NorgeMaktesløse mot de ukjente dronene

Nordsjøen 20170213. Edvard Grieg-plattformen er naboen til Ivar Aasen-plattformen som ligger mellom Sørlige Vikinggraben og Utsirahøyden i Nordsjøen, omlag 175 km vest for Karmøy. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TIDLIG FASE: Forsvaret er fortsatt i en tidlig fase i etableringen av egne dronekapasiteter og antidronesystemer. Et større antidronesystem er ennå ikke anskaffet og leverandør ikke valgt. Det er dermed ingen som trolig kan stanse de fremmede dronene som opererer rundt norske olje- og gassplattformer i Nordsjøen. Her en ferskt utdannet droneinstruktør (flytryggingsoffiser-UAS) fra Luftforsvarets flytaktiske skole som i 2017 viste fram dronen PD-100 Black Hornet. Foto: FORSVARET

Forsvaret har fortsatt ikke etablert ordentlige antidronesystemer som kan benyttes maritimt til å detektere og eventuelt stanse fremmede droner. Det opplyser Forsvarsstaben.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Aldrimer.no skrev torsdag at Equinor har slått alarm om uidentifiserte droner som har operert innenfor sikkerhetssonen til minst tre av selskapets plattformer i Nordsjøen den siste tiden. Forsvarskilder frykter at det er Russland som står bak droneaktiviteten og at denne kan ha som formål å innhente etterretning og eventuelt også oppdatere planverk for mulige sabotasjeaksjoner mot norske olje- og gassinstallasjoner.

Les mer: Slår alarm om ukjente droner i Nordsjøen

Maktesløse

Saken er nå under etterforskning ved Sør-Vest politidistrikt.

Men inntil videre har norske myndigheter ikke mye å stille opp med mot de fremmede dronene.

Det erkjenner Forsvarsstaben overfor Aldrimer.no.

Siden 2017 har det vært flere prosjekter ved våpenskolene i Forsvaret for å utvikle og teste ut antidronesystemer. Det er trolig Forsvaret som må bistå sivile myndigheter dersom det blir aktuelt å iverksette mottiltak mot droneaktiviteten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ANTIDRONESYSTEMER: Antidronesystemer har i flere år vært tilgjengelig hyllevare internasjonalt. Her et antidronesystem som ble utplassert ved den britiske flyplassen Gatwick utenfor London i desember 2018, etter at flyplassen gjentatte ganger var blitt stengt på grunn av nærgående, uidentifiserte droner. Foto: GARETH FULLER/PA/AP/NTB SCANPIX

Droner kan benyttes ikke bare til å kartlegge og innhente etterretning, men også som våpenbærende systemer.

«Forsvaret har pågående prosjekter for å anskaffe antidronesystemer. Disse systemene skal kunne detektere, identifisere, følge og uskadeliggjøre uønskede droner. Per i dag har Forsvaret en viss kapasitet til å stanse/uskadeliggjøre uønskede droner. Disse kapasitetene er mobile og deployerbare», svarer talsperson for forsvarssjefen, oberstløytnant Vegard Norstad Finberg.

Har ikke valgt leverandør

TALSPERSON: Oberstløytnant Vegard Finberg. Foto: FORSVARET

Men denne prosessen er i dag ikke kommet langt nok til at systemene eventuelt kan benyttes på eller ved norske plattformer og andre olje- og gassinstallasjoner.

— Kan slike systemer i dag deployeres maritimt?

«Det største pågående antidroneprosjektet i Forsvaret i dag har fokus på beskyttelse av faste installasjoner. Forsvaret har ikke falt ned på hvilket system eller hvilken leverandør som blir valgt. Det er derfor ikke avklart om deler av dette systemet vil være mulig å deployere maritimt eller på plattformer», erkjenner talspersonen i en e-post til Aldrimer.no.

Han vil ikke svare på om Forsvaret har mottatt noen bistandsanmodning fra sivile norske myndigheter om å bidra til forsterket beredskap rundt norske olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel i lys av droneobservasjonene Aldrimer.no omtalte torsdag.

«Politiet må svare på aktivitet, hendelser og observasjoner knyttet til aktivitet på sokkelen, herunder også eventuelt fremsendte behov for bistand. Forsvaret yter i overkant av 450 bistandsoppdrag til politiet årlig», skriver oberstløytnant Vegard Norstad Finberg.

Flere dilemmaer

Det er betydelige utfordringer knyttet til hvem som egentlig kan ta en beslutning om å skyte ned eller nøytralisere fremmede droner som kommer for nær norske olje- og gassinstallasjoner, understreker ulike kilder overfor Aldrimer.no.

Slik maktbruk er normalt ikke noe operatørselskapene selv kan beslutte, annet enn i nødrettssituasjoner der det er umiddelbar fare for liv og helse. Hvis operatørselskapene hadde slike kapasiteter, noe de i dag ikke har. Det er

Også politiet kan møte tilsvarende utfordringer, fremholdes det overfor Aldrimer.no.

