NATONorgeAvinor: Har overlevert bildemateriale til politiet

Det er sikret bilder og opptak av den mulige droneobservasjonen på Gardermoen natt til tirsdag. Men Avinor er helt tause om hva deres eget avanserte dronedeteksjonssystem har frembrakt av informasjon.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

På operatørplass nummer 3 på Avinors Airport Operation Center (APOC) på Gardermoen står det på høyre side en mini-Ipad. Det er denne som gir varslinger om mulige observasjoner av fremmede droner i nærheten av flyplassen.

I bruk siden våren 2022

Systemet ble tatt i operativ bruk fra mars/april 2022, etter flere måneder med intens testing og flere antidroneøvelser på Oslo lufthavn Gardermoen. Systemet gjør bruk av et eget radarsystem som er plassert ute på flyplassen og som fanger opp alle mindre flyvende legemer som kommer i nærheten av rullebanene, samtidig som det er lagt inn algoritmer som skal luke ut feilmeldinger. Uten særskilt tillatelse er det i dag ikke tillatt å fly droner innenfor sikkerhetssonene på fem kilometer rundt norske flyplasser.

Formålet med deteksjonssystemet, som kom på på plass etter de omfattende droneproblemene på den britiske flyplassen Gatwick i 2018, er å sikre så detaljert oversikt over bevegelsene til eventuelle fremmede droner at man skulle unngå driftsforstyrrelser i lufttrafikken.

Observerte lys på himmelen

Men natt til tirsdag denne uken gikk alarmen på Gardermoen. Bakkepersonell på Gardermoen observerte lys og bevegelser på nattehimmelen som man mente kunne være en drone. Klokken 00.40 ble beslutningen tatt om å midlertid stanse flytrafikken. Flere innkommende fly måtte snu og lande på andre flyplasser i Sør-Norge. Flyplassen forble stengt fram til klokken 03 på natten.

Det er fortsatt usikkert hva som ble observert, om det var en eller flere droner, eller noe annet.

Aldrimer.no har gjort gjentatte forsøk på å få svar fra Avinor på hva Avinors dronedeteksjonssystem ga av avlesninger i det samme tidsrommet som det ble meldt inn bekymringsfulle visuelle observasjoner fra bakkepersonellet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hverken pressevakt eller antidroneansvarlig i Avinor har ønsket å gi noe svar på dette.

Vil ikke avsløre kapasiteter

Det ønsker heller ikke Avinors sikkerhetsdirektør Tarald Johansen.

— Vi har jo kommunisert noe tidligere om hva slags verktøy vi har og at vi har et samarbeid med andre myndigheter. Vi ønsker ikke å gå i detalj og si hva slags kapasiteter og muligheter vi har, fordi det da kan bli lett å tolke hva vi kanskje ikke er like gode på og om det finnes svakheter i de systemene vi har. Dette er en koordinert tilnærming sammen med politiet, sier Johansen til Aldrimer.no.

— Er dere bedt av noen om å være tilsiktet uklare på hva dere vet?

— Nei. Men vi mener jo det er en klok beslutning. Den kunnskapen og de dataene vi samler inn, de tilflyter norske myndigheter når de har behov for det.

— Disse systemene vil jo normalt kunne fortelle noe om størrelsen på dronen, hvor lenge de opererer, operasjonsmønster og slike ting?

— Absolutt. 

— Dere har tidligere uttalt at formålet jo er å vite detaljert hvor dronene er til enhver tid, slik at dere kan unngå driftsforstyrrelser på flyplassen. Var det noe som sviktet teknisk, som gjorde at det ikke var mulig denne gangen, gitt at flyplassen måtte stenges?

— Lufthavndirektøren har beskrevet dette som ukjente objekter som ble observert av bakkepersonell med lys og bevegelse. Da ligger det jo usikkerhet ved om det i det hele tatt har vært en drone der eller om det kan ha vært noe annet, svarer Johansen.

Naturlig aktivitet?

Avinors sikkerhetsdirektør antyder at det både i Norge og Danmark kan ha vært naturlig aktivitet som ble observert, og ikke fremmede droner.

— Det er usikkerhet ved observasjonene både i Norge og Danmark, som gjør det vanskelig å gå ut skråsikkert og si det ene eller andre. Da samler man de dataene man har og overlater den jobben til myndighetene (politiet). Vi er en sivil flyplassoperatør som i utgangspunktet bare skal sørge for trygg inn og utflyving fra flyplassområdet. Dette ble en stor sak i Norge fordi det var en stor sak i Danmark, slår han fast.

— Hva var grunnen til friskmeldingen av luftrommet over Gardermoen? At man ikke så noe visuelt og heller ikke hadde noen utslag på dronedeteksjonssystemet?

— Ja.

— Var det slik at dere aldri fikk noe utslag på dronedeteksjonssystemet?

— Det kan jeg ikke kommentere. 

— Det er jo systemer som kan ha enkelte utfordringer med feilmeldinger?

