Et mer tilspisset forhold mellom de fem vetomaktene kan gi Norge større handlingsrom i FNs sikkerhetsråd, mener forsker Niels Nagelhus Schia.
– Under den kalde krigen var forholdet mellom USA og Russland så fastlåst at det ble vedtatt lite resolusjoner, sier Schia som jobber på NUPI.
Men det løste seg opp etter at Berlin-muren falt, og så plutselig ble Sikkerhetsrådet langt mer aktivt, og mye ble vedtatt. Så kom 11. september, og USA fikk mye goodwill og kunne styre mye selv, og det var nettopp da Norge sist satt i Sikkerhetsrådet, ifølge Schia.
Mer tilspisset
– Nå er det mye mer tilspisset mellom de fem vetomaktene, iallfall mellom USA, Kina og Russland, sier han og framholder at det kan gi de valgte medlemmene større handlingsrom hvis de kan samarbeide.
– Det kan gi Norge mange muligheter, sier han og peker på Sverige som greide å få til en resolusjon om humanitær hjelp i Syria, til tross for at Russland nedla veto mot nesten alle Syria-forslag.
To runder med presidentskap
Han peker likevel på at det vil bli dilemmaer, og at vi vil merke det om Donald Trump eller Joe Biden er president i USA når vi inntar setet i Sikkerhetsrådet i januar.
Han påpeker også at Norge i løpet av de to årene i tillegg vil være president for Sikkerhetsrådet, trolig to ganger, og at det gir store muligheter for å sette dagsorden og få saker som er viktig for Norge på bordet.
– Det blir en spennende periode for Norge, hvor utenrikspolitikk og internasjonal politikk forhåpentligvis får mer fokus, sier Schia.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
