Heimevernets innsatsstyrker har fått beskjed om nye kutt i treningsmengde. Nå skal soldater trene bare 10 dager hvert år, mens befal vil få inntil 15 dager trening hvert år. Det er også usikkert om Heimevernet får tilført nytt personell i 2022.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Heimevernet står for øyeblikket på «gul status» og er ikke fullt ut operativt dersom det oppstår en konfliktsituasjon.
Det forteller kilder på ulike nivåer i Heimevernet.
Sterke reaksjoner
Den siste beskjeden om kutt i treningsmengde for innsatsstyrkene, som kom for noen dager siden, vekker sterke reaksjoner blant HV-personellet. Mange mener at innsatsstyrkene med det nye nivået for treningsmengde ikke lenger vil være i stand til å opprettholde dagens kompetanse og kapasiteter.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
— Dette innebærer i praksis at vi styrer mot en avvikling av innsatsstyrkene, sier et befal i innsatsstyrkene.
Stadig færre dager
Heimevernets «elitestyrker», de såkalte innsatsstyrkene, har fått lite trening og øving de siste årene. Soldatene i i-styrkene har i sine kontrakter at de skal ha inntil 30 dager med trening hver år.
For få dager siden fikk soldatene i innsatsstyrkene beskjed om at treningsmengden må kuttes ytterligere.
«De har kontrakt på inntil 30 døgn i året, men får trene ti. Dette er for lite. Vi opplever at soldater sier opp kontraktene på grunn av dette. De opplever ikke progresjon, men heller at man sliter med å holde seg på nivå», sier en forsvarskilde som selv har HV-bakgrunn.
Presset driftsbudsjett
Årsaken til det nye kuttet i treningsmengde skal være svært pressede driftsbudsjetter internt i Forsvaret. I tillegg er det manko på mange artikler som trengs for å utstyre soldater med grunnutstyr. Dette rammer også Heimevernet. Aldrimer.no har de siste dagene også avdekket at HV mangler beredskapsammunisjon.
Les mer: Over 2000 HV-soldater må vente på trening
Les mer: Alvorlig ammunisjonsmangel i Heimevernet
«Øving og trening av Heimevernets styrkestruktur, planlegges ut i fra vårt helhetlige behov for trening, innenfor den ressursrammen Heimevernet har tildelt. Det er ingen vesentlige endringer på ressursrammene for ISTY (innsatsstyrkene, red.anm) fra i fjor til i år», hevder HVs kommunikasjonssjef, oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen. Men han føyer til:
«Det vil være forskjell på hvor mye ulike deler av ISTY trener, avhengig av behov og distriktssjefens prioriteringer.»
Taus om HVs størrelse
Heimevernet har ikke besvart spørsmål om hvor mange soldater det i dag er i innsatsstyrkene i Heimevernet. Den politiske «bestillingen» er 3000, men andre kilder antyder overfor Aldrimer.no at det reelle tallet i dag trolig er langt nærmere 2500.
HVs kommunikasjonssjef avviser imidlertid, uten å svare på spørsmål om størrelsen på dagens HV-styrke, at det er betydelig bortfall av personell som sier opp kontraktene sine, utover den normale avgangen innen HV.
«Det er ingen vesentlig endring på antall personell i Heimevernets innsatsstyrker de siste tre årene, utover en liten økning i antall personell i 2021», skriver Grosberghaugen i en e-post til Aldrimer.no.
Usikkert i 2022
Innad i Heimevernet er det i tillegg informert om at HV risikerer å ikke bli tilført nytt personell i 2022. Rundt 50 prosent av de rundt 8000 som hvert år avtjener verneplikt blir normalt overført til Heimevernet. Årsaken til usikkerhet rundt tilførsel av nytt personell er mangelen innad i Forsvaret på såkalte komplette PBU-satser (PBU = personlig bekledning og utrustning).
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dersom denne styrketilføringen til HV bortfaller ett år kan det bli krevende å opprettholde dagens vedtatte styrkestruktur på rundt 37.000 soldater i områdestrukturen og 3000 soldater i innsatsstyrkene.
Det er betydelig naturlig avgang i HV hver år, noe som skjer ved 55 år for de med befalskole og ved 44 år for annet personell.
«Heimevernet skifter ut ca 10 prosent av personellmassen årlig. Dette tallet er stabilt», skriver HVs kommunikasjonssjef og legger til:
«Utfordring omkring årskull handler om befal og offiserer. De store kullene fra mange befalsskoler som produserte til mobiliseringsforsvaret går mot slutten. Dette innebærer at Heimevernet har et større behov for å utdanne befal selv.»
«Gul status»
Ifølge ulike forsvarskilder, står Heimevernet i dag på såkalt «gul status» hva gjelder operativ evne. Det betyr at Heimevernet ikke er fullt ut operativt i tråd med forsvarssjefens bestilling i det såkalte «Direktiv for operative krav». Da hadde fargekoden «grønn» blitt benyttet.
Det er HV-sjefen, generalmajor Elisabeth Michelsen, som bestemmer hva slags operativ status som meldes oppover.
Dersom en grenstab derimot melder at en forsvarsgren er på «rød status» er det full alarm. Da er kampkraften fullstendig nede for telling.
— Hva er operativ status for Heimevernet, dvs hhv områdestruktur og i-styrkene? Kan det komme endringer her i lys av nedtrekk i treningsmengde og redusert tilførsel av nytt personell?
«Et beredskapsklart heimevern er sjef Heimevernets høyeste prioritet. Dette innebærer fokus på rett bemanning, utrustning og kompetanse. Årlig trening er derfor en prioritert oppgave for Heimevernet. Heimevernet løser pålagte oppdrag innenfor den ressursrammen vi er tildelt», svarer HVs kommunikasjonssjef, oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen. Og legger til:
«Som du er godt kjent med vil ikke Forsvaret kunne gi opplysninger omkring operativ status eller om beredskapsmessige forhold, uavhengig om alt er ok eller om det er utfordringer.»
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
