ANALYSE: Hurtigrutens håndtering av smitteutbruddet på cruiseskipet MS Roald Amundsen har vært en oppvisning i elendig håndtering. Både før, under og etter at utbruddet var et faktum. Konsekvensen er en ytterst alvorlig situasjon, som kan føre til at en smittebølge nummer to vil skylle over landet.
kjetil@aldrimer.no
Onsdag i forrige uke ble Folkehelseinstituttet (FHI) varslet av kommunelegen i Hadsel kommune om at en av passasjerene på et Hurtigruten-cruise til Svalbard 17. – 24. juli hadde testet positivt for covid-19. FHI varslet videre skipslegen ombord i MS Roald Amundsen og anbefalte Hurtigruten å varsle passasjerene. Men det gjorde ikke selskapet. Uvisst hvorfor. Da fire besetningsmedlemmer fredag testet positivt for Covid-19-smitte, hadde MS Roald Amundsen allerede sluppet i land passasjerene fra cruise nummer to ved kai i Tromsø. Selskapet hevdet at de på det tidspunktet ikke hadde noen grunn til å mistenke Covid-19.
Hvis Hurtigruten har brutt loven, bør selskapet få en klekkelig foretaksstraff. Men aller størst er omdømmekrisen for selskapet.
I dag vet vi at dette er objektivt feilaktig. Hurtigruten VISSTE onsdag at en av passasjerene få dager etter cruise nummer en testet positivt. Deretter ble flere av det filipinske mannskapet ombord syke og ble isolert ombord. Disse to tingene i kombinasjon gjør at Hurtigruten utifra ordinære smittevernhensyn skulle ha valgt å isolere alle ombord. Likevel valgte Hurtigruten å slippe alle passasjerene i land, slik at de ble spredt for alle vinder. Først flere timer i etterkant ble Tromsø kommune varslet om at fire av besetningsmedlemmene hadde testet positivt. Da ventet en smittesporingsjobb fra helvete. FHI sendte denne helgen ut en melding om at minst 69 kommuner er berørt av smitteutbruddet. Det forteller noe om dimensjonene ved dette utbruddet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det var 177 passasjerer og 160 besetningsmedlemmer om bord i MS Roald Amundsen da skipet natt til fredag vendte tilbake fra Svalbard til Tromsø. Søndag kveld hadde minst 36 besetningsmedlemmer og fire passasjerer testet positivt for smitte. Og fortsatt pågår testingen for fullt. FHI slo søndag fast at dette allerede er å betrakte som et stort utbrudd og gir uttrykk for bekymring. Likevel ville FHI fortsatt ikke gi ut noen liste over hvilke kommuner som er berørt, og viser til personvernhensyn. Det er en pussig begrunnelse, som muligens vitner om frykt for mer personvernvernkritikk etter fadesen med appen Smittesporing. Men tilbakeholdelsen av informasjonen er ytterst problematisk fordi publikum trenger informasjon om hvor det kan være nødvendig å være ekstra aktpågivende. Det er også slik at smittesporingsarbeidet i de forskjellige kommunene er av ganske varierende kvalitet. Men foreløpig har FHI sluppet unna et kritisk søkelys, fordi overtrampene fra Hurtigrutens side er såpass overveldende.
Tidligere var Hurtigruten et merkenavn nordmenn flest følte stolthet over. Selskapet har markedsført seg som et selskap som satser på bærekraft og etisk drift. Det renommeet er det ikke mye igjen av akkurat nå.
I løpet av helgen er det også kommet fram at de fleste besetningsmedlemmene er fra Filippinene, som er et såkalt rødmerket land. Besetningsmedlemmene ble testet for Korona-smitte før de dro fra Fillipinene, men ikke etter reisen. Hurtigruten har deretter lagt til grunn at norske smittevernregler ikke gjelder ombord, bare internasjonale regler. Det betyr at mannskapet har utført sitt arbeid og omgått passasjerer i karantenetiden ombord. Gitt det vi vet om at cruisefartøyer er å betrakte som rene smittebomber dersom det kommer smitte ombord, er dette alene så uvettig at undertegnede neppe kommer til å bli kunde hos Hurtigruten med det aller første. Jeg er ikke alene om å reagere. Reaksjonene har vært massive og bortimot ensidig negative mot Hurtigrutens håndtering av saken.
