AnalyseEn bekymringsmelding

Oslo 20190909. Trygve Slagsvold Vedum SP og Jonas Gahr Støre Ap på Stortinget under partilederdebatten. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX
PÅ TOPPEN: Statsminister Jonas Gahr Støre og hans statsråder fremstår å være i villrede og ikke fullt ut forstå alvoret av den sikkerhetspolitiske krisen som Norge befinner seg i. Det hevder en rekke sentrale kilder på sivil og militær side av den pågående krisehåndteringen i statsapparatet. Her er Støre avbildet under en partilederdebatt under Arendalsuka i 2020. Foto: TOR ERIK SCHRØDER/NTB

ANALYSE: Ledere og sentrale fagpersoner i ulike deler av statsapparatet uttrykker bekymring over manglende fokus og kriseforståelse i ulike deler av regjeringsapparatet og hos sentrale statsråder. Bekymringen omfatter både justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Og på toppen mangler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) nødvendig kriseforståelse og handlingsvilje.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

Det forteller et titalls kilder på ulike nivåer og i ulike deler av statsapparatet som Aldrimer.no har snakket med de siste to månedene. — Det virker ikke som om de helt vet hva de skal gjøre, sier en sentral person i justissektoren, som daglig deltar i den sivile delen av håndteringen knyttet til den pågående sikkerhetspolitiske krisen etter Russlands storskala-invasjon av Ukraina i februar i år.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FÅR KRITIKK: Justisminister Emilie Enger Mehl mangler erfaring og mangler nødvendig dybde i forståelsen av den sikkerhetspolitiske krisen. Hun fremstår som om hun ikke vet hva som er naturlige og nødvendige tiltak, hevder sentrale kilder i justissektoren. Foto: NTB KOMMUNIKASJON/SMK

En sentral del av kritikken rammer justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som nøkkelpersoner i håndteringsapparatet mener mangler tilstrekkelig erfaring til å kunne håndtere den alvorlige krisen som Norge nå befinner seg i. — Hun sier mye riktig når hun blir intervjuet av mediene, men viser i hverdagen ikke nødvendig dybde i forståelsen av det som skjer. Hun har ofte også feil fokus i prioriteringen av hvordan hun bruker egen tid, sier en sentralt plassert kilde i en beredskapsetat som rapporterer til Justisdepartementet og jevnlig har inngrep også med politisk ledelse i departementet. Ulike kilder peker på at statsråden burde ha brukt vesentlig mer tid på å etablere bedre rammevilkår og juridisk hjemmelsgrunnlag for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan følge med på den fulle bredden av russiske informasjonsoperasjoner, herunder også i sosiale medier. Et lovforslag fra den forrige regjeringen om å gjøre det ulovlig å utøve påvirkning på vegne av fremmed makt ligger fortsatt i Justisdepartementet etter å ha vært på høringsrunde.

Flere sentrale kilder på sivil og militær side av den pågående krisehåndteringen peker på at statsminister Jonas Gahr Støre har manglende fokus og fortsatt ikke forstår alvorligheten av krisen Norge står oppe i.

Det blir også uttrykt bekymringer knyttet til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), der selv hans eget embedsverk i Forsvarsdepartementet undrer seg over at statsråden ikke er tydeligere på hvilke grep Norge må ta i den nåværende situasjonen. — Statsråden fremstår som nølende, sier en forsvarskilde, men som samtidig er tydelig på at dette selvsagt også kan ha sammenheng med manglende støtte på høyere nivå, rent politisk. I alle fall delvis.

Flere sentrale kilder på sivil og militær side av den pågående krisehåndteringen peker dessuten på at statsminister Jonas Gahr Støre har manglende fokus og fortsatt ikke forstår alvorligheten av krisen Norge står oppe i. — Dersom regjeringen og statsministeren forstår dette, viser de det foreløpig ikke gjennom sine handlinger, sier en kilde.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ØKENDE MISNØYE: Det er økende bekymring over og misnøye med hvordan forsvarssjef Eirik Kristoffersen løser sitt oppdrag og leder Forsvaret. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARET

