HELT PÅ KNÆRNE: Hærstaben peker på en rekke store svakheter i sin vurdering av planene for landmakten. De slår blant annet fast at regjeringens forsvarssatsing er finansiert ved å kutte i Hæren og Heimevernet. Bildet: Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, prøver forskjellige våpen hos Hærens våpenskole. Foto: FREDERIK RINGNES/FORSVARET
Aldrimer.no har fått tak i dokumentet som avslører hva Hæren selv mener om planene for landmakten. Mens regjeringen snakker om «satsing» og «styrking» har Hærens ledelse en mildt sagt annen oppfatning.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
Aldrimer.no har fått tilgang til et dokument som er utarbeidet av hærstaben. Tittelen er «Prop- 2 S (2017-2018) – muligheter og begrensninger for utvikling av Hæren».
Her oppsummeres og vurderes regjeringens ulike tiltak og overordnede plan for landmakten. Men hærstaben ser ut til å ha en rekke store innvendinger.
- Regjeringens satsing er «hovedsakelig finansiert gjennom å redusere den økonomiske rammen for landmakten».
- Andelen stående styrker betegnes som «svært lav».
- Det settes spørsmålstegn ved noen av forutsetningene i planen, blant annet at mobiliseringsstyrker må være «meget godt trent og blir tilgjengelige på meget kort tid».
- Forslaget vil ikke gi økt kampkraft før «tidligst 2028-2030», hevdes det.
- Anskaffelse av nye stridsvogner og artilleri er «skjøvet alt for langt ut i tid», skriver Hærstaben.
- «Kampavdelinger i dagens Panserbataljon og Telemark bataljon reduseres i antall og volum», heter det i dokumentet. Og til slutt:
- Hærstrukturen utvides ikke. «Strukturendringene er hovedsakelig basert på omfordeling av eksisterende materiell og personell», er den drepende konklusjonen.
Aldrimer.no har av kildevernhensyn valgt å ikke gjengi hele dokumentet, men vi vil i artikkelen publisere noen utvalgte avsnitt.
Hærsjef Odin Johannessen har tidligere gått langt i å kalle Hæren en papirtiger – selv når regjeringens opptrapping er fullført. Men det nye dokumentet fra hærstaben går lenger og er mye mer detaljert.
Les også: – Svakere og mer sårbare enn nødvendig
Vi har kontaktet både Hæren og Forsvarsdepartementet i anledning saken, uten å få noen kommentar.
Ektheten til dokumentet er bekreftet av flere kilder, blant annet Befalets Fellesorganisasjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
HVOR BLE DET AV STORSATSINGEN? Hærstrukturen utvides ikke. Kampavdelinger reduseres, andelen stående styrker betegnes som «svært lav», og regjeringens satsing finansieres gjennom kutt i landmakten. Det er bare noen av de knusende konklusjonene til hærstaben. Bildet: Leopard 2 stridsvogn under øvelse Joint Viking 2017. Foto: KRISTIAN BERG/FORSVARET
Dette skriver hærstaben
Det som trolig er det aller viktigste i dokumentet, er at hærstaben ikke opplever at den såkalte strukturen i Hæren blir styrket. Med struktur menes antallet kampavdelinger, med støtte, utstyr, logistikk og ledelse.
En ny bataljon (avdeling med typisk 400-1000 mann, journ. anm.) utstyrt med nytt artilleri eller nye stridsvogner ville være et eksempel på en slik styrking. Men hærstaben avviser at regjeringen gjør noe slikt. De peker tvert imot på at man dels bare omfordeler ressurser, og dels reduserer avdelinger.
«Prop. 2 S omfatter ingen utvidelse av allerede besluttet struktur (med unntak av noe ekstra luftvern og langtrekkende presisjonsvåpen etter hhv. 2025 og 2028). Strukturendringene er hovedsakelig basert på omfordeling av eksisterende materiell og personell. Etablering av tre mekaniserte bataljoner i Brigade Nord, samt en mindre kavaleribataljon gjøres i hovedsak ved at antall kampavdelinger i dagens Panserbataljon og Telemark bataljon reduseres i antall og volum for å kunne etablere den tredje mekaniserte bataljonen (2. bataljon) på mobiliseringsstatus (som gir lavere tilgjengelighet enn stående styrker)», heter det i dokumentet.
