– Si opp NH-90-kontrakten og løs behovene

07/02/2018 By Alf Ragnar Olsen

VIL FRIGJØRE MILLIARDER: – Sier vi opp NH-90-kontrakten, og kjøper Sikorsky SeaHawk som er langt billigere i drift, frigjør vi 11 milliarder kroner. De midlene kan brukes til å løse Hærens behov for helikopterkapasitet, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

Ved å si opp NH-90-kontrakten, kan Norge spare milliarder, og frigjøre midler til å løse hærens behov for helikopterstøtte. Det fastslår Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Av ALF RAGNAR OLSEN / alf@aldrimer.no

Som forsvarspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet og medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, har Christian Tybring-Gjedde god innsikt i NH-90-skandalen.

Vil frigjøre milliardbeløp

Tybring-Gjedde har tatt til orde for å si opp NH-90-kontrakten, og mener det kan løse det prekære behovet for helikopterstøtte til hæren – som belyses i flere dagsaktuelle saker her på Aldrimer.no:

Les mer: Hæren vil ha flere, ikke færre helikoptre

Les mer: Uforsvarlig å flytte helikoptrene fra Bardufoss

Tybring-Gjedde har fått nok av forsinkelser og feil med de nye NH-90-helikoptrene – som etter bestillingen i 2001 fortsatt ikke er operative. Han mener nok er nok, og at Norge kan spare milliardbeløp på å sette strek nå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKANDALEPROSJEKT: Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener Stortinget og regjeringen bør si opp NH-90-kontrakten. – Selv om vi må kjøpe oss ut av kontrakten, kan vi spare 11 milliarder i levetidsperioden, mener Tybring-Gjedde. Bildet: NH-90 trener på landing på kystvaktskip. Foto: FORSVARET

– Ser vi på levetidskostnadene er NH-90 dyr. Selv ved å betale oss ut av kontrakten med NH Industries kan vi spare 11 milliarder om vi istedet kjøper Sea Hawk-helikoptre fra amerikanske Sikorsky. Dermed kan vi frigjøre midler til å blant annet løse hærens behov helikopterstøtte.

– Til hæren, spesialstyrkene og anti-terrorpolitiet vil eksempelvis Blackhawk-helikoptrene være et alternativ, tilføyer Tybring-Gjedde.

Bør gå for Sea Hawk

I en kommentar i Offisersbladet, tar Einar Holst Clausen til orde for det samme.

Han påpeker problemer med beslutningsvegring i politisk ledelse, og slår fast at NH-90-helikoptrene har skapt problemer også for mange av våre allierte. Noen har valgt å si opp sine kontrakter, og Clausen påpeker at vedlikeholdsbehovet og driftskostnadene er så store at det i realiteten er to mulige valg: Enten å fase ut og selge NH-90 helikoptrene – for å erstatte dem med Sea Hawk, eller å si opp kontrakten.

– Staten og Forsvaret vil spare 11,1 milliarder på å utfase NH-90 og kjøpe Seahawk. I tillegg kommer inntektene ved å avhende NH-90 og reservedelslageret.

– Om man står i posisjon for å terminere NH-90-kontrakten vil besparelsen bli over 18 milliarder, skriver Clausen.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Norge

Share On

Alf Ragnar Olsen

Alf Ragnar Olsen er journalist i Aldrimer.no med base på Andenes i Nordland og har hovedansvar for nyhetsdekningen fra Nord-Norge. Han er utdannet innen statsvitenskap og økonomi fra Universitetet Nord. Olsen har over tjue års erfaring som journalist og fotograf med spesialisering innenfor forsvars- og beredskapsrelaterte temaer. Han startet sin journalistiske løpebane i Bladet Vesterålen. Deretter jobbet Olsen tjue år som journalist i Andøyposten og senere også deres nettavis Vesterålen Online. I tillegg har Olsen hatt frilansoppdrag for mange av landets største redaksjoner og mediehus, som TV2, NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten, Nordlys, Avisa Nordland, m.fl.

Oppgraderer T-90-stridsvognene

– I strid med landmaktutredningen

Sterk misnøye og konflikter i E-tjenesten

04/03/2020 By Kjetil Stormark

Har FSB en muldvarp i E-tjenesten?

04/02/2020 By Kjetil Stormark

5 Comments

Jarl O. Ramsvik

on07/02/2018

Påstander om at vi frigjør og sparer midler kan knapt tas alvorlig annet enn som påstander og teoretiske beregninger med flere ukjente.

