NorgeForsøker desperat å få hjelp. — FD bare la på

https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2021/08/Qais-Wahidi-afgh-1280x811.jpeg
FÅR IKKE HJELP: Taliban leter aktivt etter Qais Wahidi og hans familie i Afghanistan. Wahidi var i syv år tolk for norske styrker i Meymaneh i Faryab-provinsen i Afghanistan. Da han denne uken forsøkte å få hjelp av Forsvarsdepartementet, la byråkraten i andre enden på, sier Wahidi. Foto: CAPPELEN DAMM

Den tidligere tolken Qais Wahidi avslørte Taliban-infiltrasjon av norske styrker i Afghanistan. Nå frykter han for resten av familiens liv. Da han denne uken forsøkte å kontakte Forsvarsdepartementet for å få hjelp, la en av byråkratene bare på telefonen, forteller Wahidi.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Den tidligere tolken for norske styrker i Meymaneh i Faryab-provinsen i Afghanistan har i flere måneder fryktet en Taliban-overtakelse av landet. De siste to-tre månedene har han derfor gjentatte ganger kontaktet Forsvarsdepartementet og UDI for å forsøke å få hjelp til å hente sine fire søsken til Norge.

Taliban leter

Etter at Taliban for noen dager dukket opp i landsbyen hans utenfor Mazar-e-Sharif og lette etter ham, lever familien nå i skjul, på hemmelig adresse. Dersom Taliban ikke finner den de leter etter, pleier de å straffe familien i stedet.

Qais Wahidi fikk i 2013 opphold i Norge, sammen med sin kone og deres barn.

— Men resten av familien min har det ikke noe bra. Jeg vet ikke hva som skjer i det norske Forsvaret. Jeg aner ikke hva de driver med. De fleste andre nasjonene som deltok i NATOs ISAF-operasjon tar ansvar, sier Qais Wahidi til Aldrimer.no.

— Den dagen min landsby ble overtatt av Taliban, kom det Taliban-krigere på motorsykler og spurte om hvor jeg var. Jeg har også fått høre fra folk jeg kjenner at jeg ikke bør komme tilbake til Afghanistan, fordi Taliban nå leter etter meg, forteller Wahidi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AVSLØRTE TALIBAN-SPION: Som norsktilsatt tolk hos OMLT i Camp Griffin i Meymaneh meldte Qais Wahidi våren 2011 fra om et en eller flere av hans tolkekolleger trolig lekket graderte opplysninger videre til Taliban. Minst en av disse ble senere avslørt som Taliban-spion. Foto: CAPPELEN DAMM

Den tidligere tolken for norske styrker bidro våren 2011 til å avsløre Taliban-infiltrasjon hos norske styrker. Dette førte til at fire norsktilsatte tolker i august 2011 ble pågrepet av amerikanske spesialstyrker i Afghanistan og avhørt av CIA.

Familien i dekning

Sikkerhetstrusselen som en følge av dette økte etterpå dramatisk for Qais Wahidi, fordi en norsk offiser i en sikkerhetssamtale med den hovedmistenkte tolken identifiserte Qais som den som hadde kommet til ledelsen med mistankene. Selv om han egentlig ikke ønsket å forlate Afghanistan på det tidspunktet, følte Wahidi at han ikke hadde noe valg. Sammen med sin kone og deres barn fikk de opphold i Norge, som blant de aller første.

Les mer: Derfor fikk «norske» tolker avslag

Les mer: Rekrutterte tolker etter anbefalinger fra andre tolker

Les mer: — Alltid risiko knyttet til militære operasjoner

Resten av hans familie, som i 2013 ønsket å bli værende, befinner seg når i en svært farlig situasjon etter at situasjonen har endret seg radikalt og Taliban har tatt over makten.

Wahidi kontaktet Forsvarsdepartentet allerede for mer enn to måneder siden.

— Jeg snakket med en av sjefene i en halvtime og forklarte situasjonen. Han sa han skulle ringe meg opp igjen. Men det gjorde han ikke. Jeg måtte derfor ta ny kontakt. Da svarte han at de ikke får gjort noe med situasjonen. «Jeg har ikke myndighet», sa han. Men hvem er det som har myndighet da? Det er jo Forsvarsdepartementet som bestemmer hvilke saker som skal behandles av UDI. De i UDI hevder jo også at de ikke har myndighet, sier Wahidi frustrert.

Han føler seg som en kasteball mellom de to etatene.

— FD la på telefonen

Onsdag denne uken tok han ny kontakt med juridisk avdeling i FD. Da la personen i den andre enden rett og slett på, sier Wahidi. Ifølge den tidligere tolken var dette en kvinnelig byråkrat i juridisk avdeling.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AVVISENDE: Den tidligere tolken sier han ikke møter noen forståelse eller vilje til reell dialog hos Forsvarsdepartementet (bildet) i Oslo. Han frykter nå for livene til sin gjenværende familie i Afghanistan. Foto: ALDRIMER.NO

— Hun sa først at han jeg skulle ha tak i satt i et møte og ba meg ringe tilbake etter en halvtime. Da jeg gjorde det, sa hun at «Vi er opptatt!». Deretter la hun på, på en ikke veldig fin måte, forteller Wahidi.

