
Det er sannsynlig at norsk territorialfarvann allerede er blitt krenket av russiske ubåter. Det fastslår den svensk-amerikanske forsvarseksperten Magnus Nordenman.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Nordenman er direktør for prosjektet «Transatlantic Security Initiative» på «Brent Scowcroft Center on International Security» ved tenketanken Atlantic Council i Washington D.C. Det har de siste par-tre årene vært flere ubåtobservasjoner langs norskekysten og i den svenske skjærgården.
I Atlanterhavet, i Østersjøen og andre deler av verden pågår det en løpende klappjakt på russiske ubåter, for å avdekke hvor disse befinner seg.
Les mer: – Blir stadig mer krevende å oppdage
Les mer: Derfor trenger Norge nye P-8A overvåkingsfly
Les mer: Massiv ubåtjakt langs norskekysten
Den største trusselen
— Stadig mer aktive russiske ubåter er den største sikkerhetspolitiske trusselen i dag, konstaterer Nordenman. Den anerkjente forskeren sier at Russland har betydelig forbedret sin maritime kapasitet, ikke minst i nordområdene.
Les mer: Russland: Svalbard kan utløse krig

— Bildet er litt sammensatt. Ser vi Nordflåten slik den fremstod i Sovjetunionens dager? spør Nordenman og gir selv svaret.
— Nei. Er russerne mer aktive enn det de var før? Definitivt. Er de dyktigere enn de var før? Absolutt. Er ubåtene deres mer avanserte enn før? Absolutt. Dette er nå kommet i fokus i Washington igjen, etter 20 år der man har trodd at Nordflåten var klar for skrapgården. Beslutningstakere i DC anser nå igjen Russland som en konkurrent i det maritime domenet, sier Nordenman til Aldrimer.no.
Kryssermissiler
Samtidig har de russiske ubåtene kraftig forbedret sine våpensystemer og har fått missilsystemer som NATO i dag mangler effektive mottiltak mot. Dette gjelder blant annet det supersoniske kryssermissilet Kalibr, som kan skytes ut selv om ubåtene ligger i neddykket posisjon.
Les mer: – Kan ødelegge hele Atlanterhavsflåten
Les mer: Russland testet atomtriaden i nord
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— En særskilt bekymring er russiske ubåters evne til å avfyre kryssermissiler. Dette var Russland aldri spesielt gode på i den kalde krigen. Men nå har de for alvor etablert en slik kapasitet. Det er betydelig bekymring knyttet til akkurat dette på denne siden av Atlanteren. Folk snakker om den russiske marinens comeback. Men det er ikke sammenlignbart med Sovjetunionens dager, hva gjelder antall, sier Nordenman.
Lå nede i 20 år
— Hvor vågale er russerne når de gjennomfører sine ubåtoperasjoner? Det har vært flere ubåtobservasjoner langs kysten av Norge som det ikke er noen god forklaring på. Hvor tett til territorialfarvannet til NATO-landene opererer de russiske ubåtene?
— Det er et godt spørsmål. Det er et åpent spørsmål hvor gode de er. Men de blir helt klart bedre. De forbedrer sine kapasiteter og øvelser. Baksiden av medaljen er at vi også må spørre hvor dårlige vi er. Og da mener jeg NATO, de vestlige land, svarer Nordenman og legger til:
— Antiubåtkrigføring er jo noe man ikke drev med i over 20 år. Norske maritime overvåkingsfly holdt et øye med Nordflåten, i tillegg til å drive med fiskeriinspeksjoner og patruljeflyving. Men ASW (anti submarine warfare, red.anm) er noe du må stadig trene på, igjen og igjen, for å bli god på.
Interessen eksploderte
Siden 2014 har etterspørselen etter MPA-kapasiteter og etterretning om bevegelsene til russiske ubåter nærmest eksplodert i NATO. To russiske ubåter som tok seg helt ubemerket til østkysten av USA og overrumplet hele det amerikanske forsvaret ved å plutselig vise seg fram tett inntil den amerikanske kystlinjen var en viktig årsak til taktskiftet.