Norsk politi har de siste årene ikke hatt noe fokus på å utvikle antidronesystemer de siste årene, selv om flere politidistrikt har etablert egne dronekapasiteter til bruk som observasjonsplattform ved politiaksjoner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ØVER AKTIVT: Russiske militære styrker øver aktivt på bruk av ulike dronesystemer, noe de har gjort i flere år. Her fra da 2000 russiske soldater var på øvelse i september 2019 i Petsjengadalen, få kilometer fra norskegrensen. Foto: MIL.RU

Folkerettslig er det også slik at dersom norske myndigheter har begrunnet mistanke om at det er en statlig aktør som står bak, må mottiltak iverksettes av norske militære styrker. Det er også en beslutning som kan føre til politisk nøling, fordi å skyte ned eksempelvis russiske droner kan føre til en uønsket eskalering, sett med politiske øyne.

Men utad vil ingen svare på slike spørsmål, heller ikke Petroleumstilsynet, som har ansvaret for å føre tilsyn med sikkerhet og beredskapsspørsmål på norsk sokkel.

— Samhandling nødvendig

«Samhandling mellom petroleumsindustrien og myndigheter er nødvendig for å sikre effektiv håndtering av alle typer fare- og ulykkessituasjoner. Det gjennomføres derfor regelmessige øvelser som inkluderer både private virksomheter og relevante myndigheter», skriver pressekontakt i Petroleumstilsynet, Øyvind Midttun, i en uttalelse. Han bekrefter at Petroleumstilsynet er kjent med droneobservasjonene rundt plattformene på Johan Sverdrup-feltet, Snorre A-feltet og Gullfaks C-feltet. Men han vil ikke gi noen flere detaljer.

— Hva foretar Petroleumstilsynet seg for å forsikre seg om at beredskapen på norsk sokkel er tilfredsstillende?

«På generelt grunnlag: Regelverket stiller krav til beredskap som selskapene er ansvarlige for å følge. Vi fører tilsyn med selskapene for å forsikre oss om at beredskapen er i henhold til regelverket», svarer pressekontakten.

Aldrimer.no stilte torsdag flere spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om sikkerhet og beredskap på norsk sokkel i lys av droneobservasjonene rundt minst tre norske plattformer i Nordsjøen. Disse spørsmålene var ikke besvart da denne artikkelen ble publisert.

Advarte i 2019

I 2019 ble saudiske oljeanlegg angrepet av våpenbærende droner. Det førte til stans ved over halvparten av landets oljeinstallasjoner i flere dager, noe som ga et bortfall på over fem prosent av verdens oljeproduksjon.

ADVARTE: Robert Mood, generalløytnant (p). Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET

Da advarte generalløytnant (p) Robert Mood mot at det samme kan skje i Norge.

– Det er enkelt å ramme norske olje- og gassinstallasjoner med droner. Jeg blir overrasket om de ikke blir angrepet av droner i fremtiden, sa Mood til NRK. Mood er tidligere sjef for Hæren og tidligere norsk militærrepresentant i NATO.

– Vi sliter nok med å ta innover oss de nye truslene fullt og helt, og å planlegge for at disse scenarioene er mer sannsynlige enn at en russisk soldat setter foten over grensen i nord, sa Mood til NRK og la til:

– Det er Norges ansvar å sikre at energiforsyningen opprettholdes. England, Tyskland og EU er avhengig av energiforsyningen fra Norge og vil aldri akseptere at den forsvinner over natten.

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt slo i 2016 fast at hele åtte norske olje- og gassinstallasjoner var svært dårlig sikret mot terror. Generalløytnanten etterlyste en plan fra forsvaret og politiet på hvordan vi kan beskytte norske anlegg.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

3 comments

  • Arne Lie

    16/09/2022 at 13:51

    En ukjent drone innenfor sikkerhetsonen rundt en oljeinstallasjon er pr definisjon en potensiell trussel mot installasjonen og de som oppholder seg der. Følgelig må operatørene få på plass systemer som tar de ut.
    Tilsvarende ved militære anlegg og militære og sivile flyplasser.
    Landbasert prosessindustri er tilsvarende sårbare og det vi har igjen av oljeraffinerier bør også beskyttes.

    Reply

    • Gerard Rost

      28/09/2022 at 16:58

      Absolutt! Hvordan er det mulig å være så inni granskauen naiv i disse svært alvorlige problemstillinger? Igjen er vi vitne til norsk uvilje mot å ta innover seg helt åpenbare trusler FØR det er for sent.

      Reply

  • Frank Strype

    17/09/2022 at 07:23

    Ukjente droner i Nordsjøen og Ukjent ubåttrafikk i internasjonalt farvann utenfor Norge,

    Like rundt hjørnet i Østersjøen ligger Kaliningrad. Fullstappet med Russisk militærmateriell.

    Nordområdene er viktige for Norge. MEN SI MEG – hvor lett tar man på observasjonene i Nordsjøen ?

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.