En e-post han sendte samme sted for to måneder siden er fortsatt ubesvart.

— Jeg har ennå ikke fått svar. De plikter å gi meg et svar. Det har de plikt til etter norsk lov, sier Wahidi.

— Den norske holdningen synes tydeligvis å være er at de venter så lenge til ting faktisk skjer, først da tar de en beslutning. I mitt tilfelle må jeg tydeligvis miste en av søsknene mine, før det norske Forsvaret forstår at det faktisk er en farlig situasjon, sier han til Aldrimer.no.

FD: — Jobber intenst

Aldrimer.no har konfrontert Forsvarsdepartementet med opplysningene fra Qais Wahidi og bedt om en kommentar til disse.

TALSPERSON: Marita Isaksen Wangberg. Foto: FD

«Vi har stor forståelse for den krevende situasjonen, og norske myndigheter jobber intenst med håndteringen av den. Vi kan ikke kommentere enkeltsaker eller vurderinger», skriver pressetalskvinne for Forsvarsdepartementet, seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg, i en e-post til Aldrimer.no.

Utover dette vil hun ikke kommentere opplysningene, heller ikke det Wahidi forteller om dialogen med ansatte i departementet.

— Det er for sent

For noen dager siden uttalte justisminister Monica Mæland at regjeringen har bestemt seg for å åpne for at lokalt ansatte afghanere kan søke om opphold i Norge på ny. Men da var den norske ambassaden i Kabul allerede stengt og evakuert.

— Det er jo det vi har prøvd, i mange, mange måneder allerede. Å få søke på ny. Men nå er det jo for sent. Hvem skal de søke hos? Og hvordan skal de greie å dra fra Mazar og Meymaneh til Kabul? Det er jo flere hundre Taliban-checkpoints nå, mellom Mazar og Kabul. Folk har ingen mulighet til å komme seg til Kabul lenger.

—Dersom de hadde åpnet for dette tre dager tidligere kunne mange flere ha greidd å flykte og redde sine egne liv. Det er dette som nå skjer også med min familie, sier Wahidi.

— Jeg elsket jobben min for norske styrker. Jeg har vært lojal. Jeg begynte å arbeide for dem da jeg var 17-18 år gammel og fram til jeg var 25 år gammel. En stor del av livet mitt er brukt til å arbeide for det norske forsvaret. Jeg var hjemme bare hver tredje måned. Jeg levde på norsk mat og sammen med norske soldater i syv år, sier han.

Boken «Tolken» ble utgitt i 2018. Forfattere var Qais Wahidi og Simen Sætre.

I 2018 utga han boken «Tolken» om sine erfaringer. Boken ble skrevet sammen med den norske journalisten Simen Sætre.

Advarer

Wahidi advarer mot å tro på Talibans forsikringer om at geriljabevegelsen har endret seg og vil oppføre seg mer sivilisert enn for 20 år siden. En rekke mobilvideoer publisert fra Afghanistan i sosiale medier de siste dagene, viser personer som blir pågrepet på gaten og kjørt bort. Andre blir fysisk straffet for å ha vist fram et afghansk flagg. Soldater fra den afghanske nasjonale hæren blir skutt etter at de er tatt til fange.

Amnesty gikk fredag også ut med opplysninger om at Taliban i juli stod bak en omfattende massakre på personer fra den etniske gruppen hazaraene.

BBC har også publisert opplysninger om at Taliban har omfattende navnelister og leter etter personer som har hatt sentrale roller i det afghanske myndighetsapparatet, i politiet og de militære styrkene eller arbeidet for utenlandske styrker i Afghanistan.

Folk forsvinner

Wahidi peker på det som skjedde da Tahar falt i hendene på Taliban, vest for Mazar-e-Sharif.

— Tahar falt før Mazar. Jeg snakket med folk rundt fem dager etter at Taliban tok over. De sa at den første, andre og tredje dagen gikk det fint. Men den fjerde dagen satte de opp checkpoints over hele byen og uansett hvor du går, stanser de deg og spør om hvem du er, hvor kommer du fra, hvor bor du, de vil se id-kort og vil vite hva du har gjort. I tillegg begynner folk å forsvinne, uten at vi vet hva som skjer med dem, forteller Wahidi. Han mener det samme vil skje i Kabul, om dette ikke allerede er i gang.

— Det som skjer i Kabul er at Taliban sier at de har endret seg, at det ikke er det samme Taliban som for 20 år siden. Men de vet at USA har 6000 soldater i Kabul. Derfor venter de til alle har trukket seg ut av Kabul. Da vil det bli sensur av internett, sosiale medier og så vil Taliban gjøre som de vil, sier Wahidi.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.