Norge har passert Russland som den største eksportøren av gass til Europa. Det gjør oss sårbare, mener NUPI-forsker Ståle Ulriksen.
Av RUNE S. ALEXANDERSEN /rubenperu@gmail.com
– Dersom noen ønsker å ramme Europa og gå på energien, kan man gjøre det via å gå på Norge. Hvis man klarer å redusere gassleveransene fra Norge samtidig som de er lave fra Russland, og kanskje samtidig som de er lave fra Nord-Afrika, vil Europa være ute og kjøre, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i et intervju til Aldrimer.no.
Han er ekspert på forsvars- og sikkerhetspolitikk og har jobbet mye med norsk forsvarspolitikk og europeisk militær integrasjon.
– Tveegget sverd
– Det er mange aspekter i dette. Norge er en stor leverandør (av gass, journ. anm.) og dermed også forpliktet til å beskytte og ivareta disse tingene. Vi har jo planer for å beskytte det mot terrorangrep og den typen ting, men i det store militære bildet har vi ikke det, sier Ulriksen.
Han mener det er mange som vil ha interesse av å forsvare Norge ved et eventuelt angrep rettet mot gasstrukturer eller forsyningslinjer, men mener vi til syvende og sist må stole på oss selv.
– Det er klart at når vi sitter på en ressurs som er så viktig for så mange, betyr det at det er mange som vil ha interesse av å forsvare Norge, fordi at de er avhengig av oss. Men det vil i så fall bli et forsvar på andre sine premisser og ikke våre egne. Hvis en blir for svak selv, kan en plutselig komme i den situasjonen at andre land blir redd for sin energiforsyning og føler at «nei, nå må vi ta grep, for disse nordmennene gjør ikke det vi hadde forventet at de skulle gjøre». Så det er et litt tveegget sverd å sitte på dette, sier Ulriksen.
Havner og Nordsjøen mål
NUPI-forskeren tror ikke Russland føler seg direkte truet av Norge fordi vi har tatt over rollen som største eksportør til Europa.
– Jeg tror ikke de vil føle seg truet av Norge på grunn av det, men det er klart at det reduserer jo det russiske maktpotensialet i forholdet til Europa, det er klart. Det kan hende at det i en spisset situasjon vil gjøre Norge mer utsatt.
– På hvilken måte da?
– Hvis en vil ramme Europas energileveranser, er jo Nordsjøen og en del havner åpenbare mål.
– Hvor viktig er det å være en energipolitisk stormakt for Russland?
– Russland har ikke så mye å selge og bli rik på, og da har råvarer som naturgass og olje vært noe av det viktigste. Grunnen til at Russland sliter så mye som de gjør i dag, er at olje- og gassprisene har falt så mye som de har gjort. Dette er kjempeviktig for Russland.
Øst-Europa låst til Putin
Mens Norge tjener gode gasspenger på EUs ønske om å redusere avhengigheten av russisk gass, er Øst-Europa låst til Putins gass i enda et tiår. Det viser en rapport fra et av verdens fremste forskningsmiljø innen energi, Oxford Institute for Energy Studies.
Etter annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina har EU hatt som mål å bli mindre avhengig av russisk gass. Norge spiller en nøkkelrolle i denne overgangsfasen.
Ferske tall fra norske Gassco og russiske Gazprom viser at Vest-Europa er i ferd med å redusere avhengigheten av russisk gass. Og det er Norge som profiterer mest på økt eksport av gass til Vest-Europa på bekostning av Russland.
Norge overtar gradvis
I fjor sto Russland for 42 prosent av gassen til Europa. Det var en nedgang fra 43 prosent i 2013. Norges andel økte fra 34 prosent i 2013 til 38 prosent i fjor.
Tendensen er enda klarere det siste halvåret.
Nå har Norge overtatt for Russland som den største eksportøren av gass til Vest-Europa. Det viser tall Reuters har fått tilgang til fra norske Gassco og russiske Gazprom.
Norge eksporterte 29,2 milliarder kubikkmeter gass til Vest-Europa i første kvartal i år. Russland solgte på sin side 20,3 milliarder kubikkmeter gass. Også i fjerde kvartal i fjor var Norge største eksportør. Da gikk det 29,5 milliarder kubikkmeter gass fra Norge til Vest-Europa, mens tilsvarende tall fra Russland var 19,8 milliarder kubikkmeter.
NORGE STØRST: Norge er nå blitt den største eksportøren av gass til Vest-Europa. Gassen sendes blant annet hit, til mottaksanlegget i Dornum i Tyskland. Foto: Gassco (pressebilde)
Tiår uten endring
Landene i Øst-Europa vil være avhengig av russisk gass i enda et tiår, oppsummerer forskere fra The Oxford Institute for Energy Studies i rapporten «Reducing European Dependence on Russian Gas».
Det er langvarige gasskontrakter og manglende alternativer som gjør at store deler av Europa vil forsynes med russisk gass i mange år framover.
Krigen i Ukraina har også lagt det mye omtalte South Stream-prosjektet fra Russland til Europa dødt.
De nærmeste årene er det vanskelig å gjøre noe med Russlands gassmonopol i Øst-Europa, ifølge Oxford-forskerne. Men fram mot 2030 kan mye skje.
