NorgeØnsker gransking av bergingsoperasjon

Skipskollisjon på Sture Den norske fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS kolliderte torsdag 8. november i Hjeltefjorden, nord for Sture-terminalen i Øygarden kommune i Hordaland. Fregatten har kraftig slagside. Foto: KYSTVERKET
MANGE FEIL: Det ble begått mange feil i den tidlige fasen av bergingsoperasjonen etter at fregatten KNM Helge Ingstad havarerte i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor. En medvirkende årsak til det, er uklar ansvarsfordeling og manglende kompetanse hos Forsvaret, som sitter med eierskapet til Sjøforsvarets fartøyer, mener Jacob Børresen. Foto: JAKOB ØSTHEIM/FORSVARET

Tidligere stabssjef for Sjøforsvaret, flaggkommandør Jacob Børresen (p), mener uklar ansvarsfordeling internt i Forsvaret kan ha bidratt til en dårligere gjennomført bergingsoperasjon etter havariet av KNM Helge Ingstad. Han støtter derfor kravet om en uavhengig gransking av bergingsoperasjonen.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimerno

— Uavhengig gransking av bergingsoperasjonen, slik Ap har foreslått, er etter mitt syn riktig og nødvendig, sier Børresen, som selv er lokalpolitiker for Ap.

Børresen ser flere uheldige sider ved ansvarsfordelingen innad i Forsvaret og hvordan bergingen av fregatten KNM Helge Ingstad er forsøkt organisert, etter havariet av fartøyet ved Stureterminalen i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor.

Paralleller

Han mener det er mulig å trekke klare paralleller mellom hendelsene i 2018 og hva som skjedde da Sjøforsvarets fregatt KNM Oslo forliste 24. januar 1994. Denne hendelsen har Børresen skrevet bok om.

Forsvarsekspert og flaggkommandør (p) Jacob Børresen. Foto: ALDRIMER.NO

— I boka mi om fregatten KNM Oslos forlis for 25 år siden, viste jeg hvordan uklar og lite hensiktsmessig arbeids- og ansvarsfordeling mellom operativ myndighet –  øverstkommanderende og sjøkommandøren, styrkeprodusent, dvs generalinspektøren, og forvaltningen – nemlig Sjøforsvarets forsyningskommando – var en medvirkende årsak til at fregatten sank etter grunnstøtingen. Jeg uttrykte håp om at den nye kommandoordningen som nå er innført i Forsvaret ville føre til mer fokusert og effektiv ledelse av bergingsoperasjonen neste gang et av Sjøforsvarets fartøy forliste, sier Børresen, før han selv konkluderer.

Mer forvirring

— Det synes dessverre ikke å være tilfelle. Oppsplittingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) gjennom utskillelsen av Forsvarsmateriell (FMA) direkte under Forsvarsdepartementet (FD), og hvor Maritime kapasiteter, MARKAP, der den tekniske kompetansen og kapasiteten innen planlegging og ledelse av bergingsoperasjoner finnes, har ikke bidratt til en mer effektiv arbeids og ansvarsfordeling når det gjelder berging, konstaterer den mangeårige sjøoffiseren og historikeren.

Børresen peker på at det i forsvarsministerens redegjørelse for Stortinget om fregattulykken framkom at det er forsvarssjefen, og ikke FD ved Forsvarsmateriell, som er juridisk eier av Forsvarets fartøyer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

JURIDISK EIER: Det er Forsvarets militære organisasjon som står som juridisk eier av Sjøforsvarets fartøyer, på initiativ fra forsvarssjefen selv. Dette er en annen organisering enn for øvrige deler av Forsvarets materiell, konstaterer Børresen. På bildet møter forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjef for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, pressen etter at Statens havarikommisjon la fram sin foreløpige rapport om fregattulykken 29. november i fjor. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

— Sjef Sjøforsvaret er driftsansvarlig selskap «reder». Denne ordningen er i tråd med forsvarssjefens forslag, som i forbindelse med arbeidet med ny unntaksforskrift i f.t. skipssikkerhetsloven for rundt tre år siden foreslo at han skulle overta eieransvaret for Forsvarets fartøyer. Det var i strid med anbefaling fra Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell, forteller Børresen.

