Norge— Det var generalen som grunnstøtte SHV

Ole Dag Kvamme20/09/201719 min
Olav Tryggvasson (bildet) og Magnus Lagabøte er grunnlaget for det nye fundamentet til Sjøheimevernet (SHV). Båtene bærer betegnelsen Reine-klassen og er skreddersydd Heimevernets (HV) behov for kommando-, logistikk- og treningsfartøyer. Foto: NILS BERNT RINDE/HV
SLÅR TILBAKE: – Den tidligere land-generalen Bernt Brovold, som kritiserer Sjøheimevernet for å gå på skjær, er mannen som satte oss der. Det skal jaggu meg ikke få lov til å stå uimotsagt, sier pensjonert kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen. Arkivfoto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO

– Mannen som grunnstøtte Sjøheimevernet heter general Brovold, mener kommandørkaptein (p) Svein Jarle Jacobsen. Han er forbannet på forgjengerens påstand om at SHV «kjørte seg selv på et skjær».

Av OLE DAG KVAMME / oledag@aldrimer.no

Innen nyttår skal restene av Sjøheimevernet ha pakket sammen. Det har ikke skjedd uten betydelig motvilje fra en del av de impliserte. Selv om politikerne får ansvaret for nedleggelsen, er det stor enighet om at Sjøheimevernet aldri ble hva man hadde ønsket.

Det foregår nå en hard ordkrig om utviklingen og beslutningene i SHV det siste tiåret.

Etter at Aldrimer.no intervjuet områdesjef gjennom 19 år, Arne Karlsen i Agder, har flere kommet på banen.

Les også: – Brovold: Sjøheimevernet kjørte seg selv på skjær

Les også: Hard kritikk av Brovold

Les også: Sparer ikke Sjøheimevernet

Harde ord om vern

– Med sin pengesløsing klarte Brovold nesten å ødelegge hele grunnstammen i Sjøheimevernet, sa Arne Karlsen.

Bernt Brovold svarte raskt og tydelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SVARTE SKARPT: – Hvis noen savner et sånt nostalgisk labbetuss- og speidersamvær, så må de finne seg noe annet å holde på med. Jeg prioriterte Sjøheimevernet langt høyere enn noen gang tidligere, svarte Bernt Brovold på kritikken, nå pensjonist og bystyremedlem for Senterpartiet i Trondheim bystyre. Foto: SP

– Hvis noen savner et sånt nostalgisk labbetuss- og speidersamvær, så må de finne seg noe annet å holde på med. Det vi hadde før 2004, er overhodet ikke relevant i dagens situasjon.  Jeg prioriterte Sjøheimevernet langt høyere enn noen gang tidligere, fastslo Bernt Brovold (63), som var generalmajor og Generalinspektør for Heimevernet fra 2003 til 2009. Han ble pensjonist i 2014.

– Vi ville profesjonalisere det for å gjøre Sjøheimevernet relevant. At Sjøheimevernet siden har greid å kjøre seg selv på skjæret, kan de vel kanskje takke seg selv, sa Brovold.

Tar opp hansken

Svarene fra Brovold har fått nylig pensjonert kommandørkapteinen Svein Jarle Jacobsen til å reagere kraftig.

– Arne Karlsen har helt rett. Bernt Brovold gjorde en god jobb med å omstille Heimevernet, da han fikk pålegg om å redusere. Men innføringen av Reine-klassen og de ødeleggende konsekvensene for SHV må han ta ansvaret for, sier Jacobsen.

Jacobsen tiltrådte som sjef for Sjøheimevernet i 2011, etter Rune Furevik.

Mens Sjøheimevernets innsatsstyrker eide hurtiggående båter, baserte SHV-områdene seg på rekvisisjon av sivile båter som ble innleid i fredstid. De hadde heller ikke skikkelig militært sambandsutstyr. Brovold skrotet det han kalte gammel og unødvendig landbasert utstyr, og leaset to store fartøyer, kalt Reine-klassen. De skulle ha alt av nødvendig utstyr, og kunne operere sømløst med andre forsvarsenheter.

Mener det ikke fungerte

Jacobsen hevder anskaffelsen av Reine-klassen tok store ressurser fra SHV. Fartøyene ble leaset av to sivile rederier, og var satt opp med kombinert sivil og militær besetning.

ANGRIPER: – I tråd med hans sedvanlige lederstil (Bernt Brovold, red. anm.) ville han ikke høre på fagekspertisen og trumfet gjennom en politisk beslutning om anskaffelse, sier pensjonert kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen, frem til 1. juli sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS). Arkivfoto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO

– Fartøyene var teknisk avanserte og meget kostbare i drift. De var ment å støtte SHV-avdelingene når disse var mobilisert. Problemet var bare at det var 21 SHV-avdelinger og kun to fartøyer, sier Jacobsen.

For å få etablert de militære stillingene ombord, hentet Brovold årsverkene fra de regionale SHV-kadrene i hver landsdel, sier Jacobsen. Det medførte at det daglige tette samarbeidet mellom Sjøheimevernet, HV-distriktene og avdelinger kollapset. I tillegg la Brovold ned det meste SHV hadde av landbaserte HV-hus, lagre og kommandoplasser for å spare husleie – og benyttet de innsparte pengene til drift av Reine-klassen, ifølge Jacobsen.

– Leasing-avtalen kostet 20 millioner kroner per skip i året, altså 40 millioner kroner. I tillegg kom drivstoff med videre, slik at årlige kostnader for drift av fartøyene til sammen var rundt 65-70 millioner kroner. På den tiden gikk ca 10 prosent av HVs totale budsjett på ca 1,3-1,4 milliarder kroner til SHV, altså rundt 140 millioner kroner. Altså tok Reine-klassen nesten halvparten av driftsbudsjettet til SHV, sier Jacobsen.

