EN FORSVARSSTRATEGI FULL AV HULLER: Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener det rådende militærstrategiske paradigmet i Norge er overmodent for en revisjon. Han støtter sin kollega Tor Ivar Strømmen, som har kommet med ramsalt kritikk av norsk forsvarsplanlegging. Forutsetningen om at NATO uansett kommer til hjelp, er en av tingene forskerne tviler på. Foto: JAKOB ØSTHEIM/FORSVARET
Ståle Ulriksen støtter sin forskerkollega ved Sjøkrigsskolen. Også han mener Norges forsvarsstrategi i stor grad er bygget på sviktende forutsetninger. – Ingen erkjennelse av realitetene, sier Ulriksen om de norske planene for å forsvare landet.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
Forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen publiserte nylig en oppsiktsvekkende fagartikkel der han tar et heftig oppgjør med norsk strategisk tenkning.
Les også: Slakter Norges forsvarsstrategi
Konklusjonene er kraftig kost: Mange av forutsetningene norsk forsvarsplanlegging er bygget på, er i følge forskeren helt usannsynlige. Det gjelder for eksempel NATOs evne til å støtte Norge i en krigssituasjon. Strømmen mener det er mye som taler for at NATO ikke vil klare det.
Orlogskapteinen og forskeren Tor Ivar Strømmen konkluderer også med at det norske Forsvaret i dag er så svakt innrettet at man risikerer å bli «eliminert» uten å ha lykkes med noen effektiv motstand. Selv etter at langtidsplanen er realisert, beskriver Strømmen Forsvaret som «ikke troverdig». Russlands evne og vilje til å besette deler av Norge beskrives derimot som sterkt undervurdert.
Kort oppsummert: Artikkelen er et nådeløst angrep på organisering, finansiering og prioritering i det norske forsvaret. Og nå får Strømmen støtte av kolleger.
STØTTER KOLLEGAEN: Forsker Ståle Ulriksen er enig i den sterke kritikken mot Norges strategiske valg. Foto: ALDRIMER.NO
– Vi er veldig sårbare
Forsker Ståle Ulriksen jobber også på Sjøkrigsskolen. Han regnes som en av Norges fremste eksperter på sjøforsvar, og har en fortid som assisterende direktør på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Ulriksen mener det som kollegaen nå påpeker, er svært viktig og bør utløse en debatt.
– Noe av det viktigste er dette med NATO. Den norske langtidsplanen lener seg enormt tungt på NATO. Men hva gjør vi dersom det ikke fungerer? Vi satser alt på ett kort, både strategisk og operasjonelt, med jagerfly. Da blir vi veldig sårbare, forutsigbare og lette å ta, sier Ulriksen til Aldrimer.no.
– Men hva tenker du om det Strømmen skriver, at vi risikerer å bli eliminert før vi rekker å yte motstand av betydning?
– Det er jeg helt enig i.
Les også: – Kan ødelegge hele Atlanterhavsflåten
Les også: – Kritiserer dårlig forsvarsplanlegging
– De undervurderer Russland
Ulriksen mener at Russland i utgangspunktet har liten interesse av Norge så lenge Norge ikke truer Russlands strategiske kapasiteter. Men han mener at Norges geografiske beliggenhet og strategiske betydning likevel gjør landet utsatt. Som sin kollega peker han på at russerne i et gitt scenario kan ønske å utvide sitt Bastionforsvar (forsvaret av den russiske andreslagsevnen, der strategiske atomubåter er tyngdepunktet). Det kan oppleves som livsnødvendig for Russland, og et framskutt bastionforsvar er bare mulig ved å gripe inn overfor Norge, sier han.
Han tror også at atomvåpen på begge sider i en eventuell konflikt ikke nødvendigvis vil hindre et angrep. Det kan derimot hende at terskelen for å bruke atomvåpen blir så høy at det ikke blir en effektiv trussel. Dermed er man tilbake til en situasjon der konvensjonell krigføring fortsatt er høyst relevant.
– Når man diskuterer krig, snakker man gjerne om atomkrig, 3. verdenskrig også videre. Men begrensede konflikter er mye mer sannsynlig: Korte kriger for relativt begrensede mål. Det er det russerne og kineserne planlegger for, sier Ulriksen.
– Hva mener du?