— Det finnes ingen perfekte systemer. Hvis du skal ha perfekte systemer for deteksjon, må du gjerne ha fire-fem ulike teknologier og systemer bygd oppå hverandre. Dette er beslutningsstøtteverktøy for operativ flygeleder, som gir grunnlag for å ta stilling til hvilken informasjon som skal videreformidles til fartøysjef. De fleste lufthavner i Europa har ikke dronedeteksjonssystemer. De må bare gjøre bruk av visuelle observasjoner. Vi har en kombinasjon. Det er fartøysjefen som beslutter om vedkommende vil lande eller ikke, påpeker Johansen.

Bildemateriale

Ifølge sikkerhetsdirektøren foreligger det bildemateriale av observasjonene som ble gjort og som nå skal analyseres av politiet som ledd i etterforskningen som er innledet av Øst politidistrikt. Avinor har tilgang til en rekke overvåkingsbilder fra kameraovervåking på ulike deler av lufthavnen.

— Vi utleverer jo det materialet vi har til politiet. Det er nå en del av politietterforskningen. Vårt fokus er å holde flyplassen åpen og at det skal være trygt å fly inn og ut fra flyplassen, sier Johansen.

— Er det tatt bilder av det som ble observert?

— Ja. 

— Levende, eller stills?

— Begge deler. Men dette er nå en del av politietterforskningen, svarer Johansen. Han vil ikke gi detaljer om bakkepersonellet som observerte lysene på nattehimmelen også tok bilder og gjorde videoopptak. 

Men han legger til: 

— Historien har vist mange ganger at observasjoner i mørket og på nattestid er veldig komplisert. Der må man bruke de kildene man har, og så trekke sammen den kunnskapen.

Problematisk usikkerhet

Overingeniør Nils Håheim-Saers ved forskningsinstituttet NORCE synes det er pussig at det hersker usikkerhet ved om det var droner som ble observert på Gardermoen. Han peker på at det er nettopp for å få presis kunnskap om slik aktivitet at det er installert et dronedeteksjonssystem på Gardermoen, også kalt CUAS i fagmiljøet.

— At det faktisk ER spørsmål om hva det faktisk var som ble observert på Gardermoen, om det var en drone eller noe annet, er i seg selv et bevis at CUAS-kapasiteten på Norges hovedflyplass er langt unna hva den bør være, sier Håheim-Saers til Aldrimer.no.

Han slår fast at et slikt deteksjonssystem bør være i stand til å både detektere fremmede droner, identifisere størrelsen på disse og nøyaktig hvor de flyr, dvs operasjonsmønstre. 

Andre kilder peker på at slike systemer ideelt sett også bør kunne identifisere hvor dronepiloten befinner seg.

I dag er dette en kapasitet som det er tidkrevende å få tilgang til, gitt at spesialkompetansen til å gjennomføre antidronetiltak utelukkende befinner seg hos Bombetjenesten i politiet, lokalisert til Beredskapssenteret på Taraldrud utenfor Oslo.

Uklare hjemler

Det kan gi lang responstid ved uønskede dronehendelser andre steder enn i det sentrale østlandsområdet.

I dag er det dårlig med spesifikke hjemler for at politiet kan stanse droner, utover de mer generelle hjemlene som finnes i Politiloven. Et lite unntak er en hjemmel for å kunne jamme droner, som kom med den nye Ekom-loven, som trådte i kraft 1. januar i år.

Norges nasjonale dronestrategi ble lagt fram i 2018. Men denne strategien ble etter kort tid utdatert. Det har skjedd en revolusjon innen droneteknologi og bruk av droner som angrepsvåpen, blant annet på slagmarken i Ukraina.

For flere år siden ble det i Norge satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å se på muligheten for å få på plass klarere hjemler for bekjempelse av droner, hvis disse kan påføre alvorlige skader på liv og helse eller kritisk infrastruktur.

Ifølge Håheim-Særs har det skjedd lite siden den gang.

— Det er ikke kommet noe fra arbeidsgruppen så langt, sier Håheim-Saers.

Ordknapp etterforskningsledelse

Ledelsen ved Øst politidistrikt, som etterforsker de mulige droneobservasjonene på Gardermoen, er ordknappe i sine kommentarer.

«Øst politidistrikt har opprettet en etterforskning. Så langt er det ikke kommet informasjon som styrker hypotesen om at det var droner som ble observert. Hendelsen er under etterforskning og vi kan på nåværende tidspunkt ikke gå nærmere inn på konkrete etterforskningsskritt eller liknende», skriver politidistriktets pressevakt, og ber om at seksjonsleder for påtale, Lisa Mari Løkke, tillegges sitatet.

Aldrimer.no har spurt også politiet om dronedeteksjonssystemet på Oslo lufthavn Gardermoen har gitt politiet noe informasjon som kan ha verdi i etterforskningen.

«Vi har ikke anledning til å dele informasjon om systemer knyttet til flyplassen da denne informasjonen er gradert», svarer Løkke.

Øst politidistrikt har ikke svart på spørsmål om noen har status som mistenkt eller siktet i saken.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.