For det første er dette bygget på kostnadsdifferanser som materialiserer seg over flere 10 års bruk, ikke ett engangsbeløp som kan frigjøres til andre formål på ett gitt tidspunkt. Som f.eks til å styrke hæren. En oppsigelse og kjøp av ett nytt helikopter tett på kan like gjerne påføre oss mer usikkerhet og større kostnader.

For det andre er det vel ikke laget særlig mange beregninger på kostnadsdifferanser mellom de to typene 20-30 år frem i tid. Til det er vel antall ukjente variabler for stort. Kostnadsbildet til Blackhawks/Seahawks kan f.eks betegnes som usikkert og knyttet opp til antallet USA opererer til enhver tid. Begynner USA å fase ut sine maskiner og Norges fortsatt er unge i år og flytimer, kan man fort stå i den situasjon der NH90 er mer forutsigbare når det gjelder kostnader.

For det tredje kan vi ende i en marerittaktig situasjon når det gjelder å få solgt våre NH90. Er maskinene så håpløse å operere, hvem vil da overta de? Maskinene er også spesifisert etter norske behov, noe som kan gjøre et salg vanskelig, Og hvor mange er ute etter akkurat 14 maskiner?. Prisen må også være “riktig”og kjøperen akseptabel, slik at vi slipper å dumpe dem i ett sekundærmarked. Ender vi opp med å si opp kontrakten virker det som en bedre løsning at produsenten overtar de som en del av kontraktbruddet. Innsparingspotensialet blir uansett usikkert og kan ende langt fra regnestykket til Tybring Gjedde og co.

Dessuten virker det lite fornuftig å si opp kontrakten når over halvparten er levert. Det stiller oss ikke i en spesielt sterk posisjon når vi skal forhandle om vilkårene for oppsigelsen.

Sverige forsøkte tidlig å forhandle om sine NH90, men kom fort til at den kompensasjonen som NHI var villig til å gi i følge kontrakten allerede var brukt opp. Det var derfor bedre å beholde de enn å si opp avtalen. Men det må legges til at Sveriges helikoptere antagelig er enda mer unike enn våre, men en forhøyet kabin som er utviklet og bygget av SAAB. Dessuten er den sjøoperative utgaven (Hkp14F) unik og tilpasset Sveriges skjærgårdsmarine.

Finn Tellefsen

on07/02/2018

Takk for interessant innspill.

Jeg følger din inndeling:

«For det første»: Besparelsen på 11 milliarder er basert på kjente verdier for innkjøp og operasjon av et alternativ helikopter basert på erfaringstall fra andre brukere/nasjoner. Tallene for dagens helikopter er Forsvarets egne tall. Men viktigst – besparelsen på 11 milliarder kan oppnås selv om man fullfører mottak av dagens helikopter. Det er dermed ingen oppsigelse som kan utfordres og som derigjennom vil redusere besparelsen. Om man kan kansellere kontrakten eller selge helikoptrene eller deler kan besparelsen bli 18 milliarder. Men besparelsen på 11 milliarder ser ut til å være et worst case. Å se bort fra en slik besparelse fordi den opptjenes over noen år rettferdiggjør i mitt hode ikke at man skal fortsette å bruke svært mye penger på et system som ikke kan brukes.

«For det andre»: Vedlikeholdskostnadene avhenger av hvor ofte maskinen må vedlikeholdes, hvor ofte en del må byttes, hvor lang tid det tar å bytte delen, hva delen koster og hvor lang tid det tar å få delen. Tilgjengelighet sier noe om hvor stor andel av helikopterflåten som er tilgjengelig for innsats, motstykket er stor andel av flåten som er på vedlikehold. Det vi vet er at det finnes alternative helikoptre som er betydelig mindre vedlikeholdskrevende enn det man har valgt til dagens helikopter. Norge opplever tilgjengelighet på 40%, hvilket faktisk er noe over de aller fleste andre brukerland. Selv Frankrike som er med å produsere helikoptrene får ikke mer enn 32-28% tilgjengelighet. https://www.defensenews.com/air/2017/05/16/french-military-helicopter-readiness-depends-on-the-fleet/. Sverige klarte i 2015 å få 34% tilgjengelighet. Til sammenligning: US Army rapporterer at de klarer 84% tilgjengelighet på sine Black Hawks – i Irak, i krig. http://www.utc.com/News/News-Center/Pages/U-S-Armys-BLACK-HAWK-helicopter-fleet-closing-in-on-1M-flight-hours-in-Iraq-Af.aspx. US Army har uttalt at de skal bruke Hawk familien til 2070. Det betyr at om Norge velger å kjøpe Hawks nå vil de være 50 år gamle før amerikanerne slutte å bruke sine. https://www.prnewswire.com/news-releases/sikorsky-a-lockheed-martin-company-delivers-1000th-h-60m-black-hawk-helicopter-to-us-army-300344745.html I tillegg har både Danmark og Sverige kjøpt Hawks som tilsier at det vil være en betydelig flåte i vårt nærområde. Å frykte at Norge blir sittende alene med en flåte helikoptre ingen andre benytter synes mer relevant for dagens helikoptre enn for alternativene.

