STOR BUDSJETTØKNING: Det amerikanske senatet har vedtatt en stor økning av forsvarsbudsjettet for 2018. Her: Stridsvogner fra U.S. Marine Corps på vintertrening i Norge. Foto: ANETTE ASK/FORSVARET
Det amerikanske senatet har vedtatt å øke USAs forsvarsbudsjett fra 619 til 700 mrd. Dollar. Det er en stor økning, på 13%. Pengene skal blant annet gå til høyere soldatlønninger, til å styrke missilforsvaret og til å øke antallet tropper.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
Med et stort flertall, 89 mot 8 stemmer, vedtok det amerikanske senatet i går den nye loven som bestemmer hvor mye penger forsvaret får i 2018.
Fortsatt gjenstår det behandling i representantenes hus, og deretter godkjenning av presidenten. Men den tverrpolitiske enigheten i senatet er en sterk indikasjon på at loven vil bli en realitet. Budsjettene har da også gått gjennom uten problemer tidligere år, hele 55 ganger på rad.
– BETYDELIG ØKNING: Forsker Svein Melby synes økningen i 2018-budsjettet virker stor. Foto: FORSVARET
Vedtaket er likevel noe overraskende, tatt i betraktning at USA har operert med økonomiske begrensninger og et såkalt gjeldstak.
– Dette høres ut som en betydelig økning. Men det blir interessant å se om de klarer å gjøre noe med de såkalte “sequestration”-reglene (som begrenser eller kutter budsjettene automatisk, relatert til USAs statsgjeld, journ. anm.). Det vil nok Pentagon selv anse som svært viktig, sier forsker og USA-ekspert Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.
Store summer til personell
Den omfangsrike loven er på 1215 sider, skriver nyhetsbyrået Reuters. Innholdet berører en rekke forhold i det amerikanske forsvaret, men viktige endringer går blant annet på at antallet soldater skal økes. Trump-administrasjonen hadde bedt kongressen om flere soldater, men senatet økte tallet ytterligere.
Det er spesielt Hæren og marinekorpset (U. S. Marine Corps) som får tusenvis av nye soldater. Også antallet reservister økes.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FLERE SOLDATER: Både den amerikanske hæren og U.S. Marine Corps skal få flere soldater – dersom 2018-budsjettet blir en realitet. Her: Amerikanske soldater i Irak. Foto: U.S. ARMY
Trump lovet å styrke forsvaret
I Norge er ekspertene forsiktige med å tolke mye inn i det amerikanske budsjettvedtaket. Men både Svein Melby (Institutt for forsvarsstudier) og Karsten Friis (NUPI) peker på at en styrking av det amerikanske forsvaret var et av Donald Trumps sentrale valgkampløfter.
– Det er nok et uttrykk for at man ønsker å snu det som ble oppfattet som en negativ trend under Obama-administrasjonen, sier Melby til Aldrimer.no.
– Dette er det Trump har lovet. Det var et av hans valgkampløfter. Det bunner nok delvis i en generell oppfatning om at verden er farlig. Tidligere har man investert i regionale allianser og allierte. Nå er amerikanerne blitt mer interessert i å styrke sitt eget forsvar, sier Karsten Friis til Aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
ALDRENDE FLÅTE: USAs marine er stor og slagkraftig, men mange av skipene er eldre enn de f.eks. Russland og Kina har. Det nye forsvarsbudsjettet tar derfor høyde for en del oppgraderinger av flåten. Her: Hangarskip til kai, Naval station Norfolk. Foto: Ernest R. Scott/U.S. NAVY
Mer fokus på konvensjonell militærmakt
I tillegg har USA – som en del europeiske land – i lang tid hatt fokus på antiterrorvirksomhet og konflikter i Afghanistan og Midtøsten. Motstanderne har typisk vært teknologisk mindre kapable. Men nå trekker det sikkerhetspolitiske bildet kanskje oppmerksomheten mer hjemover – mot konvensjonelle og mer høyteknologiske kapasiteter. Både Russland og Nord-Korea er trusler USA må håndtere. I tillegg er det behov for oppgradering av flåten og atomvåpenarsenalet.
– Dette er en stor budsjettøkning. Handler det om et mer krevende sikkerhetspolitisk bilde? Der Russland og Nord-Korea utløser en økt forsvarssatsing hos amerikanerne?
– Jeg tror dette er litt mer langsiktig. Det handler mye om Kina og Asia – selv om Nord-Korea også har betydning. Etter mange år med bekjemping av terrorister i fe.ks. Afghanistan, velger man nå å satse mer på konvensjonelle kapasiteter. Pendelen har svingt litt tilbake, sier Karsten Friis, og legger til:
– USAs marine er også litt sliten – det er oppgraderingsbehov. Samtidig bygger både Kina Russland mange nye skip. Så nå er det kanskje naturlig at noe av dette kommer nå. Det gjelder også for eksempel atomvåpenarsenalet.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
