FAGMILITÆRT RÅD: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverte i dag sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: FREDRIK NAUMANN
Selv om forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var lavmælt og forsiktig da han i dag ga sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, var han like fullt krystallklar: Uten et vesentlig økonomisk løft blir det umulig å opprettholde av troverdig forsvar av Norge.
Av LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI og KJETIL STORMARK / lars@aldrimer.no og kjetil@aldrimer.no
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) vil koste rundt 180 milliarder kroner mer over 20 år – i gjennomsnitt rundt ni milliarder årlig – ut over dagens forsvarsbudsjett. Forsvarssjefen foreslår en årlig opptrapping på ytterligere tre milliarder kroner mer per år fram til økningen når 12 milliarder ekstra som toppnivå.
Beløpet er betydelig, men likevel ikke nærheten av vedtaket på NATO-toppmøtet i Wales i september om å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av BNP, noe som ville bety 17 milliarder årlig for Norge sin del. Norge stemte for vedtaket i Wales.
På direkte spørsmål fra aldrimer.no på pressekonferansen torsdag om at mange forsvarsansatte mener det fagmilitære rådet er altfor forsiktig, svarte forsvarssjefen med et avvæpnende smil at han setter pris på at han har mange engasjerte ansatte i Forsvaret.
Selv om forsvarssjefen ber om et kraftig løft, innebærer forsvarssjefens råd en reduksjon i Forsvarets totale struktur gjennom nedbemanning og kutt i både ledelse og støttefunksjoner.
Last ned dokumentet: Forsvarssjefens fagmilitære råd
Bruun-Hansen foreslår å legge ned Kystjegerkommandoen (KJK) på Trondenes utenfor Harstad og hele Sjøheimvernet. Han vil redusere antall soldater i Heimevernet fra 42.000 til 30.000.
– Men selv med 30.000 soldater vil vi være tilstede over hele landet, uttalte forsvarssjefen.
Kystvakten foreslås redusert fra 15 til 13 fartøy og antall undervannsbåter fra 6 til fire. Overvåkingsfly skal videreføres, men uten antiubåtkapasitet. Forsvarets DA-20 Jet Falcon som brukes til elektronisk krigføring, skal også avvikles. Det gjelder også kystradarkjeden i Nord-Norge.
Samtidig gjorde Bruun-Hanssen rede for at dersom han får en ramme med nullvekst eller bare en svak vekst i forsvarsbudsjettene, vil han i tillegg måtte begynne å barbere kraftig også i kapasiteter han selv anser for å være helt nødvendige, herunder å avhende ubåtvåpenet, korvetter, minerydderfartøyer, stridsvogner og å redusere omfanget av F-35-anskaffelsen betydelig, ned fra 48+4 fly til 38 + 4.
Det meste av det forsvarssjefen fortalte torsdag er tidligere fremkommet i nyhetssaker og lekkasjer fra fagmilitært råd (FMR) gjengitt av aldrimer.no og andre medier.
Les mer: Forsvarssjefens plan for Hæren
Les mer: Forsvarssjefens plan for Sjøforsvaret
Les mer: Forsvarssjefens plan for Luftforsvaret
Les mer: Her er forsvarssjefens fagmilitære råd
Bruun-Hanssen fastholdt at NATO er landets viktigste sikkerhetsgaranti, men at en videreføring av dagens budsjett ville ha innebåret en svekkelse av Norges evne til å ta imot og støtte allierte styrker i tilfelle krig på norsk jord. Samtidig innebærer kostnadsvekst og etterslep på vedlikehold og manglende reservedeler at forsvarets evne til å utgjøre et reellt territorielt forsvar er truet. Bare manglende reservedeler og vedlikeholdsetterslepet utgjør nå 2,5 milliarder kroner, fastslo forsvarssjefen under presentasjonen av Fagmilitært råd.
At Russland siden 2006 har foretatt en massiv opprustning av sine militære styrker, ikke minst i Nordområdene, setter også sitt preg på forsvarssjefens råd for fremtidens forsvar av Norge.
– Det er en kjensgjerning at Russland har et økt militært nærvær i våre nærområder, sa forsvarssjefen. Bruun-Hanssen vil derfor styrke tilstedeværelsen i Finnmark gjennom et jegerkompani tilknyttet Grensevakten og et stridskompani i Porsanger, samt overføring av det han ønsker blir to nye, mobile innsatsstyrker i Heimevernet.
Forsvarssjefen varslet en langt sterkere satsing på overvåking ved hjelp av satelitter og fjernstyrte droner, i tråd med det som tidligere er kjent av innholdet i FMR. Han pekte samtidig på at risikoen for cyberangrep har ført til et langt mer uoversiktlig trusselbilde.
– Når potensielle motstandere anskaffer nye kapasiteter med nye våpensystemer og evnen til cyberangrep, er det viktig at Forsvaret fortsetter sin modernisering for å være relevant også i fremtiden, sier Bruun-Hanssen.
Bruun-Hanssen vil derfor flytte kapasiteter og ressurser fra det administrative til det operative for å styrke både reaksjonsevne og utholdenhet. Han foreslår at følgende baser skal legges ned: Sortland (2018), Andøya (når Orion-flyene fases ut rundt 2021), Trondenes, Harstad Syd, Åsegarden, Kjevik (når F-16-flyene fases ut) og flere mindre anlegg.
Forsvarsledelsen frykter at forslagene vil utløse distriktspolitisk kamp og at dette skal gå på bekostning av fokuset på hva Forsvaret faktisk skal levere av operativ evne.
Forsvarssjefen foreslår å slanke antall stillinger som i dag brukes til ledelse, stab og administrasjon. Årsverk skal overføres til opperative enheter. Ifølge Bruun-Hanssen forventer Forsvaret å spare 1,5 milliarder kroner årlig på disse endringene.
– Du er tydelig og du beskriver godt hvilke veivalg forsvaret står overfor, responderte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til forsvarssjefen etter å ha tatt imot de fagmilitære rådet. Søreide påpekte at det er avgjørende viktig å sikre et forsvar som kan ivareta suverenitet, overvåke og om nødvendig avskrekke. Hun slo fast at det krever vesentlige endringer gjennom vanskelige veivalg for å komme dit. Det innebærer også å effektivisere driften internt.
– Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at det både er behov for å bruke ressursene mer effektivt og å tilføre Forsvaret mer ressurser, sa Søreide og la til:
– Da forsvarssjefen fikk dette oppdraget for et år siden, var det i en sikkerhetspolitisk ny situasjon med russisk militærmakt i Ukraina og en generell økning i russisk nærvær. Samtidig befinner vi oss i et sammensatt trusselbilde hvor varslingstid i praksis ikke lenger eksisterer. Det er tydelig at flere av forsvarssjefens råd ikke bare er drevet av økonomi, men av behovet for å i det hele tatt kunne drive et troverdig forsvar.
Søreide konkluderte med at regjeringen nå ønsker engasjement og innspill fra så mange som mulig.
– Debatten om forsvaret er ikke for spesielt interesserte. Den angår oss alle, slo hun fast.
Forsvarssjefens råd kan du lese her.
Frist for innspill er 9. november. I midten av november vil kommuner og fylkeskommuner møte forsvarsministeren til et drøfitngsmøte, før Ine Eriksen Søreide skal legge fram et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i en proposisjon for Stortinget i juni neste sommer.
Share On
