
Amerikanske og allierte offiserer har bak lukkede dører i NATO gitt uttrykk for bekymring knyttet til den planlagte nedleggelsen av Andøya flystasjon. NATO-offiserer undrer seg også over Norges planlagte avhending av korvettene til Sjøforsvaret.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det forteller en sentralt plassert kilde i NATO. Aldrimer.no har fått bekreftet opplysningene også fra annet hold.
— Trykker hardt på
— USA trykker knallhardt på. De ønsker selv å drive overvåking i nordområdene. De har jo selv vært på tokt i våre områder gjentatte ganger. USA har sagt at de er ikke happy med at Norge legger ned Andøya og satser på å ha bare EN base. Bare en base i nord blir altfor sårbart, sier en norsk offiser som tjenestegjør i NATO-systemet.
Ulike forsvarskilder understreker at USA offisielt, dvs utad, aldri vil forfekte noe syn på norske politiske beslutninger om basestruktur. Motforestillingene som er flagget i fagmilitære kretser er derfor ikke nødvendigvis noe uttrykk for en offisiell markering fra USAs side. Men samtidig er det ytterst sjelden at fagmilitære fremmer motforestillinger i NATO-systemet uten at offiserene har en eller annen form for ryggdekning, understrekes det.

Tidligere stabssjef for Sjøforsvarsstaben, flaggkommandør (p) Jacob Børresen, bekrefter overfor Aldrimer.no at han er kjent med det amerikanske presset og de motforestillingene som er reist.
— Jeg kjenner til at det har vært et påtrykk fra amerikansk side, for å få omgjort beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon, sier Børresen, som ikke ønsker å utdype dette nærmere.
— USA ønsker to baser
Andøya flystasjon er i dag base for 333 Skvadron og de norske maritime P-3 Orion overvåkingsflyene (MPA). I november i fjor besluttet Stortinget, på forslag fra regjeringen, at den norske MPA-kapasiteten skal flyttes til Evenes når de nye P-8A Poseidon overvåkingsflyene innfases fra 2021-2022. Her ønsker regjeringen å såkalt «kraftsamle» både overvåkingsfly og F-35 kampfly som skal stå i NATO-beredskap i nord samt ta imot allierte forsterkninger i en mulig krise- eller krigssituasjon.
— Det gir bedre utholdenhet å kunne fly fra to baser, mener USA. Amerikanerne har også gått i rette med den norske versjonen om at det er like kort vei å fly ut i havet fra Evenes som fra Andøya. Det er ikke riktig, mener amerikanske offiserer, sier offiseren. NATO-kilden snakker med Aldrimer.no under krav om anonymitet, gitt at vedkommende ikke er autorisert til å gi uttalelser til mediene og store deler av det vedkommende forteller er undergitt taushetsplikt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— USA (amerikanske offiserer har gitt uttrykk for, red. anm) ønsker å opprettholde Andøya. Jeg vet ikke om amerikanerne har andre installasjoner på Andøya som gjør det relevant for dem. Og da snakker jeg ikke om rakettbasen. Den er jo kommersiell. E-tjenesten har jo en stasjon der. Men om det er i kombinasjon med annen i infrastruktur på Andøya som gjør at USA engasjerer seg, vet jeg ikke. De er ikke happy og fornøyd med det norske vedtaket, hevder den norske NATO-offiseren overfor Aldrimer.no.
Drøftet i MARCOM
Ifølge NATO-offiseren ble amerikanske bekymringer blant annet luftet på et møte i NATOs maritime kommando MARCOM så tidlig som august i fjor.
— Tema for møtet var MPA (maritim patruljevirksomhet, red.anm) i nordområdene. Møtet var i England, ved MARCOM i Northwood, sier offiseren.
Forsvaret ønsker ikke å kommentere opplysningene om at USA eller amerikanske offiserer har flagget bekymringer knyttet til nedleggelsen av Andøya flystasjon.
«Forsvaret kan ikke kommentere disse spekulasjonene», skriver pressetalsmann i Forsvarsstaben, oberstløytnant Frank Sølvsberg.
Undring
På møtet i MARCOM i august i fjor ble det også uttrykt betydelig undring over den norske beslutningen om å avhende kystkorvettene.
— Det er en beslutning mange stiller seg komplett uforstående til. Norge har jo promotert kystkorvettene. Vi har forsøkt å selge dem. Endel nasjoner på sjøsiden har jo sett hvilke formidabel kapasitet korvettene er. Det er fantastiske plattformer. Det er en multiplattform og trenger ikke bare brukes til en maritim rolle. Du kan bruke den til innhenting. Du kan levere ild mot land. Og den kan forflytte seg svært hurtig. En sjøfartsnasjon som Norge burde jo hatt et sted mellom 15 og 20 av korvettene. Det har vært diskutert blant annet bruk av kystkorvettene til innhenting som en del av pakken av assurance measures (NATO-tiltak for å styrke kollektiv sikkerhet, red.anm), kombinert med Kystjegerkommandoen (KJK), sier offiseren. Han legger til:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— Vi driter jo i eget reir. Det er nok en del offiserer som finner det pinlig å gå ut og si at den kapasiteten vi presenterte på forrige møte den har vi nå lagt ned. Og den kapasiteten vi presenterte på møtet før det igjen, den har vi bestemt oss for å utfase. Og så hevder vi at F-35 kan overta for korvettene. Men i all verden: Skal et fly erstatte en marinefartøy? Det må du forklare oss, er responsen fra andre land i NATO. Det skaper en del diskusjoner, sier kilden til Aldrimer.no.
Vil ikke kommentere