Les også: HV: Skal kun øve 2,6 dager i året
Forfatterne er også svært kritiske til at Hæren ikke får nytt artilleri og stridsvogner langt raskere.
«Materiellinvesteringene er skjøvet ut i tid og fordelt over fire fireårsperioder. Nytt rørartilleri (Arv fra Prop. 73 S) er skjøvet til 2021-24 og nye stridsvogner (arv fra Prop. 73 S) er skjøvet til etter 2025. Nye investeringstiltak som mer luftvern skal anskaffes i 2025-28 og langtrekkende presisjonsvåpen planlegges anskaffet etter 2028», står det i dokumentet.
Til sist hevdes det at mye av regjeringens forsvarssatsing er basert på kutt i landmakten:
«Regjeringens satsing, økte kostnadsoverslag for kampfly og tilhørende baser, samt investering i nye MPA er med andre ord hovedsakelig finansiert gjennom å redusere den økonomiske rammen for landmakten.»
Les også: Hærplanene møtes med skepsis
Les også: – Bedre enn vi kunne drømme om
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– F-35 GIR KUTT I LANDMAKTEN: Det hevder hærstaben i et notat Aldrimer.no har fått tilgang til. Bildet: To F-35-fly på bakken på Ørland flystasjon, i forbindelse med markeringen av overtakelsen 10. november 2017. Foto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO
Dramatisk ulikt regjeringens egen framstilling
Offiserenes fagorganisasjoner, BFO og NOF, mener begge at dokumentet er representativt for hva Hæren egentlig mener om landmaktsproposisjonen. Både Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon stiller seg i stor grad bak vurderingene.
– Her framkommer det vurderinger som er dramatisk forskjellige fra det regjeringen sier. Hærstaben skriver blant annet at mye av forsvarssatsingen andre steder er finansiert gjennom kutt i landmakten, og at planen ikke utvider strukturen i Hæren, bare omfordeler personell og materiell. Hva tenker du om dette?
– VI DELER DENNE VIRKELIGHETSFORSTÅELSEN: Forbundsleder Jens Jahren i Befalets fellesorganisasjon (BFO). Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.
– Vi deler i stort denne virkelighetsforståelsen. De skriver at rammene for landmakten er for små. Dermed er det store mangler i den strukturen som etableres, sier Jens Jahren, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), til Aldrimer.no.
– Tror du skrivet gir et usminket innblikk i hva Hæren egentlig mener?
– Ja. Og jeg er ikke overrasket. Vi har dessuten sett dette skrivet i sin helhet. Vi har brukt det i våre forberedelser, blant annet til den nylige høringen på Stortinget, sier Jahren.
Regjeringen roser egen satsing
12. oktober i år la Forsvarsdepartementet ut en rekke pressemeldinger om Hæren og Heimevernet. Anledningen var at arbeidet med den såkalte landmaktutredningen var ferdig og skulle presenteres. I tillegg kom statsbudsjettet.
Departementet fremstilte forslagene nesten uten unntak som svært positive. «Hæren styrkes i nord» var en tittel. En annen pressemelding kunne fortelle om store investeringer i eiendommer, bygg og anlegg: Allerede i 2018 kommer det 400 millioner ekstra til kampluftvern, CV90 og annet. «Regjeringen styrker Forsvaret i Nord-Norge» het en tredje pressemelding. En fjerde omtalte nok en gang «styrking» og «investering», denne gangen i Finnmark, med «flere kampklare soldater på kortere varsel».
Regjeringen gjorde sitt beste for å få fram de positive sidene ved sitt nye forslag. Landmaktproposisjonen kommer da også sammen tidenes største norske forsvarsbudsjett.
Men innad i Hæren ser det nå ut til at man har hatt en helt annen oppfatning. I går kom det dessuten ut et annet lekket dokument. Der advarer Forsvarsmateriell mot massive problemer med stridsvognene.
Les også: Full krise for stridsvognene
– Hva tenker du om regjeringens mange påstander om styrking, i lys av dette?