Dette smitteutbruddet skal nå etterforskes av politiet, for å klarlegge om Hurtigrutens unnlatelsessynder og det faktum at Hurtigruten unnlot å slå alarm representerer brudd på Lov om smittevern. Hvis Hurtigruten har brutt loven, bør selskapet få en klekkelig foretaksstraff. Men aller størst er omdømmekrisen for selskapet. Tidligere var Hurtigruten et merkenavn nordmenn flest følte stolthet over. Selskapet har markedsført seg som et selskap som satser på bærekraft og etisk drift. Det renommeet er det ikke mye igjen av akkurat nå. Det viser igjen, nok en gang, at tillit bygd opp gjennom tiår kan rives ned i løpet av bare noen få timer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det har ikke hjulpet på krisen at selskapets toppsjef Daniel Skjeldam i de fleste medieopptredener ikke har evnet å vise at han og selskapet tar krisen på tilstrekkelig alvor. Hverken i tonefall, i budskapet han har framført eller i kroppsspråk har Skjeldam vist tilstrekkelig ydmykhet. Hurtigruten har ikke vært i nærheten av å ta den selvkritikk som saken krever, og det har gjort krisen større. Et avgjørende punkt her er da det kom fram at Hurtigruten allerede onsdag ble bedt av FHI om å varsle alle passasjerene om mulig smitterisiko. Ikke bare unnlot Hurtigruten å følge rådet, men selskapet ga feilinformasjon fredag og påsto at de ikke hadde grunn til å mistenke Covid-19. Konfrontert med selskapets egen feilinformasjon evnet Skjeldam ikke å ta ansvar. Her burde selskapet ha lagt seg paddeflat og tatt alvorlig selvkritikk, med et tonefall som viste at han var ydmyk. I stedet trakk toppsjefen nærmest på skuldrene og sa at den informasjonen ikke hadde kommet fram til de som tok avgjørelsen. Hvorfor hadde ikke det skjedd? Nei, det var det for tidlig å si noe om, svarte toppsjefen. Og tidligere, i samme nyhetssending, kunne vi se Hurtigrutens sjef som smilende møtte reportere tidligere på dagen.
I Nord-Norge er det blitt lagt behørig merke til at Hurtigrutens toppsjef ikke har tatt seg tid til å sette seg på et fly nordover for å møte de som er sterkest berørt av krisen. Kommuneledelsen og innbyggerne i Tromsø kommune. Det forsterker ytterligere inntrykket av et selskap som hverken forstår eller evner å kommunisere at man forstår alvoret i saken.
Mye tyder på at Hurtigruten rett og slett tok en råsjans, og satset på at det skulle gå bra, i stedet for å være føre var.
En slik håndtering får det til å vrenge seg i magen på alle de av oss som har følt pandemien på kroppen de siste månedene, og det er de aller fleste av oss. Det omfattende smitteutbruddet som Hurtigruten har bidratt til kan gi Norge en smittebølge nummer to. Det kan skape omkostninger i tap av både menneskeliv og arbeidsplasser. Dersom samfunnet må stenges ned igjen, vil ytterligere tusenvis av personer miste jobbene sine og næringsgrunnlaget i en rekke bransjer bli ytterligere svekket. Det kan påføre Norge ytterligere, ubotelig skade. Mye tyder på at Hurtigruten rett og slett tok en råsjans, og satset på at det skulle gå bra, i stedet for å være føre var og å være med på dugnaden for å avverge unødvendig smitte. I stedet befinner selskapet seg nå i en krise som kan true selskapets eksistens. Den er ganske selvforskyldt.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.