Heller ikke her ønsker Forsvarsstaben å kommentere opplysningene, om reaksjonene på Norges beslutning om å avhende korvettene.
«Forsvaret kan ikke kommentere disse påstandene», skriver talsmann Frank Sølvsberg i sitt e-post-svar til Aldrimer.no.
NATO-offiseren tror Norge har eksponert seg for kritikk ved å være ganske åpen på vurderinger og disposisjoner.
— Det har nok også litt med den norske kulturen å gjøre. Vi er ganske åpne på en del områder. Det vi ikke innser er at vi stiller oss blottlagt for hugg. Vi fatter en del beslutninger som fremstår som helt ulogiske. Det er jo ikke opp til NATO å forsøke å overstyre. Men NATO har slått fast at Norge i alle fall må ta sin del av ansvaret for overvåkingen, i alle fall av vår egen kyst, sier NATO-kilden.
Aldrimer.no har kontaktet NATOs maritime kommando (MARCOM) for en kommentar til denne nyhetssaken. Vi har ikke mottatt noe svar på vår henvendelse.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.


5 comments
Kurt Arne Johannessen
05/10/2017 at 15:56
Nedleggelsen av Olavsvern, utfasingen av korvettene, nedleggelsen av Andøya Flystasjon.. Det er nok av eksempler på at norsk forsvarspolitikk er på ville veier..
Jørn
05/10/2017 at 16:19
Nok en god artikkel, men dere bør ikke omtale P3 Orion som overvåkningsfly. Maritime patruljefly er mer korrekt betegnelse. Ellers keep up the good work!
Ola Mosberg
05/10/2017 at 16:21
Her må være noe himmelropende galt med norsk forsvarsplanlegging. Er det politiske amatører som overrider fagfolkene i Forsvaret, eller er det redsel for ikke å gjøre karriere som gjør at offiserer snakker politikere og embetsmenn etter munnen. Nå har det de siste dagene kommet for en dag at norsk forsvarsplanleggingen er helt på ville veier, Ref forsker/orlogskaptein Strømmen. Nå må det taes samling i bunn, men det er kanskje ikke så enkelt med den forsvarsministeren og statsministeren vi har. De er overhode ikke interessert i det norske Forsvaret.
Jørn
05/10/2017 at 19:58
Jeg tror (med vekt på tror) at en del av problemet som har vokst frem over de siste +/- 25 år er at Forsvarssjefene har innsett at de ikke får pengene de trenger for å bygge det Forsvaret man mener man behøver. I steden for å ta den kampen (og potensielt tape) ber man om mengden midler man tror er realistisk oppnåelig. Planlegging i ordets reelle forstand har det følgelig vært skralt med…
Når det gjelder å snakke etter munnen tror jeg du er inne på noe. Før Strømmen & Co kom på banen nylig, hadde alle de som i det siste året eller så uttalte seg kritisk om Forsvarspolitikken en påfallende ting til felles; de var pensjonerte Generaler / Admiraler.
Christoffer B
07/10/2017 at 15:48
@Jørn
Jeg tror du har rett Jørn. Man har ikke fått de pengene man ønsker seg, og det blir etterhvert et veldig stort problem når man på tross av dette gjør investeringer og forandringer som om man får de pengene man ønsker seg.
I Forsvarsdepartementets byråkratisk tankegang har man da 3 valg:
1. Man kan kutte vekk de delene av Forsvaret som man ikke ser behov for innen for gjeldene budsjettperioder (les mobiliseringsforsvaret).
2. Man kan «effektivisere» infrastrukturen ved å sentralisere aktiviteten til noen få lokasjoner (les vekk med Olavsvern, Bodø, Andøya, Bardufoss m.f.) En artig liten funfact her er at denne typen «effektivisering» i Staten alltid ser ut til å bli dyrere enn status quo.
3. Man kan kutte vekk mindre avdelinger som man antar ikke vil yte mye intern motstand eller bli lagt merke til i media (les kampluftvern, kystjegerne, korvettene, Sjøheimevernet m.f.).
I Norge er vi vel iferd med å gå for alle tre alternativene. I tillegg har vi valgt å bare gjøre disse «effektiviseringene» i den operative delen av Forsvaret. Den administrative delen av Forsvaret er større enn noen gang og vi bruker neste 70% av forsvarsbudsjettet på andre ting enn det som faktisk skal forsvare landet i en krisesituasjon.
Alt dette har gjort at vi har fått et meget bra – men lite – innsatsforsvar for å gjøre amerikanerne fornøyde i Afghanistan og Irak, men vi har ikke lenger ressurser til å passe på oss selv. Som en ironisk vri på det hele ønsker nå amerikanerne å stasjonere overvåkingsfly på en base Forsvaret prøver å legge ned og forlegger soldater i en leir i Indre Troms fra den tiden da Norge hadde en hær.
Danmark har valgt samme retningen som Norge, avskaffet sitt nasjonale forsvar til fordel for innsatsstyrker til utenlandsoperasjoner. Likevel får de kvantitativt mer forsvar igjen for mindre penger enn det Norge gjør. Finland har valgt å beholde et nasjonalt forsvar etter de linjene Norge hadde før den kalde krigens slutt. De får mye mer forsvar igjen for mindre penger. Begge disse landene har i tillegg forholdsvis like kostnadsnivå når det kommer til lønninger og lignende.