Maktkamp

— Dette var del av en maktkamp mellom forsvarssjefen og Forsvarsmateriell, som forsvarssjefen vant. Men det passet nok FD fortreffelig at Forsvarsmateriell ikke ble eiere ettersom det i h.t. skipssikkerhetsloven er eieren som har ansvar for standarden og sikkerheten på skip, sier Børresen.

Han mener imidlertid at Forsvarets militære organisasjon her har tatt seg vann over hodet.

— Problemet er at forsvarssjefen ikke har noe apparat eller organisasjon til å utøve sitt eierskapsansvar for fartøyene. Derfor lener han seg her på Sjøforsvaret. Men heller ikke Sjøforsvaret har kompetanse og kapasitet, teknisk organisasjon eller fagmyndighet til å planlegge og lede en bergingsoperasjon. Det er det MARKAP hos Forsvarsmateriell som har. Likevel er det forsvarssjefen ved sjef Sjøforsvaret som sitter med det formelle ansvaret for bergingsoperasjonen. Det er galt, og en potensiell kilde til uklarheter, misforståelser og kompetansestrid, mener Børresen.

Annerledes løsning

Han mener det fremstår som underlig at eierskapet av Sjøforsvarets fartøyer er annerledes organisert enn for andre deler av Forsvarets materiell. Da er det nemlig Forsvarsmateriell som står som juridisk eier, ifølge Børresen.

— Det paradoksale er at i alle andre sammenhenger tilligger eierskap, fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for Forsvarets materiell til organisasjonen Forsvarsmateriell. Men det er altså ikke slik når det gjelder eieransvaret for Forsvarets fartøyer, sier Børresen.

Han mener ansvarsforvirringen og maktkampen gir grobunn for dårlige beslutninger på mangelfullt grunnlag.

— Når det likevel går sånn tålelig bra skyldes det at folkene kjenner hverandre og løser de praktiske problemene gjennom samhandel og samarbeid. Men det er og blir feil at den instansen som har kompetanse og kapasitet til å faktisk foreta planlegging og ledelse av en bergingsoperasjon bare skal ha en rådgivende og veiledende rolle, og at den som er gitt ansvaret for bergingen verken har kompetanse eller kapasitet til å selv ivareta sitt ansvar på en forsvarlig måte, sier Børresen til Aldrimer.no.

Han håper derfor at mandatet for den eksterne granskingen av bergingsoperasjonen, dersom forslaget får flertall i Stortinget, også vil omfatte en vurdering av organisasjon, arbeids- og ansvarsfordeling innad i Forsvaret.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

2 comments

  • nn

    13/02/2019 at 11:15

    Kva handlar unntaksforskrift i f.t. skipssikkerhetsloven om? Hadde ikkje KNM Helge Ingstad same krav til tryggleik på seg som andre skip? Og kor gode var instrumenta på KNM Helge Ingstad eigentleg?

    Reply

  • Ola Mosberg

    13/02/2019 at 16:32

    Som jeg kan se begynte det å gå skikkelig galt allerede da Stensønes avslo tilbudet han fikk fra profesjonelle bergere på morgenen den dagen ulykken var et faktum. Da kom amatørene som hadde liten eller ingen kompetanse på bjergning. Det som en gransking må ta for seg er hva som lå i tilbudet som ble avslått og hvorfor. I det sivile er det slik at maksimal innsats må settes inn umiddelbart for å berge verdier. Det ble arbeidet med å sikre at HI ikke skulle gli ut på dypere vann, men såvidt jeg har forstått sviktet forankringspunktene som var boret ned i fjell. Likeledes høre vi fra fagmiljøene at de ville aldri brukt wire, men kjetting. La også kostnadene dette til nå har kommet opp i bli satt opp mot tilbudet de profesjonelle bjergerne kom med , hvis mulig. Til slutt må vi ikke komme så langt i ansvarsfraskrivelse i dette landet at samme hva som skjer blir må ingen stå til ansvar for noe.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.