Det er også økende bekymring knyttet til at forsvarssjef Eirik Kristoffersen langt på vei ikke har lykkes i å ta tilfredsstillende administrative grep på endringsprosesser og styring innad i Forsvaret. Forsvarssjefen har ved minst en anledning fått beskjed fra embedsverket i Forsvarsdepartementet om å avlyse en viktig utenlandsreise fordi han var forsinket med innleveringen av en viktig teritialrapport med økonomiske nøkkeltall fra regnskapet. At statsråden nå gir forsvarssjefen større fullmakter for å selv kunne omdisponere innenfor egne rammer, tolkes som et svar på denne kritikken. Men fortsatt er det usikkert om den sittende forsvarssjefen har en tilstrekkelig evne til å levere, rent administrativt, i sin daglige ledelse av Forsvaret. Dersom forsvarssjefen med større fullmakter fortsatt ikke makter å styre Forsvaret på en tilfredsstillende måte, vil Eirik Kristoffersen fort ende opp med å bli erstattet, mener enkelte forsvarskilder. I tillegg lever viktige deler av forsvarsmaskineriet sitt eget liv, herunder Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarsdepartementet. Dette er organisasjoner som forsvarssjefen ikke får gjort noe med.

Forsvarssjefen får kritikk for å ofte ta for kjappe beslutninger, på mangelfullt faktagrunnlag og uten nødvendig forankring i egen organisasjon.

Utad fremstår forsvarssjef Eirik Kristoffersen som vellykket og effektiv, spesielt i sin kommunikasjon med mediene og omverdenen. Utnevnelsen av Kristoffersen, en krigshelt som har fått Krigskorset med sverd, var ekstremt populær. Men innad er det stadig flere, også av de som befinner seg på høyere nivå i den militære organisasjonen, herunder også på sentralt nivå i grenstabene, som i økende grad omtaler forsvarssjefen som en «poster boy». Forsvarssjefen får også kritikk for å ofte ta for kjappe beslutninger, på mangelfullt faktagrunnlag og uten nødvendig forankring i egen organisasjon. Da Eirik Kristoffersen nylig deltok på Redaktørforeningens høstmøte, ble det i forsvarsmiljøet tolket som om forsvarssjefen forsøkte å komme ytterligere kritikk av ham i forkjøpet. «Mange ledere i Norge, også politikere, jeg tror ingen av oss tåler å få våre liv totalt undersøkt», sa Kristoffersen og la til: «Det er ikke vanskelig å finne feil hos meg. Hvis dere har lyst til å grave, finner dere det.»

SE VIDEOEN HER: Innslaget med forsvarssjef Eirik Kristoffersen starter rundt 3.28.00 ute i videopptaket.

Dette er, sammen med stadig flere avsløringer av kritikkverdig håndtering av varslingssaker og avsløringer knyttet til medaljetildelinger i Forsvaret (herunder av krigskorset med sverd til forsvarssjefen selv), i ferd med å forplante seg videre som en tillitskrise internt. I sentrum for denne krisen står dagens forsvarssjef. Men minst like mange tar fortsatt sittende forsvarssjef sterkt i forsvar og mener kritikken er urimelig og basert på sviktende grunnlag. Overfor mediene, i alle fall underhånden, forklarer forsvarsledelsen medieoppslag ved å peke på gamle konflikter mellom ulike fløyer i Forsvaret. Men Forsvaret kan ikke komme rundt at organisasjonen befinner seg i en omdømmekrise etter stadig flere medieavsløringer av kritikkverdige forhold. At Forsvaret, som har ansvaret for å forsvare landet mot en mulig, ytre fiende, står i en slik krise akkurat nå, er ikke spesielt heldig, blir det understreket overfor Aldrimer.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DET FORRIGE LAGET: Også statsminister Erna Solberg er påfallende usynlig i debatten om hvilke grep som bør tas for å sikre Norges framtidige forsvarsevne. Kanskje innser hun at hun selv og Høyre har gjort en for dårlig jobb, undrer nøkkelpersoner i statsapparatet. Her sammen med tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide under et besøk på Norges faste delegasjon på NATO-hovedkvarteret i Brussel i juli 2018. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET

Politiske observatører og kommentatorer peker på at regjeringens manglende evne til å håndtere den pågående krisen har bidratt til at Arbeiderpartiet på en meningsmåling nylig fikk bare 16,9 prosents oppslutning. «Stadig færre nordmenn stoler på at regjeringen duger i møte med en verden i krig og krise. Statsminister Støre og hans mannskap er tilsynelatende mer opptatt av ferger enn av fregatter», skrev VGs politiske redaktør Hanne Skartveit og slo fast at dagens regjering ikke evner å formidle alvoret i dagens situasjon. Det er dog usikkert om denne innsikten har seget inn i Aps sentrale ledelse, som mandag samlet seg til et krisemøte etter den siste sjokkmålingen. Det er også pussig at Høyre ikke utfordrer Ap sterkere i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Men Erna Solberg innser kanskje hvilket ansvar hun selv også sitter med for at Norge er helt uforberedt på den alvorlige sikkerhetspolitiske krisen som i dag preger Europa.