Kritiserer lederstil

Jacobsen hevder Brovold ble advart på det kraftigste mot å anskaffe Reine-klassen av SHV-miljøet på grunn av frykt for ressursbruken.

– Men i tråd med hans sedvanlige lederstil ville han ikke høre på fagekspertisen og trumfet gjennom en politisk beslutning om anskaffelse. Ikke misforstå. Det var flotte båter som gav meget god styrkeproduksjonsstøtte i fredstid, men problemet var at de var for kostbare i drift og strakk ikke til ved mobilisering av hele HV-strukturen, sier Jacobsen.

I tillegg fulgte ikke Brovold opp den rekvirerte sivile fartøysstrukturen som også lå brakk, hevder Jacobsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOSTBARE: Heimevernet leaset to farøyer fra sivilie rederier på Vestlandet. «Olav Tryggvasson» (bildet) og «Magnus Lagabøte» skulle danne grunnlaget for et nytt Sjøheimevern. Fartøyene beslagla rundt halvparten av hele Sjøheimevernets budsjetter, og leasingavtalen ble overført Sjøforsvaret. Arkvifoto: NILS BERNT RINDE/HV

– Reine-klassen skulle erstatte landbasert eiendom og utstyr, og rekvirerte fartøyer for opptil 21 SHV-avdelinger ved mobilisering. Det var jo en umulighet. Dette medførte at i realiteten var den operative evnen til SHV-områdene svært lav når Brovold avgikk, mener Jacobsen.

Jacobsen hevder at det i etterkant ble igangsatt trening og reetablering av lagre, kommandoplasser og forhåndsrekvirert fartøystruktur for å få Sjøheimevernet opp igjen.

Jacobsen roser dog Brovold for etableringen av fire innsatsstyrker i SHV, men bemerker syrlig at de kom etter politisk beslutning, og at tre av de fire manglet kommandoplass.

– Reine-klassen knekte ryggen på Sjøheimevernet økonomisk. Et HV uten områdestruktur er som en kropp uten skjelett. Dette var Brovolds ansvar, ingen andres. Så når Brovold påstår at de etter ham grunnstøtte SHV, bør han først se seg selv i speilet, tordner Jacobsen.

– Var det ikke penger som manglet, mer enn Brovolds valg om Reine-klassen?

– Sorgens kapittel

– Da jeg overtok SHV i 2011 ble Reine-klassen satt i drift. Heimevernet manglet et par hundre millioner kroner for å ha et noenlunde tilfredsstillende budsjett. Når du er presset på økonomi, anskaffer du ikke den kostbare Reine-klassen, som forsterker den økonomiske underbudsjetteringen ytterligere uten å gi operativ effekt. Det er altså ikke Brovolds feil at det ikke var nok penger, men når du har det budsjettet du tross alt har, er det en fullstendig feilprioritering å øke kostnadene for SHV. Disse pengene måtte anskaffes andre steder med de store konsekvensene det ga, svarer Jacobsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INNSATSSTYRKE: Rundt 130 fartøyer og 2000 mann hadde Sjøheimevernet tilgjengelig, fordelt på fire innsatsstyrker og 17 distrikter. Nå er det slutt. Her: Bordingstroppen i HV-16 trener sammen med Sjøheimevernet under vinterøvelsen Cold Response 2014. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET

– Jeg satt igjen med 21 SHV-avdelinger. De to fartøyene kunne bare være to steder på én gang. Ser du problemet? Vi måtte etter Brovolds tid skaffe på nytt egne kommandoplasser, lagre og oppsetningssteder. Brovold gjorde mye bra med Heimevernet, men for Sjøheimevernet var han et sorgens kapittel. Og selv om Reine-klassen var et godt supplement til styrkeproduksjonen i fredstid, var konsekvensene ved mobilisering katastrofale for SHV, mener Jacobsen.

Han sier han og ledelsen i HV var godt i gang med å få Sjøheimevernet «av skjæret», da Stortinget besluttet nedleggelse.

– Den pensjonerte land-generalen som sitter og kritiserer Sjøheimevernet for å gå på skjær, er altså mannen som satte oss der. Hans frekke påstand skal jaggu meg ikke få lov til å stå uimotsagt, sier Jacobsen.

Brovold: – Vil ikke bære mer ved til dette bålet

Bernt Brovold er forelagt Jacobsens meninger, men ønsker ikke å kommentere dem, utover følgende:

– Jeg ønsker ikke å bære ved til dette bålet, som i hovedsak handler om grunnløse påstander, sier Bernt Brovold.

Aldrimer.no har kontaktet Rune Furevik, som var sjef for Sjøheimevernet før Svein Jarle Jacobsen. Furevik ønsker ikke å uttale seg om saken.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren

Ole Dag Kvamme

Ole Dag Kvamme er frilansjournalist med base i Kristiansand. Han har tidligere arbeidet i eller for Fædrelandsvennen, Agderposten, NTB, Aftenposten og Forsvarets Forum. Kvamme har også vært lektorvikar i journalistikk ved Mediehøgskolen NLA Gimlekollen 2014. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.

One comment

  • Christoffer B

    21/09/2017 at 10:00

    For å sitere Aftenposten:

    «Skipene skulle symbolisere at Heimevernet var blitt moderne. Å bruke dem kostet 70 millioner hvert år. Men Forsvaret visste ikke hva de skal bruke dem til.»

    Dette er jo selve definisjonen av modernisering i Forsvaret. Kjøp dyrt utstyr man ikke trenger eller har penger til å drifte.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.