Ambisiøse prosjekter
Først i midten av 2020-årene og fram mot 2030 vil de baltiske landene, land i Sørøst-Europa og Tyrkia kunne velge noe annet enn russisk gass, skriver forskerne i rapporten.
Etter gasskrisen i Ukraina i 2009 etablerte EU et program (EERP) for å utbedre infrastrukturen for gass internt i EU-landene.
INTERAKTIVT KART: Her kan du se kart over aktuelle rørprosjekter
På programmet står nye rørledninger mellom Ungarn og Kroatia, mellom Romania og Ungarn, Polen og Tsjekkia, og Bulgaria og Romania.
Det er også flere prosjekter som skal utbedre nasjonale gassnettverk, og gjøre det mulig å sende gassen gjennom land som Østerrike, Polen, Latvia, Litauen, Tsjekkia og Slovakia. Sammenkoblingen mellom Hellas og Bulgaria samt Slovakia og Ungarn er planlagt iverksatt i år, ifølge rapporten fra The Oxford Institute for Energy Studies.
Gassdugnad i sørøst
Et av de mest ambisiøse prosjektene som har vært utredet, Nabucco, er en 3.900 kilometer lang rørledning fra Tyrkia som går gjennom Bulgaria, Romania og Ungarn, og ender opp i Østerrike. Både USA og EU støttet opprinnelig prosjektet, som er eid av østerrikske OMV, ungarske MOL Group, rumenske Transgaz, bulgarske Bulgargaz, tyrkiske BOTAŞ og tyske RWE.
NABUCCO: Her er et av alternativene til South Stream for landene i Øst-Europa. Foto: WIKIPEDIA
Gassen skulle etter planen komme fra Irak, Aserbadsjan, Turkmenistan og Egypt. Nabucco-prosjektet fikk en foreløpig stopp i 2013.
En annen konkurrent har vært 931 kilometer lange South Stream, som på sin side er styrt av russiske Gazprom.
Russlands president Vladimir Putin la selv South Stream-prosjektet død i desember 2014, som følge av den politiske fastlåste situasjonen og krigen i Ukraina.
South Stream skulle etter planen starte i Russland, gå gjennom Det kaspiske hav og tyrkisk økonomisk sone til Bulgaria, før den koblet seg på det europeiske nettet.
LNG mest lovende
Krigen i Syria og den ustabile situasjonen i landene i nærheten taler mot en omfattende utbygging av rørledninger fra Midt-Østen til Europa.
Oxford-forskerne tror heller ikke Iran og Irak kan være troverdige og langsiktige leverandører av gass til Europa på noen tiår. Dermed står man igjen med flytende naturgass (LNG) som det mest troverdige alternativet til russisk gass fra rørledninger.
Her kan også Norge spille en nøkkelrolle.
– Noen av landene (i Europa) har bygd opp LNG-terminaler og importerer gass fra Norge. Man kan også tenke seg at hvis USA løste opp på sin lovgivning om eksport av naturgass, kunne de ha forsynt mange av disse landene med flytende naturgass, sier NUPI-forsker Ståle Ulriksen.
Fra Finnmark til Litauen
De baltiske landene og Polen er blant dem som i teorien kan nyttegjøre seg flytende naturgass direkte, gjennom leveranser til terminaler.
I Litauen er det allerede en realitet.
Statoil og det norske rederiet Höegh LNG bidrar til å kutte en liten andel av Russlands gassmonopol i Øst-Europa ved å levere flytende naturgass fra Snøhvit-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest til en flytende gassterminal i Litauen.
Også Polen, Estland og Finland ønsker lignende løsninger, ifølge VG.
Ukraina i midten
Mens den væpnede konflikten i Øst-Ukraina har vart i et år, har gasskrigen mellom Russland og Ukraina vart i snart et tiår. Russland har ved flere anledninger stengt av forsyningene til Ukraina.
Putins Russland tok Ukraina og Europa på senga ved nyttår i 2006. 1. januar skrudde de av gassen til Ukraina, noe som også berørte 80 prosent av transittgassen til EU-landene.
Russland krevde en femdobling av prisen fra 50 til 230 dollar per tusen kubikkmeter gass før de skrudde gassen på igjen.
Gasskrisen gjentok seg i januar 2009. I juni 2014 var det også krangler om gassprisen mellom Russland og Ukraina.
Russland hadde også problemer med rørledningene gjennom Hviterussland i 2004 og 2010, men sikret seg kontroll over denne kanalen i 2011.
Ønsker norsk gass
I fjor høst ba også Ukraina Norge om gasshjelp. Det skjedde da Ukrainas parlamentspresident Oleksandr Turtsjynov besøkte sin norske kollega, stortingspresident Olemic Thommesen (H).
– Vi fikk flere konkrete ønsker fra Ukraina, og det viktigste er energi. Det går rett og slett på forsyninger. De ønsker en langsiktighet, slik at de blir uavhengig av Russland, sa Thommesen til Aftenposten.
Men foreløpig vil gassen knytte Europa og Russland sammen i et skjebnefellesskap i overskuelig framtid.
RØRLEDNINGENE: Slik tar norsk gass veien ut i Europa via rørledninger. Foto: GASSCO (pressebilde)
Share On
