Krimbølger, sosial uro, terrorangrep, iscenesatte drap på russiske statsborgere for å skape grunnlag for en motreaksjon fra Russland, kampanjer i sosiale medier, cyberangrep og sabotasjeaksjoner. Et mulig, nytt krigsutbrudd i Norge vil kunne se helt annerledes ut enn forrige gang det var krig i Norge.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det fastslår forsvarseksperter og andre kilder som aldrimer.no har snakket med.
Hvis det skulle bli krig på nytt i Norge, vil det trolig skje i form av en hybridkrig, med skjulte virkemidler og med skjult avsender. Et krigsutbrudd vil i den første fasen kunne likne mer på terror enn hva nordmenn opplevde i 2. verdenskrig. Ekspertene har vesentlig mindre tro, om noen, på en konvensjonell invasjon av Norge.
Tar ikke ansvar

– Hybridkrigføring er eksempelvis når en stat bruker sivile virkemidler eller militære som de stripper av sine uniformer, sine distinksjoner, sånn at en ikke kan se hvilken stat de tilhører. Så staten fører krig, men tar ikke ansvar for den krigen. Det er en gammel form for krigføring, men som er vanskelig å håndtere, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Hybridkrigen kan begynne i det små og være vanskelig å få øye på, sier han og nevner noen eksempler: – Informasjonsoperasjoner, påvirkningsoperasjoner, cyberangrep, nettroll.
– Hvordan vil hybridkrigføring kunne arte seg dersom Norge blir utsatt for den type virkemidler?
– Den vil antagelig se ut som en blanding av terroraksjoner og sabotasjeaksjoner, og den vil skape ustabilitet, uro. Den vil kanskje forsøke å ramme strategiske norske kapasiteter ved å bedrive sabotasje, attentat. Den type ting, sier Ulriksen.
– Subtil, skjult måte

Kontreadmiral Trond Grytting sier en hybridkrigføring kan arte seg på mange forskjellige måter.
– Teknologi og kommunikasjon gir helt andre muligheter, og man snakker om det nye begrepet som er introdusert, blant annet hybridkrigføring, hvor en stat kan bruke en rekke virkemidler for å påtvinge en annen stat sin vilje. Så et konfliktscenario kan bli utviklet på en veldig subtil, skjult måte gjennom cyber, gjennom infiltrasjon, propaganda, og så vil det kunne eskalere oppover til å bli en regulær militær konflikt, sier Grytting, som har vært en del av Ekspertgruppen for forsvaret av Norge.
I Russlands tilfelle har denne typen krigføring fått tilnavnet Gerasimov-doktrinen, etter Valerij Gerasimov, sjefen for generalstaben i Russlands væpnede styrker.
1000 russere i Østfinnmark
Politimester i Finnmark, Ellen Kathrine Hætta, er meget klar over at hun er sjef for distriktet som grenser til Russland, men er unnvikende når hun blir spurt om de har laget en rapport om hvordan en russisk hybridkrigføring kan arte seg i Østfinnmark.
– Det kan jeg ikke svare på.
– Det er en stor andel russisk befolkning i Østfinnmark. Finnes det tall på hvor mange med russisk bakgrunn som enten permanent eller tidvis oppholder seg her?

