fbpx
 

AnalyseForventer coronatiltak i 12-18 måneder

https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2020/03/NTB_kSTYpLuWE5M-1280x736.jpeg
IKKE HELE SANNHETEN: Statsminister Erna Solberg (i midten) og regjeringen forteller ikke hele sannheten om hvor langvarig pandemien trolig vil bli og hvor lenge nordmenn må leve med betydelige restriksjoner framover. Her er Solberg avbildet på en pressekonferansen 18. mars i år. Foto: ØRN E. BORGEN/NTB SCANPIX

ANALYSE: Regjeringen og norske myndigheter er ikke ærlige med deg. Utad er vi bedt om å være med på en kortvarig dugnad. Men bak lukkede dører slår myndighetsapparatet fast at restriksjoner og aktive pandemitiltak må forventes i 12-18 måneder.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

12. mars slo statsminister Erna Solberg alarm om en bekymringsfull økning i antall corona-smittede i Norge. Hun ba nordmenn om å være med på en 14-dagers dugnad med sosial distansering. Fredag uttalte helseminister Bent Høie at folk nok måtte forberede seg på en vdereføring av tiltakene også utover 26. mars. I går kunngjorde Danmarks statsminister Mette Fredriksen at danskene må leve med de gjeldende restriksjonene i alle fall fram til 13. april. Tirsdag ettermiddag kunngjorde Erna Solberg at Norge i grove trekk gjør det samme som danskene.

Folkehelseinstituttet (FHI) slår (…) fast at pandemien i Norge må forventes å vare rundt ett års tid, eller som minimum ut 2020.

Innad i sentralforvaltningen og såkalt ytre etat, av de myndighetsorganene som er involvert i krisehåndteringen, ser bildet langt mer alvorlig ut. Flere myndighetsorganer som er representert i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser, legger til grunn en helt annen tidshorisont for varigheten av pandemien, der det vil være behov for tiltak i en eller annen form. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opererer eksempelvis med en tidslinje på 18 måneder fra utbruddet skjedde i Kina. Men det sier ikke kriseledelsen og regjeringen noe om offentlig. Og i vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) slår epidemiologene fast at pandemien i Norge må forventes å vare rundt ett års tid, eller som minimum ut 2020. Det betyr at diskusjonene som nå pågår om påskeferie, 17. mai-feiring og sommerferie, alt sammen er et narrespill fordi regjeringen mener at det norske folk ennå ikke er klar for å høre sannheten.

I notatet «Covid-19-epidemien: risikovurdering og respons i Norge» fra den såkalte «Utbruddsgruppa» ved Folkehelseinstituttet, skrev ekspertene 25. februar i år at det bare var et tidsspørsmål før det nye coronaviruset kom også til Norge etter utbruddet i Kina. FHI er optimister og tror de vil kunne stanse de første smittetilfellene i Norge gjennom «tidlig oppdaging og isolering samt nøye oppfølging av smittekontaktene». Gruppen skriver: «Vi antar at viruset i løpet av 2020 til slutt introduseres i den allmenne befolkningen og epidemien starter i Norge også». Men virusutbruddet i Norge kom langt fortere enn FHI la til grunn.

(Artikkelen fortsetter under faksimilen.)

ÅTTE UKERS HOVEDBØLGE: I Folkehelseinstituttets notat datert 25. februar 2020 blir det slått fast at epidemiens hovedbølge med mange sykdomstilfeller vil vare i minst åtte uker. Denne bølgen har ennå ikke startet i Norge. Faksimile: ALDRIMER.NO

Uavhengig av utbruddstidspunktet i Norge, slo gruppen fast at 90 prosent av sykdomstilfellene i Norge ville strekke seg ut over minst en åtteukersperiode. Og dit er vi ennå ikke kommet i Norge. I notatet heter det at «helsetjenesten <er> anbefalt å planlegge for at 25 % av befolkningen får influensa med symptomer» og at «det blir 160 000 – 280 000 ekstra kontakter med helsetjenesten, sykehusene må kunne ta imot opptil 14 000 – 16 500 ekstra innleggelser og 1400 – 2800 av disse vil kreve intensivbehandling. Om lag 90 % av dette vil skje i en åtte-ukersperiode».

Mangelen på smittevernutstyr er så sterk at grunnleggende smittevernregler blir fraveket, opplyser kilder i helsevesenet til Aldrimer.no. Munnbind blir brukt mye lenger enn det de skal, før de byttes.

