BEKYMRET: Torbjørn Bongo, nestleder i Norges offisersforbund (NOF), slår fast at han er bekymret etter flere av Erna Solbergs uttalelser om forsvarsspørsmål. Foto: ALDRIMER.NO
Erna Solberg har sagt at hun ikke tror på noen ny storkrig i Europa. – Noen av de uttalelsene har gjort meg bekymret, sier nestleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund og får støtte fra flere forsvarseksperter. Solberg selv mener hun har god kriseforståelse.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
På NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 var Norge med på å vedta at alle NATOs medlemsland innen 2024 skulle heve forsvarsbudsjettene til minst to prosent av BNP. Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen tviler på at Norge kommer til å overholde den lovnaden.
Forsvarsekspert og tidligere flaggkommandør Jacob Børresen. Foto: ALDRIMER.NO
– Det har jeg ingen tro på, det er helt usannsynlig, mener Børresen.
Han sier at to-prosentmålet har kommet på den politiske agendaen i Norge, gjennom blant annet Senterpartiet, Frp og Høyre sine landsmøtevedtak.
– Vår statsminister Erna Solberg har uttalt at hennes langsiktige målsetting er å få forsvarsbudsjettet opp på to prosent av bruttonasjonalprodukt, men ikke i denne planperioden, gjengir Børresen.
Les også: Frp: 180 milliarder og 2 prosent innen 2024
Les også: Siv Jensen: – Forsvaret skal styrkes
«Prosentmål tull»
I et portrettintervju med Forsvarets forum fra 24. juni 2015 er Erna Solberg sitert på at hun «synes prosentmål er tull».
I intervjuet sier Solberg at det «ikke er et mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne. om vi når to prosent, avhenger av hvor mye norsk økonomi vokser. Det er ikke umulig, men jeg er mer opptatt av å måle hver krone ut fra hvor fornuftig den blir brukt», sa Solberg i intervjuet med Forsvarets forum.
I Forsvaret og NATO blir dette tolket dit at statsministeren mener vedtaket Norge var med på i NATO, var tull og dermed ikke bindende, etter det aldrimer.no har forstått.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HAR IKKE FORSTÅTT: Forsvarseksperter mener at statsminister Erna Solberg ikke fullt ut forstår krisepotensialet i verden i dag og undrer seg over flere av hennes uttalelser. Her fra fremleggelsen av regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret 17. juni i år. Foto: FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
– Det er et stort problem, for da har ikke statsministeren forstått en av de viktigste forutsetningene i planleggingen av Forsvaret, mener Torbjørn Bongo, nestleder i NOF.
I utakt med velgerne
På Høyres landsmøte i april i år slo Solberg ned et forsvarsopprør i egne rekker. Hennes eget fylkeslag og andre sentrale politikere ville det skulle vedtas en frist for innføring av to-prosentmålet innen 2024 og med et krav om 1,8 prosent innen 2020. I stedet ble to-prosentmålet innført som et såkalt «langsiktig mål».
En meningsmåling* gjennomført av Ipsos MMI for aldrimer.no viser at Erna Solberg er i utakt både med det norske folk og sine egne velgere.
(Artikkelen fortsetter under nyhetsgrafikken)
70 prosent av Høyres velgere mener forsvarsbudsjettet bør heves til to prosent av BNP innen 2024 i tråd med NATO-vedtaket. 10 prosent er enig med Solberg om at det ikke bør være et mål, mens 20 prosent svarer «vet ikke».
(Artikkelen fortsetter under nyhetsgrafikken)
Også i befolkningen totalt sett er det flertall for å gjennomføre NATO-vedtaket. 54 prosent av alle nordmenn i meningsmålingen svarer at Norge bør oppfylle NATO-vedtaket om forsvarsbudsjett på to prosent av BNP innen 2024, mens 15 prosent svarer «nei» og 31 prosent «vet ikke».
Les også: Erna Solberg i utakt med folket og sine egne
Tror ikke på krig i Europa
I et intervju med VG i mai 2015 i forbindelse med 70-årsmarkeringen av frigjøringen av Norge slo også Erna Solberg fast at hun ikke tror på noen ny storkrig i Europa.
– Jeg tror ikke det. Så lenge vi sitter med atomvåpen, så er kostnaden så høy at den terrorbalansen vil alltid ligge i bunn. Men det vi kan oppleve, er militært press, som spesialoperasjoner og cyberkrigføring. Så det er viktig når vi skal se på Forsvaret nå, at vi må være forberedt på det, var Solberg sitert på i VG.
Uttalelsen til Solberg om at hun ikke tror på krig i Europa har fått mange i forsvarsmiljøet til å reagere.
– Har gjort meg bekymret
Jens Jahren, leder av Befalets fellesorganisasjon (BFO). Foto: ALDRIMER.NO
– Det å spå om hva som er i framtiden, det er veldig vanskelig. Og det var veldig mange som var overrasket over at vi ble stående på Balkan-området så lenge, og det som skjedde på Balkan, det var ingen som så det i forkant. Det var veldig få som så det som kom som et scenario fra 2001 og utover i Afghanistan, så det å gå ut og si sånne ting sikkert, det ville jeg være veldig, veldig forsiktig med, sier BFO-leder Jens Jahren.
Han får støtte av NFO-nestleder Torbjørn Bongo.
