RusslandAnalyseFarlig svak reaksjon på russisk missiltest

TRONDHEIM 20181029. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg på broen på HMDS Esbern Snare i Trondheim under NATO øvelsen Trident Juncture 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
GRENSESETTING: NATOs generelsekretær Jens Stoltenberg (i forgrunnen) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har hittil kommet med ganske svake svar på den russiske missiltesten denne uken. Begge bør trene mer på grensesetting. Her da de møttes på Værnes flystasjon i forbindelse med NATOs øvelse Trident Juncture 2018 denne uken. Foto: NED ALLEY/NTB SCANPIX

ANALYSE: NATO og den norske regjeringens reaksjon er hittil skremmende svak på Russlands bevisste provokasjon om å skyte opp missiler rett utenfor norskekysten, midt i øvingsområdet for NATO-øvelsen Trident Juncture 2018.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

Det er lett å skjønne hvorfor, at man ikke ønsker å eskalere en allerede krevende situasjon. Men strategien med å unngå konfrontasjon og møte Russland med dialog og forståelse har en farlig skyggeside: Den kan føre til at stadige russiske forsøk på å teste grenser ikke møter en tilstrekkelig fasthet på den andre siden. Alle som er eller har vært foreldre vet hva som kan skje dersom det ikke settes tydelige grenser. Omfanget av uønsket adferd blir større.

Les mer: Russisk missiltesting ved norskekysten

Det ville ha vært helt utenkelig at NATO gjorde det tilsvarende som Russland nå gjør, varsler at de vil gjennomføre sin egen missiløvelse midt i blant NATOs militærflåte utenfor norskehavet. Øvelsen skjer allerede denne uken, med testdager torsdag, fredag og lørdag. Det varslet Russland om i en melding til Avinor klokken 16.20 fredag. Området som Russland har meldt inn til Avinor, er et område som ligger bare litt over 12 nautiske mil utenfor Mørekysten, i overkant av 22 kilometer ut i havet. Dvs bare såvidt utenfor norsk territorialfarvann.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TESTER GRENSER: Russland og Vladimir Putin tester grenser og ønsker å svekke NATO. Her Putin avbildet på vei til toppmøtet med USAs president Donald J. Trump i Finland 16. juli i år. Foto: RONI REKOMAA/LEHTIKUVA

Dersom NATO hadde gjort det samme mot Russland under eksempelvis den store øvelsen Zapad 2017 i september i fjor, ved å gjennomføre en egen missiløvelse midt i blant de russiske marinefartøyene fra Nordflåten i Barentshavet, mistenker jeg at den russiske reaksjonen hadde brakt oss mange skritt nærmere krig. Russland hadde trolig truet med krig, og muligens brukt en slik handling som påskudd til å utløse motreaksjoner som ville ha brakt verden i retning en direkte konfrontasjon mellom øst og vest. Derfor er en slik missiløvelse en uklok og fagmilitært helt unødvendig handling.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var passe vassen i sin reaksjon i går. «Russland har betydelig militært nærvær i nordområdene og de øver regelmessig. Dette er internasjonalt farvann og internasjonalt luftrom, så lenge det blir gjort på en ryddig måte, er dette noe som ikke skaper problemer for vår øvelse», sa Stoltenberg. Også Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ga uttrykk for at det ikke trengte å by på problemer at de to øvelsene foregår parallelt. «De har i alle fall varslet i de kanalene de skal varsle. Da får vi respektere det. Det er internasjonal farvann og de har lov til å øve der», sa forsvarsministeren til VG.

Men dette er diplomatisk tåkeprat. Russlands missiltest er en klar provokasjon, både for å forstyrre NATO-øvelsen, svekke NATOs autoritet og for å teste grenser. At Russland skal gjennomføre en missiltest midt i blant et stort antall marinefartøyer fra NATO øker også risikoen for utilsiktede hendelser, uhell, som kan bidra til en eskalering og forverring av den allerede krevende sikkerhetspolitiske situasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LIKE UTENFOR NORGE: Russland skal senere denne uken teste missiler like utenfor norsk territorialgrense ved mørekysten. Her en testutskyting av Bulava-missil fra den russiske Nordflåtens atomubåt «Yuri Dolgorukiy» av Borei-klasse. Foto: MIL.RU

Det er farlig å feilvurdere den strategiske dynamikken i det sikkerhetspolitiske domenet, spesielt i relasjonen til Russland. Da jeg intervjuet den russiske journalisten og aktivisten Vladimir Kara-Murza for et par år siden, var Kara-Murza tydelig på at svake og unnvikende reaksjoner på russiske forsøk på å teste grenser er direkte farlig. – Det eneste fornuftige svaret til regimer som det Vladimir Putin representerer, er å svare med prinsipper og styrke, sier Kara-Murza.

Les mer: Kritiserer Norges strategi i møtet med Russland

Tirsdag skal NATO demonstrere styrke på den såkalte DV-dagen (Distinguished Visitors Day) under Trident Juncture 2018. Under en timeslang oppvisning på Byneset utenfor Trondheim, skal 3000 soldater, syv fregatter, to korvetter, 10 småbåter, 42 fly og 14 helikoptre og et betydelig antall kampkjøretøy vise hva NATO er god for. Det kan hende at den norske regjeringen og NATOs generalsekretær tenker at dette er budskap sterkt nok. Men der tror jeg de tar feil. Den såkalte DV-dagen bør ikke gjennomføres uten at NATO mer kontant og tydelig gjør det klart at Russlands missiløvelse denne uken er en bevisst provokasjon. En farlig sådan. Dersom Russland ikke får sterkere reaksjoner enn det som hittil er kommet, risikerer vi at det blir flere slike styrkedemonstrasjoner med kort varslingsfrist i tiden som kommer.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

 

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.