FÆRRE OG HARDERE: Norske soldater i internasjonal tjeneste har gått fra fredsbevarende oppdrag med FN til krigsnære oppdrag med NATO, ifølge ny rapport. Her trener norske mannskaper med afghanske sikkerhetsstyrker. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET. Forsidefoto: To norske F-16 jagerfly slapp 25. mars 2011 tre bomber mot to stridsvogner i Libya. Her er flyene tilbake på Souda Air Base på Kreta etter endt tokt. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN/FORSVARET
Norske soldater deltar stadig sjeldnere i fredsbevarende FN-oppdrag. De siste tjue årene har fokuset dreid mer mot skarpe NATO-oppdrag – med bruk av kampfly og spesialsoldater. Det viser en ny rapport.
Av OLE DAG KVAMME og THORSTEIN KORSVOLD/ oledag@aldrimer.no
De norske styrkene er også blitt stadig mindre: Før 2003 var gjennomsnittlig antall norsk personell i internasjonale operasjoner 530 personer, mens fra og med 2003 er det gjennomsnittlig 103 mannskaper.
– Norge har hovedsakelig bidratt med «symbolske bidrag» til FN de senere årene, ved å fylle få, sentrale stillinger som gir stor innflytelse på selve operasjonen, såkalte nisjebidrag, heter det i rapporten «Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner 1990–2015» fra Forsvarets forskningsinstitutt.
– Idealistisk bombing
Gjennomgangen viser grovt sett at norske soldater i internasjonal tjeneste ikke lenger ikler seg blå beret og FN-drakt, men har gått over til kraftigere våpenbruk og hardere tjeneste for NATO.
Nylig avgått leder Hedda Bryn Langemyr i Norges fredsråd, ser endringen som resultat av endring av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– At vi har bidratt så aktivt i NATO-operasjoner har i mange år vært idealistisk begrunnet. Vi bomber for å redde sivilbefolkningen, om det er Kosovo eller Libya. Afghanistan-rapporten (ekstern lenke, red. anm.) viser imidlertid med all tydelighet at det vi evnet best var å være en god alliert. Ut fra det rasjonalet bidrar vi i internasjonale operasjoner for å styrke vår sikkerhetsgaranti. Men med et NATO som utfordres av interesseforskjeller mellom nord og sør, mellom USA og Europa, henger den sikkerhetsgarantien i en tynnere tråd, sier Bryn Langemyr.
Hun viser til endringen av NATOs strategi i 1999, med det nye «Out of Area»-konsept. Dette ble styrket gjennom en økt standardisering av øvelser og utstyr i NATO.
– Vi kuttet drastisk i landmakten for å kunne fylle bestemte funksjoner i internasjonale operasjoner. Det gjorde at vi mistet det tradisjonelle folkeforsvaret til fordel for et langt mindre, profesjonalisert forsvar, sier Bryn Langemyr.
Stadig mindre med FN
Forskerne Elin Marthinussen Gustavsen, Guro Lien og Andreas Forø Tollefsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laget rapporten.
Før 1990 var norske styrker i utlandet først og fremst FN-soldater, for mange representert gjennom FN-styrken UNIFIL til Libanon, omtalt som Tjenesten i UNIFIL har blitt betegnet som «a holiday in the sun» – en ferie i solen – i rapporten.
Figur 2.10 viser norsk deltakelse i FN-operasjoner fra 1990 både i antall operasjoner og i antall norsk personell. Denne viser tydelig den reduserte norske deltakelsen i FN-operasjoner spesielt når det gjelder antall personell fra 2000 og utover.
(Artikkelen fortsetter under grafen)
STADIG FÆRRE MED FN: Mens FN fortsatt har mange operasjoner, har antallet norsk personell i disse sunket drastisk. Norge bidro med rundt 1000 soldater årlig i FN-operasjoner på 1980- og 1990-tallet, men har siden 1990-tallet ikke bidratt med et større antall personell til FN-ledede operasjoner. Illustrasjon: RAPPORT.
Bidragene til FN omtales som hovedsakelig «symbolske», hvor Norge stiller med få personell, men i sentrale stillinger.
Kraftig økning
Selv om antallet norske soldater i FN-tjeneste har gått ned, har ikke antallet internasjonale operasjoner gjort det samme.
Av de 101 internasjonale operasjonene Norge har deltatt i etter den andre verdenskrig, har 87 av bidragene startet etter 1990. Dette utgjør 86 prosent av alle norske bidrag i internasjonale operasjoner.
I tillegg har operasjonene fått kortere varighet, og er blitt mer offensive etter 1990.
(Artikkelen fortsetter under grafen)
KRAFTIG ØKNING: Grafen viser at antallet internasjonale operasjoner har gått opp etter 1990, med en topp rundt 2005. Deltakelse med NATO og andre multinasjonale koalisjoner dominerer, etter å ha vært nærmest helt borte inntil slutten 1990-tallet. Illustrasjon: RAPPORT
Færre i Forsvaret, flere ut
Selv om antall årsverk i Forsvaret har gått ned siden 1990, har antall bidrag til internasjonale operasjoner økt.
– Det er påfallende at det året med flest internasjonale bidrag, 2005, også er året med nest færrest antall årsverk i Forsvaret. Etter 2006 har antall årsverk steget noe igjen, og stabilisert seg på rundt 17.000. Samtidig har antallet internasjonale operasjoner Norge deltar i blitt nesten halvert, fra 20 i toppåret 2005 til tolv i 2015, heter det i rapporten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FÆRRE INNE, FLERE UTE: Selv om antall årsverk i Forsvaret har sunket, har antallet internasjonale operasjoner med norske bidrag økt. Illustrasjon: RAPPORT
Varer stadig kortere
Internasjonale operasjoner varte lenger før. Ser man på varigheten av bidragene, kan det se ut til at Norge deltar med stadig kortere bidrag.
De siste ti årene har ikke Norge deltatt i internasjonale operasjoner som har pågått over fem år.
Gjennomsnittlig varighet på bidrag som startet før 2003 er på 1.090 dager, mens den er på 822 dager fra og med 2003.
(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)
SLUTT PÅ LANGE OPPDRAG: De lengste internasjonale operasjonene er ifølge rapporten nærmeste borte de siste ti årene. Illustrasjon: RAPPORT
Redusert størrelse
Rapporten viser at gjennomsnittlig antall norsk personell har gått fra et gjennomsnitt på 530 før 2003, til 103 etter 2003.
– Dette kan være en konsekvens av Afghanistan-bidraget, som har krevd store ressurser både økonomisk, personellmessig og når det gjelder materiell, heter det i rapporten.
(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)
STADIG FÆRRE: Antallet norske mannskaper i internasjonale operasjoner fra 1990 til 2015 viser at gjennomsnittet før 2003 var 530, og etterpå var tallet 103. Illustrasjon: RAPPORT
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
