fra Sovjetunionen under den kalde krigens dager. Russland er ikke ekspansjonistisk og har fullt ut forstått sine begrensninger i å utfordre NATOs røde linjer. Men samtidig har Russland klart demonstrert sin vilje til å bruke militærmakt når man anser egne interesser for å være truet. Ukrainas flørt med EU og NATO i 2014 ble betraktet som en slik trussel mot Russlands nasjonale interesser, sa Grandhagen.
Han mener at det er grunnlag for å konkludere med at i alle fall Russland ser en framtidig rolle for landmakt i nordområdene.
— Den vesentlige oppbyggingen av russiske bakkestyrker i Russlands nordvest, sammen med hyppige forsterkningsøvelser, forteller meg at Russlands militære lederskap anser landstyrker som nøkkelen i forsvaret av basestrukturen på Kola, og at omfanget av styrkene også muliggjør begrensede, offensive operasjoner som ledd i en defensiv operasjon, advarte den tidligere e-sjefen.
— Uansvarlig
Han går sterkt i rette med deler av norsk forsvarsdebatt, hvor disse sannhetene blir forsøkt avfeid.
— På norsk side kan vi velge å overse disse realitetene. Men det ville i mine øyne vært ganske uansvarlig. Jeg hører imidlertid at det er enkelte, selv fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som argumenterer at det er for krevende og sogar umulig å forsvare Finnmark. Enkelte argumenterer derfor for at Finnmark ikke bør bli forsvart, sa Grandhagen. Dette gjør toppoffiseren opprørt.
— Uansett hvor vanskelig det måtte være å forsvare Finnmark, har enhver stat en forpliktelse til å forsvare sin territorielle integritet og befolkning, Dette er åpenbart et moralsk og etisk spørsmål, men like mye en konsekvens av internasjonal rett. En suveren stat er forpliktet til å forsvare eget folk mot aggresjon. Folket i Finnmark har like stor rett til beskyttelse som innbyggerne i tettere befolkede områder av Norge, fastholdt Grandhagen.
Troverdighet i NATO
I tillegg mener han at det også handler om Norges troverdighet innad i NATO.
— Det er umulig å skjønne hvordan Norge som NATO-medlem skal kunne be om hjelp i en krise eller krig dersom vi ikke selv er villig til å forsvare vårt eget territorium. Vi kan ikke på en troverdig måte be våre allierte om å gjenerobre Finnmark dersom vi selv var ute av stand til å etablere et robust forsvar med nasjonale kapasiteter i første omgang, påpekte Grandhagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RUSTER OPP: Russland har de siste 10 årene rustet kraftig opp på Kolahalvøya, få kilometer fra Norge. Her fra flaggseremonien da den russiske atomdrevne angrepsubåten Severodvinsk av Yazen-klassen ble satt inn i ordinær tjeneste i Nordflåten. Ubåten vil være sentral i å etablere Bastionforsvaret, dersom det blir konflikt mellom Russland og NATO. Foto: MIL.RU
Grandhagen stiller seg undrende til at noen bare ønsker å satse nesten utelukkende på langtrekkende kapasiteter, som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har gjort seg til talsmann for.
— Deretter hevder noen at ja, vi vil forsvare Finnmark, men ikke med landstyrker, men i stedet med flystyrker og langtrekkende missilsystemer. Til det er det følgende å si: Ja, selvsagt kan vi benytte utelukkende luftbaserte systemer mot en fremrykkende fiende i Finnmark. Det er åpenbart en av elementene som bør brukes for å forsvare regionen, sa Grandhagen og la til:
— Men å tro at luftmakt og langtrekkende ild alene skal avskrekke eller forebygge et angrep mot Finnmark, er fullstendig urealistisk. Det finnes overhodet ikke noen historiske eksempler fra noe annet sted på at det har fungert, og det er ingen grunn til å tro at det heller vil lykkes i Finnmark, sa generalløytnanten.
Må forsvares av bakkestyrker
Han trekker en krystallklar konklusjon, som ikke akkurat kom som noen overraskelse på deltakerne på Army Summit 2018.
— Det er min sterke overbevisning om at Finnmark må forsvares av regulære, klassiske bakkestyrker. En fiende vil bestå av mekaniserte strukturer med stridsvogner, pansrede kampvogner og artilleri, støttet av helikopter og andre luftstyrker. Det vil være klassiske bakkestyrker, sa Grandhagen.
Han mener en sterk norsk landmakt i nord også vil forebygge konflikt.
— Å forebygge krig er jo enda viktigere og mer verdifullt enn å vinne kriger, sa Grandhagen. Han mener en sterk norsk landstyrke kan få Russland til å nøle med å invadere, fordi kostnaden ved en invasjon kan bli for stor.
— Og dersom de likevel bestemmer seg for en invasjon, vil dette sinke framrykkingen og øke fiendens tap. Det vil også eskalere konflikten, ikke bare i Norge, men også i forhold til NATO og USA, sa Grandhagen.
— Min konklusjon er derfor at bakkestyrker ikke bare er relevant i forsvaret av Norge i nord, men at de er helt uvurderlige. Ingen andre militære kapasiteter kan erstatte bakkestyrker og gi samme effekten slik veltrente hærstyrker kan. Russland har åpenbart allerede kommet til samme konklusjon, fastslo Grandhagen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Share On