Anslagene til epidemiologene baserer seg på et såkalt «planscenario» – en beredskapsplan som ble utviklet i 2014 basert på modeller over hvordan en framtidig pandemi ville kunne fortone seg i Norge. Planscenariet legger til grunn en effektiv reproduksjonsrate – dvs hvor mange personer viruset sprer seg videre til – på 1,3. En vanlig influensa ligger på rundt 1. Det eneste problemet med dette scenariet er at FHI selv skriver at data fra Kina tilsier at effektiv reproduksjonsrate for coronaviruset trolig er langt, langt høyere enn dette. I en oppdatert vurdering fra FHI, datert 12. mars i år, skriver ekspertene: «Vi regner det for sikkert at vi før eller siden får en covid-19- epidemi i Norge. Sannsynligvis starter den for alvor i løpet av våren eller sommeren. Helsekonsekvensene blir store, men vi er usikre på hvor store». Ekspertene forklarer videre: «Epidemiens størrelse måles med reproduksjonstallet (antallet sekundære tilfeller som en gjennomsnittspasient gir opphav til). Så langt er våre anslag at Covid-19 i Kina hadde en Rpå rundt 2-3. Det basale reproduksjonstallet antas å være lavere i Norge siden det er mindre tettbefolket her enn i Wuhan. Smitteverntiltak (se kapittel 4) vil bringe det effektive reproduksjonstallet enda lavere, kanskje ned mot 1».

Men smittevernutstyr har vært mangelvare på norske sykehus og helseinstitusjoner de siste ukene. Og er det fortsatt. Mangelen på smittevernutstyr er så sterk at grunnleggende smittevernregler blir fraveket, opplyser kilder i helsevesenet til Aldrimer.no. Munnbind blir brukt mye lenger enn det de skal, før de byttes. Det betyr at spredningen blir verre, kanskje langt verre, enn «ønsketenkningen» som det norske myndighetsapparatet har lagt til grunn. I FHI-notatet fra 12. mars konkluderer de ledende epidemiologene slik: «I så fall kan vi regne med at 20-60 % av befolkningen blir smittet i epidemiens første bølge, og at denne vil vare inntil et år». Epidemiens første bølge vil med andre ord vare i inntil ett år. Når har regjeringen tenkt å begynne å fortelle dette til det norske folk?

(Artikkelen fortsetter under faksimilen.)

DE ULIKE FASENE: I et notat datert 12. mars 2020 skisserer Folkehelseinstituttet (FHI) hvordan de ulike fasene i Covid-19-pandemien kan komme til å fortone seg for Norge. Faksimile: ALDRIMER.NO

I en tabell forsøker ekspertene på FHI i samme dokument å fremstille de ulike fasene som Norge skal gjennom i de kommende månedene. Disse tidsanslagene hersker det stor usikkerhet knyttet til, noe ekspertene understreker i dokumentet. Men også her slår ekspertene fast at vi minimum må regne med at pandemien herjer med Norge i alle fall ut året, i første omgang.

Pandemi-scenariet som myndighetene har forberedt seg på, er et scenario som likner på spanskesyken fra 1918-19. Da døde et sted mellom 14.000 og 15.000 mennesker i Norge. I en oversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2019 over ulike krisescenarier, slår direktoratet fast at det er høy sannsynlighet for at Norge vil bli rammet av en ny pandemi. «Konsekvensene av en pandemi som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store med om lag 8 000 dødsfall, 35 000–40 000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen. Pandemier opptrer jevnlig; på 1900-tallet var det tre slike hendelser», skriver DSB. Det vi blir utsatt for nå, med spredningen av viruset SARS-CoV-2 og sykdommen Covid.-19 som dette forårsaker, kan overgå et slikt skadepotensiale. Det kan faktisk bli verre.

(Artikkelen fortsetter under faksimilen.)

DSBs RISIKOVURDERING: I 2019 vurderte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) risikoen å være høy for at Norge ble utsatt for en ny pandemi. I forrige århundre ble landet utsatt for tre slike. Faksimile: ALDRIMER.NO

Statsminister Erna Solberg har erkjent at hun innså alvoret for sent. Mandag sa hun til VG at hun «trodde de hadde lenger tid» på seg til å håndtere den raskt utviklende virustrusselen. Det vitner om en statsminister, dessverre, med en mangelfull risikoforståelse. Det skyldes nok at Folkehelseinstituttet (FHI) i en risikovurdering fra 25. februar i år anslo at det innen påske ville bli færre enn 100 smittetilfeller i Norge. Et anslag som bommet grovt. Men slikt må en statsminister ta høyde for. Det er en del av jobben med å være landets fremste tillitsvalgte. Da er du ansvarlig for at Staten greier å levere på sin jobb nummer 1, og det er å ivareta sikkerheten til landets innbyggere. Å sørge for at titusenvis ikke dør i en pandemi, er en del av dette ansvaret. Men det er er ikke første gang Solberg eksponerer en mangelfull forståelse av risiko på beredskapsområdet. Dessverre. Men Solberg har i sin krisekommunikasjon fremstått som trygg utad de siste dagene, noe hun har fått mye ros for.