– Ja, vi har tall på hvor mange med russisk pass som oppholder seg i Østfinnmark til enhver tid.
– Hvor mange er det snakk om?
– Det er snakk om cirka 1000, sier Hætta til aldrimer.no.
Hun forteller at den russiske befolkningen i Østfinnmark oppfører seg pent.
– Vi har hatt veldig stort fokus på å ha nulltoleranse på all type kriminalitet nettopp på grunn av at vi har en grensenærhet. Og derfor så har vi også hatt lite kriminalitet blant den russiske befolkningen. Fordi de vet hva konsekvensen er. Og for for eksempel sjøfolk som begår kriminalitet her i Norge, så vil en utvisning også bety at de mister jobben. Det tror jeg har hjulpet på at vi har lite kriminalitet knyttet til den russiske andelen av befolkningen.
Følger nøye med
– Det er eksempler på organisert kriminalitet som kan knyttes til russiske grupperinger. Kan du gi noen eksempler på saker og temaer som har vært oppe som dere har hatt fokus på eller erfaringer med?
– Vi har hatt en del fokus på og erfaring med fiskerikriminalitet. Vi monitorerer narkotikasituasjonen i distriktet veldig nøye. Så har vi selvfølgelig også fokus på det her med menneskesmugling, eller menneskehandel. Så det er de typene kriminalitet vi særlig ser på, svarer Hætta.
Andre kilder, blant annet tidligere sjef for de hemmelige tjenestene i Estland, Eerik-Niiles Kross, og den amerikanske forskeren og Arktis-eksperten Harry Bader, peker overfor aldrimer.no på at det er tette forbindelser mellom FSB og organiserte kriminelle grupper i Russland. Presseattache Andrej Kulikov ved den russiske ambassaden i Oslo avviser overfor aldrimer.no fullstendig at Russland har hatt noen som helst aktiv eller medvirkende rolle i forbindelse med flyktningestrømmen til Norge.
– Anklagene fra vestlige medier og ukjente kilder i Vesten om at Russland har hatt noe med flommen av syriske flyktninger å gjøre har ingenting med virkeligheten å gjøre, sier Kulikov.
– FSB har tre grensekontroller på russisk side?
– Ja, FSB kontrollerer grensen, men FSB kan ikke nekte folk å reise ut av Russland, svarer diplomaten.
Vil se på årsaken
Politimesteren ønsker ikke svare direkte på om politiet ser noen mulige koplinger til organiserte kriminelle miljøer i Russland når det gjelder den store flyktningetrafikken som har vært til Norge. Men legger til:
– Det er klart vi er nødt til å se på hvorfor Russland bruker det som en kanal for å få syrere over til Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Har noen av de som har kommet hit, forklart at de har betalt penger for å få hjelp av bakmenn knyttet til transporten gjennom Russland inn i Norge?
– Ja, det er noen som har sagt det. Det er derfor vi også må se litt nærmere på det, sier Hætta.
Endret situasjon
– Er det en utfordring for dere å jobbe forebyggende gitt at man tradisjonelt sett i Østfinnmark har en svært dominerende positiv opplevelse av den russiske naboen?
– Mitt utgangspunkt er jo at Russland er så mye mer enn det som skjedde i Ukraina. Her i nord har vi en befolkning som er vant til å være i Norge, vant til å samhandle med Norge, og vi har et godt naboforhold. Så jeg tror nok at det fremdeles er det som gjennomsyrer befolkningen her. Men samtidig opplever jeg at befolkningen her og på russisk side er veldig oppmerksomme på hva som har skjedd, og at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Men jeg tror ikke at den situasjonen gjør det vanskeligere for oss å forebygge eventuelle hendelser, det tror jeg ikke. Jeg tror fremdeles at folk er veldig bevisst på at Russland er vår nabo, og at det er en stor nabo.
– Dersom det blir en konfrontasjon i Baltikum, hvis Russland bruker hybridkrigsføring og det ikke er enkelt å definere om krigen er et faktum i den første fasen, før et artikkel 5-vedtak i NATO, og det kan ta lang tid før man kommer dit: Hva da?
– Da er det et politiansvar, og da må vi gjøre det vi mener er nødvendig for å beskytte det sivilie samfunnet, og selvfølgelig har vi da muligheten til å be om bistand fra Forsvaret og deres ressurser, sier Hætta.
– Mye penger i omløp
Politimester Ellen Kathrine Hætta tar aldrimer.no med til grensestasjonen ved Storskog, som har vært brennpunkt for flyktningestrømmen inn til Norge fra Russland. Det er helt i starten av flyktningestrømmen til Norge. Situasjonen skal i løpet av få uker gå fra smått krevende til nesten umulig å håndtere for politidistriktet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det har vært en formidabel økning av flyktninger som kommer over grensa. Vi ser også at det er mye penger i omløp her. Det er personer som tjener seg veldig rike på å ta flyktninger fra Syria for eksempel inn i Russland og så til Norge. Så det er noe vi nå ser nærmere på.
– Det er andre som har fortalt oss at det er sterke bånd mellom organiserte kriminelle syndikater i Russland og russisk etterretning. Historisk og nå i moderne tid. Og at det er et godt samarbeid mellom kriminelle og russisk etterretning for å innhente etterretning i mange NATO-land. Har dere sett noe av det?
– Det kan jeg ikke svare på.
– Har du lyst til å svare på det?
– Nei.
– Er det et interessant spørsmål?
– Sikkert interessant for noen, svarer politimesteren med et svakt smil og et glimt i øyet.
Med i analysen
Oberstløytnant Eystein Kvarving i Forsvarsstaben bekrefter at hybridkrigføring er en del av analysen som er gjort som grunnlag for forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).

– I arbeidet med fagmilitært råd har det vært gjort en grundig strategisk grunnlagsanalyse, som vi kaller den, inkludert oppdaterte trusselvurderinger. Jeg kan ikke gå inn på disse. De er gradert. Men jeg kan si at hybridkrigføring er en del av disse.
– Kan du bekrefte at Svalbard er et tema som blir berørt i disse vurderingene?
– Svalbard er en del av Norge, så det er helt naturlig.
– Er det et særskilt fokus på både Svalbard og Finnmark?
– Jeg kan ikke gå inn på detaljer i disse trusselvurderingene eller grunnlagsanalysene annet enn å si at det gjelder selvfølgelig hele Norge.
– Men der det er mange etniske russere, er det naturlig å ha et ekstra fokus. Kan du på generelt grunnlag bekrefte det?
– På generelt grunnlag kan jeg bare si at de trusselvurderingene som er gjort, og de strategiske grunnlagsanalysene som er gjort, er høyt gradert, og jeg kan av prinsipp ikke gå inn på noen detaljer i det, svarer Kvarving.
– Men apropos hybridkrigføring: Kan du si noe om det er blitt fokusert særskilt på i den «war-gamingen» som Forsvaret har drevet med de siste årene?
– Jeg kan ikke gå inn på «war-gamingen» som har vært gjort i forbindelse med arbeidet med det fagmilitære rådet, men jeg kan si at hybride trusler er jo en av de tingene forsvarssjefen løftet frem i forkant av arbeidet. Og det har vært en del av de oppdaterte trusselvurderingene våre.
– De tingene som skjer i Baltikum, og som har skjedd på Krim og i Øst-Ukraina, er det noe dere følger nøye med på og trekker kunnskap fra?
– Generelt er det jo deler av det vi mener når de sikkerhetspolitiske omgivelsene våre har endret seg de siste par årene, sier Kvarving.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Rune S. Alexandersen
Utdannet journalist (35) fra Høgskolen i Bodø som har studert russisk språk, historie, litteratur og politikk. Har mange års fartstid fra Bladet Nordlys og har vært innom Stavanger Aftenblad, NRK og flere lokalaviser.