Det er for lite kompetanse på ledernivå i politiet, spesielt på politimesternivå, i hvordan oppdraget bør utformes når HV skal bistå politiet.

Det er også utfordringer med manglende samhandling på tvers av de såkalte sektorgrensene. Utfordringene er ikke akkurat nye. Men det er bekymringsfullt at disse vedvarer, også i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Spesielt mellom Forsvaret og politiet er det fortsatt betydelige utfordringer, forteller kilder både innad i politiet og militære kilder i Heimevernet til Aldrimer.no. — Det er for lite kompetanse på ledernivå i politiet, spesielt på politimesternivå, i hvordan oppdraget bør utformes når HV skal bistå politiet. En HV-kilde samstemmer i dette. — HVs innsatsstyrker, som nå bistår med objektsikring av norske olje- og gassinstallasjoner på land, får altfor snevre rammer. De får ikke frihet til å operere slik de trenger for å kunne løse oppdraget, påpeker vedkommende og legger til: — Russiske droneoperatører opererer normalt ikke med visuell sikt til dronene, men i bakrommet, et godt stykke unna. Da trenger vi å operere i en langt større radius og kartlegge bevegelsene i et større område, herunder registrere all biltrafikk inn og ut av området, for å kunne finne de som står bak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FORTSATT UTFORDRINGER: Det er fortsatt betydelige utfordringer i samhandlingen mellom Heimevernet og politiet, og der politiet i hovedsak må bære ansvaret for dette, ifølge kilder i både HV og politiet. Her sjef HV, generalmajor Elisabeth Michelsen, sammen med politiet og innsatsstyrke Grebe under forberedelser til grenseoppdrag under pandemien 18. november 2021. Foto: MADELEINE SKOGSTAD/FORSVARET

Men dette sier politiet nei til. Det er også uklare engasjementsregler, der det må improviseres hver gang det oppstår en konkret situasjon. I stedet for å gi Heimevernet begrenset politimyndighet for å selv kunne foreta kontroll av mistenkte personer, foretrekker politiet normalt å gjøre dette selv. Men det tar ofte mye lenger tid før politiet kan være på stedet med nødvendige mannskaper. Og da kan muligheten til å sikre bevis være forspilt.

Det mangler også effektive tekniske systemer for å kartlegge ukjent droneaktivitet og for å kunne sette i verk effektive mottiltak. — Våre mannskaper kjører rundt og ser opp i lufta, som forvirrede høns. Det er ganske uverdige forhold, der vi hele tiden er bakpå, sier en av flere politikilder. Politiet har i mange år ikke prioritert arbeidet med å anskaffe antidronesystemer. Her har justisminister Emilie Enger Mehl hevdet at politiet har fått ekstra penger, men uten at disse pengene foreløpig er gjort tilgjengelig. De skal politiet få en gang i framtiden. Det er også – fortsatt – en tendens til å mistro kompetansen som Heimevernet og resten av Forsvaret kan stille med. At denne revirkampen, som stort sett holdes i live på ledernivå i politiet, får lov til å fortsette er kritikkverdig. Og ansvaret for denne situasjonen, ligger på ledernivå i politiet.

Det alvorligste er at den sittende regjeringen ikke umiddelbart bevilger de midler som er nødvendig for å få på plass en tilfredsstillende forsvarsevne og sivil beredskap.

Om ikke dette var nok, er det i tillegg sterk bekymring på politisk nivå knyttet til mangelfull kriseforståelse innad i Olje- og energidepartementet. Dette fagdepartementet har i årevis strittet imot og blokkert at Sikkerhetsloven skal gjøres gjeldende for olje- og gassindustrien og for kraftindustrien, som sammen disponerer store mengder kritisk infrastruktur. Denne manglende kriseforståelsen vedvarer fortsatt, ifølge sentrale kilder. Og det er en kritikk som også rammer en tredje statsråd, Terje Asland (Ap). Motviljen i Olje- og energidepartementet har også forplantet seg inn i den løpende og fortsatt pågående krisehåndteringen av alle droneobservasjonene rundt norske olje- og gassinstallasjoner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NEDE FOR TELLING: Deler av forsvarsevnen er kritisk dårlig. Blant annet er fregattvåpenet i Sjøforsvaret sterkt svekket etter at den norske fregatten KNM Helge Ingstad (bildet) forliste i Øygarden i november 2018. En annen fregatt har lenge ligget til kai som delelager for de gjenværende tre fregattene, og der normalt minst en av disse må ligge til kai til enhver tid for nødvendig vedlikehold. Foto: JAN KÅRE NESS/NTB