– Man undervurderer Russland og overvurderer USA. De siste 25 årene har USA vært opptatt av Irak, Afghanistan, og så videre. Da trenger de infanteri. Men i en interstatlig krig trenger man jagerfly, hangarskip, ubåter og så videre. Det har de (USA, journ. anm.) alt for få av. Og nå er vi kommet i en situasjon der hendelser andre steder veldig fort kan føre til at Norge trekkes inn. Skjer det, har Russland stor kapasitet. De har planlagt hva de kan gjøre og de har trent på det. Norge og NATO har tilsvarende liten kapasitet, i hvert fall hvis de står overfor et overraskende angrep, sier Ulriksen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Fra den russiske øvelsen «Zapad» i september 2017. Foto: KREML.RU
– Vi må planlegge for dette
Ulriksen understreker at han ikke tror et russisk angrep på Norge er sannsynlig. Tvert imot mener han det er usannsynlig at krig vil bryte ut mellom Norge og Russland. Derimot tror han det er mer sannsynlig at det kan komme til konflikt mellom Russland og NATO.
– Dersom krigen skulle bryte ut, for eksempel i Øst-Europa, kan det fort eskalere. I en slik situasjon kan russerne føle at deres strategiske kapasiteter, selve livsforsikringen, er truet. Da er en russisk strategi basert på et framskutt bastionforsvar sannsynlig. Den russiske vektleggingen av «nektelsesbobler», innføring av kryssermissiler og store antall små fartøyer forsterker fordelene av å bruke deler av norsk territorium i et slikt framskutt bastionforsvar. Dermed handler dette mer om geografi, teknologi og strategi enn om politikk, sier Ulriksen.
Korte kriger for relativt begrensede mål. Det er det russerne og kineserne planlegger for.
Ulriksen mener at Forsvaret og politikere her til lands må planlegge ut fra et «worst case scenario»: Altså at vi kan ha stater nær oss som i en gitt situasjon ikke vil vike tilbake for å bruke våpenmakt.
– Det er jobben vår å vurdere disse scenariene, og planlegge for hva som kan skje. Det handler ikke om å demonisere Russland, men om å forstå hva russerne kan gjøre dersom de føler seg truet. Og det handler om å vurdere hvilke konsekvenser det vil få for Norge. Hvis vi skal planlegge for en krig, må vi vurdere slike scenarier. Og da ser det ikke bra ut for Norges del, sier Ulriksen.
– NORGE MÅ STYRKE HÆREN: Ståle Ulriksen mener at Hæren må ha minst to brigader med minst seks sterke bataljonsstridsgrupper, for å være troverdig. I tillegg er det i følge forskeren viktig å styrke kystforsvaret. Foto: FORSVARET
Et hovedpoeng for Ulriksen er at en del store utviklingstrekk har endret situasjonen kraftig for Norge. Han peker på at Russland, Norges naboland, har brukt militærmakt mot Georgia og Ukraina. To ganger de siste årene er Norge blitt truet med atomvåpen. Russland har også gjennomført en stor opprustning, har grepet inn i valg i utlandet, og driver aktiv cyber- og hybridkrigføring i blant annet Ukraina. De trente også i øvelsen «Zapad» på å angripe vestlige land. Samtidig er det sterke tegn til splittelse og krise både i EU og i NATO. Alle de store NATO-landene har store interne politiske utfordringer. Alt i alt mener Ståle Ulriksen at det rådende militærstrategiske paradigmet i Norge derfor er overmodent for en revisjon.
Situasjonen forverres i følge Ulriksen av at Norge har vedtatt å legge ned nesten hele kystforsvaret. Marinen skal ifølge Forsvarets langtidsplan fase ut korvettene, vi skal bare ha fire nye ubåter, og fregattene mangler fortsatt helikoptre med viktig antiubåtkapasitet. Vi har heller ikke kapasitet til minelegging lenger. Det er i følge forskeren en konsekvens av dårlig planlegging og strategisk forståelse.
– Det er ingen erkjennelse av realitetene. Norske planleggere ser for seg at det kan komme store mengder russiske stridsvogner rullende gjennom Finnmark. Det mener jeg er et svært urealistisk scenario. I et scenario der krig mellom Russland og NATO har brutt ut et annet sted, vil verken den russiske arktiske kommandoen, som ledes av Nordflåten, eller Norge kunne regne med å få store forsterkninger i nord. Om Nordflåten skal sikre basene sine har de bare to brigader som er mulige å bruke offensivt i nord. Nordområdene vil først og fremst være et maritimt krigsteater. Sjøveien er mye mer åpenbar, men mindre forutsigbar – for man vet ikke hvor en landing kan komme. Det innebærer blant annet at Hæren ikke kan planlegge for én klar frontlinje i nord. Etter min mening betyr det at Hæren må ha minst to brigader med minst seks sterke bataljonsstridsgrupper for å være troverdig.