– Jeg uttalte nylig på Stortinget, i høringen om landmakten, at vi er opptatt av utholdenhet og robusthet. Men vi opplever ikke at denne proposisjonen gjør noe med noen av de to tingene. Det har likevel vært noen av nøkkelordene til regjeringen. De lemper i stedet hele utholdenheten og robustheten over på en reserve, som det er enorm usikkerhet knyttet til, sier Jens Jahren, og legger til:
– Det at vi skal være klare nå, i forhold til det sikkerhetspolitiske bildet, det er de jo veldig tydelige på. Både i budsjettet, i langtidsplanen og delvis også i denne proposisjonen. Men der klarer ikke vi å se sammenhengen mellom det de beskriver og det de faktisk gjør.
Norges Offisersforbund: – Skjønnmaling
Også Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisersforbund, mener hærstabens vurdering er sterk kost. Han kjenner ikke dokumentet fra tidligere, men mener innholdet stemmer med det fagforeningen selv opplever.
– KANSKJE DE FIKK BEHOV FOR Å SI FRA? Leder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund (NOF) kjenner igjen beskrivelsene i dokumentet. Også NOF mener regjeringens styrking av landmakten i realiteten er en omfordeling. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
– Jeg kjenner ikke til dokumentet, men antar det er et internt notat. Men beskrivelsene, de jeg kjenner meg igjen i. Det stemmer med det bildet vi har skaffet oss. Vi er enige i at styrkingen i realiteten er en omfordeling, sier Bongo til Aldrimer.no.
– Tror du at det er dette man egentlig mener i Hæren?
– Da må jeg spekulere. Men kanskje man får behov for å si fra og gi en reell virkelighetsbeskrivelse, snarere enn den skjønnmalingen man har drevet med fra toppen, sier Bongo.
Økt kampkraft «tidligst etter 2028-2030»
Et av avsnittene i dokumentet ser på når regjeringens landmaktsplan vil gi uttelling i form av økt kampkraft. Det kan bli lenge til, tror hærstaben.
«Prop. 2 S-strukturen, fullt mobilisert og trent, med nytt rørartilleri, nye stridsvogner, luftvern i Finnmark og langtrekkende presisjonsvåpen antas å kunne gi bedre operativ evne enn dagens struktur, men dette vil tidligst inntreffe etter 2028-2030, gitt at alle tiltak blir realisert iht. plan.»
– En styrking først etter 2028? Hva tenker du om det?
– Det er alt for langt fram i tid. Og det er veldig uforpliktende, for det er mange perioder og mange valg fram til det. Man skryter veldig av at man har gitt mer penger. Og det har de. Men om vi skal ha en opptrapping til NATOs toprosentmål (å bruke 2% av BNP på forsvar, journ. anm.), så bør man jo starte det nå. For vi må ta på alvor den manglende kampkraften, robustheten og utholdenheten som er i Hæren og HV, sier Jens Jahren.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– ØKT KAMPKRAFT FØRST FRA 2028-2030: Hærstaben mener det er lenge til Hæren faktisk vil bli sterkere. Noe av forklaringen er at stridsvognene og artilleriet er svært gamle, men fortsatt skal brukes i en del år til. Bildet: M109 artillerivogn under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: OLE-SVERRE HAUGLI/FORSVARET
Identifiserer risikofaktorer
Hærstaben skisserer også flere forhold de opplever som risikofylte, når regjeringens opplegg skal realiseres. Andelen stående styrker er «svært lav», skriver de.
«Det er identifisert flere risiki i Prop. 2 S-strukturen. Andelen stående styrker er svært lav og strukturen hviler dermed på forutsetningene om at mobiliseringsavdelingene er meget godt trent (årlig trening) og blir tilgjengelige på meget kort tid (timer). Det er ikke skissert hvordan Hæren skal kunne håndtere den helt nødvendige og omfattende årlige treningen mht. personell og økonomi.»
Også oppsetningsgraden (hvor stor andel av soldater og offiserer som i fredstid er til stede i en avdeling) stilles det spørsmålstegn ved.
«Oppsetningsgraden i Telemark bataljon ble foreslått redusert til om lag 40%, 2. bataljon ble foreslått redusert til ren mobiliseringsstatus (1% oppsetning), og Brig N ble redusert i volum.»
BFO-lederen er svært kritisk til det regjeringen foreslår.
– Effekten av at 2. bataljon skal bli en sånn “reservebataljon” – er ekstremt usikker. Det er vi veldig kritiske til. Blant annet dette med at man skal kalle inn en reserve på kort varsel. Vi tror ikke på det. Det er også usikkerhet knyttet til oppsettingsgrad i Panserbataljonen, avslutter Jahren.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