– Noen av de uttalelsene har gjort meg bekymret, sier Bongo.
– Statsministeren har et særdeles ansvar
– Er det statsministeren som sitter med det endelige ansvaret for hvilket forsvar landet har, og om staten leverer tilfredsstillende på å forsvare sine egne innbyggere?
– Uten tvil. Statsministeren som leder av kollegiet regjeringa, har på en måte et særdeles stort ansvar for hvordan vår forsvarsevne er, sier Bongo.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VIL IKKE SVARE: Forsvarsekspert og forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, vil helst ikke svare på hva han mener om Erna Solbergs uttalelser om at hun ikke tror det kan bli ny storkrig i Europa. Foto: ALDRIMER.NO
NUPI- og Sjøkrigsskolen-forsker Ståle Ulriksen blir stille i sju sekunder når han får spørsmål om statsminister Erna Solberg sin spådom om at det ikke blir noen ny krig i Europa.
– Nei, jeg har ikke lyst til å kommentere det engang, sier Ulriksen og smiler litt beklemt.
Statsminister Erna Solberg mener regjeringens forslag til langtidsplan tar opp i seg denne bekymringen.
– Vi forstår utfordringene
– Det er mange som mener at dere ikke prioriterer Forsvaret, og at du personlig ikke har den nødvendige kriseforståelsen av hvor farlig den sikkerhetspolitiske situasjonen er. Undervurderer du personlig dette?
– Nei, det gjør jeg ikke. Og denne langtidsmeldingen som vi har lagt frem, viser jo nettopp at denne regjeringen forstår utfordringene og bidrar med et solid …, dette er et historisk løft for Forsvaret. Det er den største økningen som er gjort på mange, mange år. Vi kommer til å se et helt annet og mer sammenhengende og bedre forsvar, som bakgrunn for dette. Og er det en ting jeg har jobbet mye med i mitt liv, så er det sikkerhetspolitikk. Og det er viktig å si: Vi skal innføre det, vi skal fase, vi skal få et bedre forsvar framover, og ikke minst skal vi få et forsvar som er i balanse, sier statsminister Erna Solberg til aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
AVBRØT: Da aldrimer.no forsøkte å spørre statsminister Erna Solberg om kritikken mot henne ble intervjuet raskt avbrutt av kommunikasjonssjef Trude Måseide. Foto: ALDRIMER.NO
Men da aldrimer.no forsøkte å konfrontere Erna Solberg med kritikken fra forsvarseksperter sim beskylder henne for manglende kriseforståelse, ble intervjuet raskt avbrutt av kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor.
– Jeg har ikke sett dokumentaren, så jeg kan ikke kommentere noe jeg ikke vet noe om, sa Solberg og gikk videre til neste intervju.
– Ikke styr etter håpefulle scenarioer
Ståle Ulriksen mener politikerne må være forberedt på at det kan bli en ny storkrig. Dersom dette skjer, er det ikke sikkert at Norge får den hjelpen vi trenger.
– Med den strukturen vi har i dag, og den beredskapen vi har i dag, vil vi slite hardt med å få noe særlig opp på beina, ja, sier Ulriksen.
Forsvarsekspert Asle Toje. Foto: ALDRIMER.NO
Forsker Asle Toje tror ikke på storkrig i Europa. Han mener likevel forsvarsstrukturen vår ikke kan styres av det gjeldende sikkerhetsbildet til enhver tid.
– Er det sannsynlig med en stor krig i Europa? Nei, det vil jeg ikke si. Men vi har aldri hatt Forsvaret på grunn av hva vi tror kommer til å skje. Vi har et forsvar i forhold til hva vi frykter kan skje, påpeker Toje.
– Vi bør la det styre vår forsvarsplanlegging, og ikke håpefulle scenarioer om at krig ikke lenger er relevant mellom stater, legger Toje til.
– Krig alltid en risiko
Børresen tror ikke en ny storkrig lurer rett rundt hjørnet, men advarer også mot å utelukke tanken om en krig som truer Norge.
– Jeg tror risikoen er relativt liten for en ny storkrig. Men slik verdenssamfunnet av stater er skrudd sammen, så er krig alltid en mulighet. Det finnes ingen overnasjonal myndighet med makt til å håndheve krigsforbudet i FN-pakten. Vi vet at det betyr at stormakter bruker makt når det passer dem, når det tjener deres hensikt og målsetting, om nødvendig i strid med folkeretten, sier Børresen.
– Ikke bare Russland
– Det gjelder ikke bare i Russland. Det gjelder vår kjære allierte USA, selvfølgelig. Angrepet på Irak, USAs opptreden i Latin-Amerika. Det gjelder Kina. Kriger med Vietnam, India, i Korea. Det gjelder Storbritannia og Frankrike. Angrepet på Egypt i 1950-årene da Egypt nasjonaliserte Suezkanalen. Altså, gjennom historien helt systematisk. Stormaktene bruker militær makt i strid med folkeretten når det passer dem, sier Børresen.
Han legger til at ingen kan spå med sikkerhet hvordan situasjonen ser ut om noen år. Derfor er det tryggest å være føre var.
– Og vår skjebne som småstat er at vi er nabo til en slik stormakt (Russland, red. anm.), og det gjør at vi bør holde forsvaret vårt i orden, for å blokkere for fristede handlemåter for stormakter som kan gjøre det ubehagelig for oss, sier Børresen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