Men det alvorligste er at den sittende regjeringen ikke umiddelbart bevilger de midler som er nødvendig for å få på plass en tilfredsstillende forsvarsevne og sivil beredskap. Norges militære forsvarsevne er under enhver kritikk. Vi mangler så mye på ulike nivåer på militær og sivil side at situasjonen er ekstremt farlig, spesielt dersom vi på ny blir satt på en alvorlig prøve. De tre ekstra milliardene som regjeringen stadig skryter av å ha bevilget til Forsvaret er ikke en gang i nærheten av å møte de utfordringene som Norge står ovenfor.

På toppen troner statsminister Jonas Gahr Støre. Det er til syvende og sist han som har ansvaret for at regjeringen leverer tilfredsstillende på krisehåndteringen. Og den som har ansvaret når regjeringen ikke gjør det. Kontrastene mellom Norge og Sverige er eksempelvis slående. Mens Norge fortsatt utreder og vurderer, har Sverige allerede styrket totalforsvaret, etablert en ny statsrådspost for sivilt forsvar i Forsvarsdepartementet og innført en ny ordning med en nasjonal sikkerhetsrådgiver og et nasjonalt sikkerhetsråd direkte underlagt statsministerens kontor i Sverige, den såkalte «Statsråds­beredningen».

Det er regjeringens fordømte plikt å sørge for å gjøre Norge forberedt på at situasjonen kan gå fra vondt til verre.

Når de viktigste fagstatsrådene for krisehåndteringen ikke leverer tilfredsstillende, i første rekke representert ved justisminister og forsvarsminister, er det statsministerens jobb å korrigere dette. Hvis han eller hun mener det er nødvendig. Politiske observatører mener det trolig er en ekstra utfordring for Støre at de to nøkkelstatsrådene er fra Sp, og ikke fra Ap. Å utfordre disse statsrådene innebærer også å utfordre regjeringspartner Senterpartiet. Men det er likevel ingen akseptabel unnskyldning. Det er på Støres vakt at det på ny er blitt storkrig i Europa. Og det haster nå mer enn noen gang. Det er regjeringens fordømte plikt å sørge for å gjøre Norge forberedt på at situasjonen kan gå fra vondt til verre.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

4 comments

  • Patriot1

    16/11/2022 at 08:59

    Jesuitten Jonas har ingen planer om å snu, utarming er hans vei. Les den orginale Grunnloven §2 fra 1814, det er en grunn til at det var forbud mot disse klubbene. Nå er det 1939 all over again! Forsvarsfolk må våkne! Hvorfor tror dere Klaus Schwab er på G20? Det er ikke gitt at angrepet kommer fra Russland, men mye tyder på at alt av beredskap svekkes systematisk.

    Reply

  • Haakon Haug

    22/11/2022 at 21:35

    Synes artikkelen egentlig bare godt beviser det totale bildet av det norske statsapparatet. Alt for mye flesk og alt for lite gris.
    Dette er jo ikke noe nytt. De aller fleste i Norge vet at det er slik Norge fungerer, men likevel evner ikke politikere å røre i gryta for å gjøre ting annerledes. Man kaster penger på problemet og håper at det forsvinner av seg selv, men gjennomgangsmelodien til stadighet er jo den samme uansett hvilket departement, direktorat eller forvaltning man henvender seg til.

    Det jeg er mest redd for er at vi ikke har en beredskapsplan. Vi har sikkert mange fine papirer og dokumenter, men tviler på at innholdet i disse noengang er testet.

    Reply

  • Roy M. Stensrud

    23/02/2023 at 10:09

    Må si meg mye enig i Hr, Haug sin kommentar. De som kan sin historie bør enda en gang tenke på som gikk for seg av hendelser fra 1933 til 9. april 1940. Hvilken regjering med forsvarsledelse vi hadde den gang, har vi noe som ligner?

    Reply

  • Tore A

    19/04/2023 at 08:56

    Du har bra med krutt i beina, Stormark. Analyser som dette ser man definitivt ikke i den overfladiske dagspressen. Jeg håper Aldrimer.no lever lenge og godt.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.