Pandemien har ikke bare allerede ført til de mest inngripende restriksjonene for nordmenn siden 2. verdenskrig, men vil også kunne koste flere liv.

Å ikke være ærlig med nordmenn om alvorligheten av situasjonen, er imidlertid neppe klokt. Det fører til manglende respekt for restriksjonene og anbefalingene fra helsemyndighetene, slik at litt for mange tar seg til rette og gjør som de selv vil. Hva som er grunnen til at regjeringen tror at det norske folk ennå ikke er klar for sannheten, er trolig å finne i DSBs risikovurderinger av ulike krisescenarier fra 2019. Her heter det i vurderingen av pandemi som scenario: «Omfanget av dødsfall og syke antas å føre til store psykologiske påkjenninger og følelse av sorg, redsel og avmakt. Man har liten mulighet til å unnslippe en pandemi som rammer hele landet og nabolandene. Pandemien kan i enkelte tilfeller ramme særskilte aldersgrupper i befolkningen som ikke vanligvis er i faresonen ved smittsomme sykdommer som sesonginfluensa (for eksempel friske, unge mennesker), avhengig av tidligere opparbeidet immunitet. Mangel på vaksine kan skape en følelse av avmakt og mistillit til myndighetene», skriver DSB og legger til: «Dette vil skape sosial uro. De sosiale og psykologiske reaksjonene i befolkningen vurderes å bli svært store.»

Skadeomfanget og dødstallene i Norge kan altså bli svært høye. Også her underkommuniserer regjeringen og den sentrale kriseledelsen dette. Statsminister Erna Solberg har gjentatte ganger sagt at «flere kan komme til å dø». Det må være tidenes underdrivelse. Så langt er det registrert 12 dødsfall, før egentlig pandemien for alvor har begynt å ta tak i Norge. I praksis vil det trolig bli snakk om tusenvis av døde. Kanskje titusenvis av døde. Pandemien har ikke bare allerede ført til de mest inngripende restriksjonene for nordmenn siden 2. verdenskrig, men vil også kunne koste flere liv. Ifølge Statistisk Sentralbyrå mistet 10.262 nordmenn livet under den 2. verdenskrig, 9.379 menn og 883 kvinner. Og ja, det er en reell risiko for at disse tapstallene blir overgått i ukene og månedene som kommer. Regjeringen må begynne å forberede det norske folk på dette, slik at alle tar situasjonen på det nødvendige alvor. Og så må vi alle – i fellesskap – gjøre absolutt alt vi kan for å redusere konsekvensene mest mulig.

***

Tillegg 25. mars 2020 klokken 16.30: 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ønsket å komme med følgende presisering: «Aldrimer.no skriver at «DSB opererer med en tidslinje på 18 måneder fra utbruddet skjedde i Kina». Dette stemmer ikke. Når det gjelder koronapandemien er det mange usikkerhetsmomenter rundt hvordan dette vil utvikle seg over tid, men det er helsemyndighetene som har kompetansen på dette feltet. DSB har ikke anslått eller uttalt noe om tidslinjen til den pågående epidemien. Vi er redd for at tidslinjen dere har brukt på 18 måneder forveksles med tiden det antas å ta å utvikle og framstille nye vaksiner. DSB har skrevet i et internt dokument at dette vanligvis tar 12-18 måneder (jf FHI). I vårt pandemiscenario (fra «Analyse av krisescenarioer») utgitt i 2019, som artikkelen også omtaler, opererer vi med en varighet på fire måneder for pandemien. Vi gjør også oppmerksom på at denne analysen er av et framtidig scenario lagt til Thailand og ikke er en vurdering av den pågående koronapandemien med utbrudd i Kina. Mvh. Pressevakt DSB»

Tillegg 25. mars 2020 klokken 19.05:

Direktør for Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, sier nå at Norge må regne med å måtte leve med aktive tiltak i minst 18 måneder.

Les mer: Camilla Stoltenberg om krisen: Tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.