«For det tredje»: Om dagens marinehelikoptre er så håpløse å operere at de ikke er mulig å få solgt taler det enda klarere for at man må finne på noe annet. Og gjerne raskest mulig. Om Norge ikke klarer å drifte helikoptrene på en hensiktsmessig måte og mange andre land har enda lavere tilgjengelighet på helikoptrene så er det et tidsspørsmål før flere land «hopper av toget». Verdien på dagens marinehelikopter kan som nevnt tidligere settes til null og man kan likevel oppnå 11 milliarder i besparelse, men klarer man å selge dagens helikopter til en fornuftig pris så øker det besparelsen ytterligere ut over 11 milliarder. Det vil trolig være mest etterspørsel etter reservedelene fra den norske flåten – det vil avhjelpe andre brukere og få opp tilgjengeligheten. Det kan tenkes at Norge kan en betydelig andel av hva hele flåten ble kjøpt for – i alle fall blir prisen på en bil sammensatt kun av reservedeler gjerne langt høyere enn å kjøpe en ny identisk bil.
«Dessuten»: Jeg synes det fornuftige er å si opp kontrakten når det både er ønske om å gjøre det og man har juridisk anledning til det – ikke la antallet leverte helikopter bestemme. Det er imidlertid nå det er kjent at helikoptrene kun kan levere under 39% av det antall flytimer Forsvaret forutsatte at helikoptrene skulle kunne fly. 2100 timer mot 5400 timer er et betydelig avvik og for å vende tilbake til landeveien; om min nye bil kun var kjørbar 2,7 dager av ukens 7 dager så hadde jeg blitt skuffet. Istedenfor å legge beslag på min kones og naboens bil for å få tilgang på bil hele uken er det ikke utenkelig at jeg hadde vurdert å heve kjøpet. Selv om den altså var levert.

Og hva gjelder Sverige: Jeg tenker Sverige er i en litt annen situasjon enn Norge fordi det er lokale svenske selskaper som utvikler mye av oppdragssystemet på deres helikoptre. En kansellering ville kunne ramme svensk industri hardt, både direkte og indirekte. Det samme gjør seg ikke gjeldende på de norske helikoptrene. Svenskene valgte imidlertid å kjøpe amerikanske Black Hawk, søstermaskinen til Seahawk, og fikk de første tre maskinene levert innen 9 måneder og innen 18 måneder var alle helikoptrene levert og svenskene var ferdig utdannet, opptrent og operasjonelle i Afghanistan.

Ola Mosberg

on07/02/2018

Det er en skandal at ikke NH 90 kontrakten er kansellert for mange år siden. Her får vi et helikopter som ikke oppfyller spekken til hensyn på flytimer og er langt dyrere å operere en det som har vært forutsatt. Hæren sier helikopterne er helt uaktuelle for de, kystvakta skal kunne bruke disse av og til hvis det er flytimer til det. Fregattene må ha alle for å være nogenlunde operative som ment. Med disse helikopterne er det bare skandaler den ene etter den andre og værre vil det sikkert bli, derfor kanseller kontrakten snarest.

Christoffer B

on07/02/2018

Så lenge Forsvaret ikke har stilt ekstremt sære spesifikasjonskrav som Airbus har hatt forbehold om i en kontrakt ser jeg ikke hva problemet er. Hvorfor man i det hele tatt skal betale seg ut av en kontrakt som til de grader ikke er overholdt av produsenten forekommer meg helt absurd. I mitt enkle «privat-næringsliv» hode burde Airbus ha betalt dagmulkt for mange år siden. Idéen om at bare fordi kunden er en stat skal denne ta alle kostnadene når kontrakten ikke blir overholdt, meget merkelig. Hadde et sivilt selskap vært kunden hadde dette kjøpet havnet i retten for mange år siden.

Ola Mosberg

on07/02/2018

Hadde det vært i det sivile næringsliv hadde kontrakten vært kansellert og fabrikanten måtte ha betalt en klekkelig erstatning. Forstår ikke at med en gang staten/Forsvaret har en kontrakt med en leverandør som ikke klarer hverken leveringstidspunktet eller operasjonelle krav skal kunden betale. Hvis kontrakten er så klønete satt opp er det på tide at dette får følger det kan ikke være slik at skattebetalerne må blø for tabber gjort av ukvalifiserte folk.

Must Read