Les mer: Russisk ubåtbølge i nord
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— Jeg tror NATO, USA og i en viss utstrekning Norge erkjenner viktigheten av antiubåtoperasjoner gitt de store kystområdene man er omgitt med, og at det er behov for ulike sensorplattformer og overvåkningsdekning, sier Nordenman diplomatisk, som en indirekte referanse til at Norge over tid ikke har greidd å produsere mange nok tokt med de norske P-3C Orion overvåkingsflyene fra 333 Skvadron på Andøya flystasjon.
Les mer: Svekket Orion-kapasitet er farlig
Les mer: Ingen Orion-flyvninger på over en uke
Les mer: Orion flyr allerede for lite
Les mer: Er varslet om Orion-krise
Les mer: Svekket Orion-kapasitet er farlig
Les mer: Gikk glipp av russisk våpentest
Oppsiktsvekkende ubåtobservasjoner
Det var i fjor en rekke oppsiktsvekkende ubåtobservasjoner langs norskekysten, men der Forsvaret ble kritisert for å fremstå som uinteressert og ute av stand til å foreta reell kontroll av om observasjonene var reelle og om det øyenvitner hadde sett kunne være russiske ubåter.
Les mer: Ubåtobservasjonen som ble dysset ned
Les mer: Ingen kunne sjekke ubåtobservasjonen
Les mer: Ubåtobservasjon ikke meldt til regjeringen
Les mer: Ekspert: – En svært alvorlig krenkelse
Les mer: To nye observasjoner av ukjent ubåt
Les mer: Fiskeskøyte nær kollisjon med ubåt
Les mer: Nær kollisjon med uidentifisert farkost
Krenker grensene
— Er det sannsynlig eller usannsynlig at Russland systematisk tester forsvarssystemene til Norge og andre NATO-land og hva landene greier å oppdage ved å bevisst krenke territorialgrensene med sine ubåter?
— Jeg vil si at det er høyst sannsynlig, Vi har sett indikasjoner både i Storbritannia, Frankrike, Sverige og Finland på dette. Det er sannsynlig, ja, svarer den svensk-amerikanske forskeren.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— Er det tekniske motivasjoner bak disse operasjonene eller er det også strategisk kommunikasjon fra Russlands side, som en slags påminnelse til landene om at de bør ha en ydmyk og forsiktig linje i forhold til Russland?
— Begge deler.
— Så begge deler, både trening og stratcom, som en påminnelse til regjeringene i disse landene?
— Ja. Jeg ville ikke ha sagt at det er så mye en påminnelse til de som styrer. Det er mer en påminnelse om at Russland mener de kan gjøre som de vil. Strategisk sett, er jo egentlig Russland den svake part i denne konkurransen. De prøver å vise fram at de har nye kapasiteter, og at andre bør være forsiktige, samt at de forsøker å skape usikkerhet hos politiske beslutningstakere, sier Nordenman.
— Å være flamboyant har sine fordeler?
— Nettopp.
Trener på lynangrep
Flere forsvarsanalytikere som Aldrimer.no har snakket med mener Russlands fokus er å etablere en evne til militært å gjennomføre lynangrep, etterfulgt av en rask tilbaketrekking, slik at NATO aldri rekker å utløse artikkel 5. Kanskje etterfulgt av nektelsesoperasjoner, der formålet er å gjøre det umulig eller i alle fall ytterst krevende for NATO å fremføre styrkeforsterkninger.
Formålet er å skape kaos og forvirring i NATO i en mulig konfliktsituasjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

— Det er en vurdering jeg er enig i, sier Nordenman og avslutter med en formaning og advarsel til norske og andre vestlige politikere.
— Historisk har vi sett at når Russland ikke møter motstand, blir de modigere og modigere og stadig dristigere. De bør møte en fast motreaksjon og grensesetting, i dette tilfellet ved å vise Russland at vi kan se og finne deres ubåter og samtidig være tydelige på at vi ikke ønsker dem her og tvinge dem bort. Hvis ikke det skjer, vil russerne fortsette å teste grensene, sier Nordenman og legger til:
— Dette er ikke unikt i nordområdene. Det er et russisk adferdsmønster. De vil fortsette å dytte dersom noen ikke dytter tibake.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

