
Statens havarikommisjon for transport (SHT) er foreløpig tilfreds med hvordan Sjøforsvaret har fulgt opp fregattulykken i november 2018 og fortsatt arbeider med tiltak for å styrke sikkerheten.
kjetil@aldrimer.no
Det opplyser direktør i SHT, William J. Bertheussen, til Aldrimer.no.
Havarikommisjonen har hittil kommet med flere sikkerhetskritiske meldinger samt ti sikkerhetstilrådinger til Sjøforsvaret om tiltak som bør gjennomføres for å skjerpe sikkerheten og for å unngå tilsvarende ulykker i framtiden.
Statens havarikommisjon kom med en foreløpig rapport allerede tre uker etter ulykken, 29. november 2018. Den første og mer fullstendige delrapporten om ulykken ble lagt fram 8. november i fjor, på ettårsdagen for ulykken.

Men kommisjonen fortsetter granskingen, nå av innsatsen og tidslinjen etter kollisjonen fant sted, med fokus på redningsaksjonen og av om fregatten kunne ha vært reddet.
Les mer: Gransker om fregatten kunne vært reddet
Les mer: Tar selvkritikk for håndtering av fregattgransking
Les mer: Gransker fregattulykken: Har gått flere år på skole med forsvarsledelsen
— Imponerer meg
— Føler du at Sjøforsvaret hittil har vært villig til å gripe fatt i de sikkerhetsutfordringene som dere hittil har pekt på etter ulykken?
— Jeg, fagstaben og sjøfartsavdelingen ble invitert til et navigasjonssymposium som Marinen holdt i Bergen der de hadde med rubb og stubb av det som var av navigatører. Det imponerer meg hva Forsvaret setter inn av ressurser når de først kaster seg rundt. Det må jeg si. De har personell, kompetanse. Når de først bestemmer seg, er det ikke slik at de skusler med ressursene. De setter kanskje 16 personer på saken, og lager nye programmer. Det er bare imponerende, svarer William J. Bertheussen.
Les mer: Slik følger Sjøforsvaret opp fregattulykken
— Jeg er veldig glad for å se hvordan de kastet seg rundt og prøver å forbedre egne systemer. Hadde det vært slik i det sivile, hadde det kanskje vært annerledes både her og der, konstaterer han og legger til:
— Oppfølgingen til Sjøforsvaret har vært imponerende så langt.
Les mer: Samler ansvaret for ulykkesgranskinger
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Men Sjøforsvaret er fortsatt ikke i mål med alle oppfølgingspunktene etter ulykken. Fortsatt er det ikke installert digitale ferdskrivere (VDR) i de gjenværende fire fregattene, slik havarikommisjonen har anbefalt etter KNM Helge Ingstad-ulykken. Årsaken er at Sjøforsvaret frykter at gradert materiale skal komme på avveie, gitt at betydelige mengder gradert informasjon blir omtalt og diskutert på broen på fregattene.
Blitt mer krevende
Avdelingsdirektør Dag S. Liseth i Statens havarikommisjon gjør det klart at kartleggingsarbeidet etter ulykken har blitt langt mer omfattende fordi KNM Helge Ingstad manglet en slik ferdskriver.

— Ja, det har vært en utfordring. Vi ville fått bedre og mer nøyaktig informasjon dersom det hadde vært en VDR ombord i fartøyet. Det ville ha gitt mer utfyllende informasjon enn det vi denne gangen fikk tilgang til. Vi er i vesentlig grad avhengig av intervjuer og andre typer kilder for å finne den informasjonen vi trenger. Dette ville vi ha fått tilgang til mye enklere dersom det også hadde vært en VDR ombord, sier Liseth til Aldrimer.no.
— Omfanget av undersøkelsene og antall intervjuer er blitt større som en konsekvens?
— Arbeidet for å forstå situasjonen ombord har blitt større i mangel av en VDR. Der rettet vi også en tilråding til Sjøforsvaret om at de bør installere VDR ombord i fartøyene sine.
Han vil ikke gå inn på nøyaktig hvor mange som er blitt intervjuet av havarikommisjonen.
— Nei, det vil jeg ikke. Vi har taushetsplikt og jeg ønsker ikke å gå inn på den type detaljer. Men det er et betydelig antall intervjuer som er gjennomført, sier Liseth.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