Ståle Ulriksen har også i flere sammenhenger publisert artikler som tar for seg den strategiske utviklingen som berører Norge. Tre av artiklene kan leses under:
Les også: En kommentar til Forsvarsjefens fagmilitære råd (1): NATOs evne og vilje (ekstern lenke)
Les også: En kommentar til Forsvarsjefens fagmilitære råd (2): Strategi og struktur (ekstern lenke)
Les også: Den russiske marinen – status og framtidsutsikter (ekstern lenke, scroll ned til s. 34)
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
S-400: Dette russiske systemet med bakke til luft-missiler kan bli viktig dersom Russland forsøker å opprette en såkalt nektelsesboble. Bilde fra den russiske øvelsen «Zapad» i september 2017. Foto: MIL.RU
Støtter nektelses-scenario
Også Ulriksen tror at NATO-hjelp kan bli svært vanskelig å føre fram til Norge, gitt noen forutsetninger. Da kan det ende med et fait accompli – kanskje katastrofalt for Norge. Beskrivelsen er til forveksling lik det orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen skildrer.
– Om en krig mellom Russland og NATO bryter ut et annet sted, må vi regne med en opptrapping i nord. Før alt smeller, må vi regne med en hybridfase der det skapes kaos. Både cyberangrep og tradisjonell sabotasje er sannsynlig. Og så en åpningsfase med store antall kryssermissiler. De vil prioritere flyplasser og kommandoplasser. I den første fasen må de ødelegge eller stenge ned flybaser både i Norge og i Storbritannia. Dersom man klarer det bare i tre dager, så har man det vinduet man trenger. Da kan de etablere en nektelsesboble, for eksempel ved å landsette missilenheter i Lofoten, Vesterålen og på Svalbard. Da vil det være svært kostbart for NATO å gjøre noe, sier forskeren.
(…) Da er Norges status og skjebne et forhandlingsspørsmål.
Han legger til at russerne – hvis vi først skal diskutere denne typen scenario – må avgjøre en krig svært tidlig. Russerne har betydelige styrker i høy beredskap og kan skaffe seg overlegenhet i en tidlig fase. Om NATO velger å svare vil russerne over tid miste denne overlegenheten. Men har man etablert en nektelsessone i Norge, Barentshavet og Nordsjøen (med luftvernmissiler og sjømålsmissiler) og har atomvåpen i bakhånd, vil kostnadene ved å slå tilbake bli store for NATO. Faren er da at Vesten erkjenner og gradvis aksepterer et fait accompli. Slik har det gått med Krim. Da kommer Norge i en svært vanskelig situasjon, tror Ulriksen. Han deler dermed en helt sentral vurdering med sin kollega Tor Ivar Strømmen.
MANGLER FORTSATT HELIKOPTER: Fregatten KNM Thor Heyerdahl i Altafjorden under øvelsen Joint Viking i mars 2015. Skipet kan også være en illustrasjon på dårlig forsvarsplanlegging: I ti år har det manglet et av sine hovedvåpen, helikopter med antiubåtkapasitet. Foto: PETTER BRENNI GULBRANDSEN / FORSVARET
– Risikerer vi da å ha russiske styrker i Norge? Som verken NATO eller vi kan gjøre noe med?
– Ja. Da er Norges status og skjebne et forhandlingsspørsmål. Dersom en slik konflikt kommer samtidig med en krig i Øst-Asia vil amerikanerne ikke ha kapasitet til å håndtere alt på en gang. Men når det er sagt så har ikke Russland kapasitet til å okkupere hele Norge. Det er viktig å forstå at Norge aldri vil bli utsatt for hele Russlands militærmakt. Og bare en andel av de russiske styrkene i nord kan anvendes mot Norge, resten har andre og viktigere oppgaver. Derfor bør det være mulig og overkommelig for Norge å holde seg med et forsvar som både har en kvalitet og en kvantitet som kan sikre at vi ikke havner i en slik situasjon, avslutter Ulriksen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vårtipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
